ADHD-symptomer og livskvalitet hos voksne – betyr alder og kjønn noe?

Beate Ørbeck | mai 2019 | |

Beate Ørbeck
psykolog, forsker, ph.d.,
Klinikk psykisk helse og avhengighet,
Avdeling for Forskning og utvikling,
Seksjon forskning psykisk
helse barn og ungdom (BUP),
Oslo universitetssykehus HF

Kristin Romvig Øvergaard
lege, forsker, ph.d.,
Klinikk psykisk helse og avhengighet,
Avdeling for Forskning og utvikling,
Seksjon forskning psykisk
helse barn og ungdom (BUP),
Oslo universitetssykehus HF

ADHD er en utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker med uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet, og som forekommer hyppigere hos gutter og menn.1 En metaanalyse har estimert at tilstanden har en forekomst på 2,5 % hos voksne.2 ADHD er assosiert med redusert livskvalitet, både hos ungdom og hos unge- og eldre voksne.3-6 En av studiene (369 deltagere) beskrev relativt lik livskvalitet hos kvinner og menn.6 Historisk har ADHD vært oppfattet som en tilstand med debut i tidlig barnealder (innen barnet er 7 år), men i den siste amerikanske diagnosemanualen (DSM-5) er aldersgrensen hevet til 12 år.1 Mens vanskene med uoppmerksomhet tenderer mot å vedvare inn i voksen alder hos et flertall, er hyperaktivitet hos barn funnet å avta med økende alder.  I senere tid er det blitt et økt fokus på ADHD hos voksne, og det er også stilt spørsmål ved nødvendigheten av å ha debutalder i barndommen.7 Det er imidlertid behov for mer kunnskap om eventuelle endringer i symptombildet hos voksne med alder. Det er heller ikke avklart om det trengs en spesifikk tilnæming for kvinner og menn ved diagnostisering av ADHD hos voksne. Videre bør en etterprøve om det finnes en negativ effekt på livskvalitet også ved lette symptomer på ADHD, slik en studie har rapportert.8 Adult Self-Report Scale (ASRS) ASRS er et anerkjent mål på ADHD. Spørreskjemaet tar utgangspunkt i DSM-kriteriene.1 ASRS brukes både i epidemiologiske og kliniske studier for vurdering av ADHD-symptomer, og som utgangspunkt for en videre diagnostisk vurdering i klinikk. Vi har i vår studie benyttet screeningversjonen (ASRS-6)9 som er nedlastbar via Helsebiblioteket.a  ASRS har seks spørsmål en skal besvare om seg selv – fire som mål på uoppmerksomhet og to som mål på hyperaktivitet/impulsivitet. Alle spørsmålene skal skåres som å forekomme «aldri», «sjelden», «noen ganger», «ofte», eller «veldig ofte» (0-4), noe som gir et spenn i skårene...