Algoritme som forslag til behandling ved Parkinsons sykdom

Algoritme som forslag til behandling ved Parkinsons sykdom

Espen Dietrichs | Jan 2019 | Psykiatri / Neurologi |

Espen Dietrichs
professor, dr.med.,
Nevrologisk avdeling,
Oslo universitetssykehus
og Universitetet i Oslo

De nordiske landene har lenge hatt terapianbefalinger for Parkinsons sykdom, utgitt av henholdsvis Interessegruppen for Parkinsons sykdom i Norge (senere videreført av Referansegruppen for Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser),1 Swedish Movement Disorder Society (SWEMODIS)2 og Danish Movement Disorder Society (DANMODIS).3

Disse tre behandlingsveiledningene var alle konsensusbaserte. Det vil si at de ble utformet av egne, nasjonale ekspertgrupper som ble enige om innholdet i veiledningene, men uten å gjøre en omfattende vurdering av det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingene.

Socialstyrelsen i Sverige og den tyske nevrologforeningen tok for flere år siden initiativ til hver sin grundige, evidensbaserte gjennomgang av litteraturen med tanke på å komme med offisielle nasjonale retningslinjer. Begge disse retningslinjene ble publisert høsten 2016.4,5 De gir en grundig vurdering av det vitenskapelige grunnlaget for alle typer medikamentell parkinson-
behandling.

Det finnes imidlertid en rekke forskjellige behandlingsalternativer som alle har godt dokumentert symptomatisk effekt, og det er gjort få studier som sammenligner effekten av hver av dem. Derfor gir de svenske og tyske behandlingsveiledningene en god oversikt over alle de dokumentert virksomme alternativene, men de gir i mindre grad konkrete forslag til akkurat hvilken behandling man kan eller bør velge i hvert tilfelle.

For å bidra med mer konkrete forslag til hvordan man kan gå frem ved behandling av Parkinsons sykdom, både i tidlig fase og ved valg av avansert behandling i senere faser av sykdommen, har jeg sammen med Per Odin laget behandlingsalgoritmer som kan representere én mulig behandlingsstrategi. Per Odin er professor i nevrologi ved Lunds Universitet i Sverige, og han var inntil nylig også avdelingsoverlege ved nevrologisk avdeling i Bremerhaven i Tyskland. Han var med på å utforme både de svenske og tyske evidensbaserte behandlingsanbefalingene.

Våre forslag til behandlingsalgoritmer ble publisert i Acta Neurologica Scandinavica  i 2017.6 Hele artikkelen med algoritmer og begrunnelse for våre forslag er tilgjengelig som «open access». Den samlede algoritmen for behandlingsstrategi gjennom sykdomsforløpet er også gjengitt her (figur 1). Denne algoritmen bygger på en tidligere algoritme fra de norske terapianbefalingene,1 men er revidert for å være mer «up-to-date» og i overensstemmelse med de nyere evidensbaserte svenske og tyske behandlingsanbefalingene. Artikkelen i Acta Neurologica Scandinavica inneholder også en algoritme som kan brukes ved vurdering av hvilken avansert behandlingsform (dyp hjernestimulering eller pumpebehandling med Duodopa eller apomorfin) som er mest aktuell for hver enkelt pasient med langtkommet Parkinsons sykdom.

KONKLUSJON

Mange forskjellige medikamenter har en dokumentert symptomatisk behandlingseffekt ved Parkinsons sykdom, men det finnes få sammenlignende studier som dokumenterer at noen alternativer er bedre enn andre. Her gjengis en algoritme vi har laget som representerer én mulighet til valg av behandlingsstrategi ved Parkinsons sykdom, helt fra symptomdebut og videre gjennom sykdomsforløpet.

Referanser

1. Referansegruppen for Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser. Revidert terapianbefaling ved Parkinsons sykdom. 6. utgave, 2014. https://helse-stavanger.no/seksjon/NKB/Documents/Nyhetsbulletin/Nyhetsbulletin%202014%20-%20nr.%202.pdf 2. SWEMODIS. Svenska riktlinjer för utredning och behandling av Parkinsons sjukdom. 7th Edition, 2014. http://www.swemodis.se/images/Dokument/Terapird%20Parkinsons%20sjukdom%20version%207%202014.pdf 3. DANMODIS. Parkinsons sygdom. Klinisk vejledning. 2nd Edition, 2011. http://neuro.dk/wordpress/wp-content/uploads/2012/09/Parkinsons_sygdom_Klinisk_Vejledning_2011.pdf 4. Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård vid multipel skleros och Parkinsons sjukdom. Stöd för styrning och ledning. Stockholm, 2016. http://www.socialstyrelsen.se/Lists/Artikelkatalog/Attachments/20392/2016-12-1.pdf 5. Deutsche Gesellschaft für Neurologie. Idiopathisches Parkinson-Syndrom. Leitlinien für Diagnostik und Therapie in der Neurologie. 2016. www.dgn.org/images/red_leitlinien/LL_2016/PDFs_Download/030010_LL_langfassung_ips_2016.pdf 6. Dietrichs E, Odin P. Algorithms for the treatment of motor problems in Parkinson’s disease. Acta Neurol Scand. 2017;136:378-385.