Over hele verden er røyking hovedårsaken til lungekreft. Det er også påvist at gener påvirker risikoen for å utvikle lungekreft. Noen slike funn kommer fra familie- eller tvillingstudier der det er målt hvor stor del av den varierende risikoen for å få lungekreft som kan forklares av genetiske forskjeller mellom mennesker. Det er denne genetiske ...

Astma er en sykdom med flere undergrupper, og de skal behandles forskjellig. Det er dog ikke konsensus om hvordan vi skal definere de enkelte fenotypene. Ut fra et pragmatisk klinisk perspektiv kan fenotypiske trekk brukes i den daglige kliniske behandlingen til mer målrettede behandlinger. De aller fleste astmapasienter kan oppnå en tilfredsstillende behandling med tradisjonell ...

Pulmonal hypertensjon (PH) defineres som et forhøyet middel pulmonalarterietrykk (mPAP ≥25 mmHg) målt ved høyresidig hjertekateterisering – normalt er mPAP 10-20 mmHg. PH deles inn i fem forskjellige grupper: Gruppe I: Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH). Gruppe II: Pulmonal hypertensjon ved venstresidig hjertesykdom. Gruppe III: Pulmonal hypertensjon ved lungesykdom. Gruppe IV: Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon (CTEPH). ...

Prematur fødsel er assosiert med økt risiko for respiratoriske symptomer og nedsatt lungefunksjon.1,2 Hva som er mekanismene for vedvarende lungeproblemer ut over nyfødtperioden, er derimot ikke fastslått. En teori er at det skyldes strukturelle forandringer i lungene forårsaket av prematur fødsel, en annen er at det er en aktiv inflammatorisk tilstand. Økt tendens til luftveisobstruksjon ...

Høy bronkial reaktivitet er vanlig hos kols-pasienter, og det er assosiert med både dårligere prognose og mortalitet. Fram til nå har det imidlertid ikke vært klart om bronkial reaktivitet er en prediktor for kols, eller om det tvert imot er en konsekvens av sykdommen, forårsaket av strukturelle og funksjonelle endringer i luftveiene. Bronkial reaktivitet er ...

Det er nå etablert at inflammasjon spiller en sentral rolle ved utvikling og destabilisering av aterosklerotisk hjertesykdom.1 CANTOS-studien som ble publisert i 2017, viste for første gang at anti-inflammatorisk behandling alene kan redusere fremtidige kardiovaskulære hendelser hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt, uten å påvirke andre etablerte risikofaktorer.2 Hjerteinfarkt er en alvorlig komplikasjon av koronarsykdom med ...

Anstrengelsesutløst pustebesvær er en vanlig symptompresentasjon blant pasienter som henvises til allmennpraktikere, lungeleger, allergologer, øre-nese-hals-leger, kardiologer og spesialister innen idrettsmedisin. Pustebesværet kan ha sin årsak i en rekke tilstander med røtter i dysfunksjon av ulike organsystemer og kan beskrives ulikt av pasienter uavhengig av årsaksforhold.1 Behandling av tilstandene er avhengig av årsaken til symptomene og ...

Primær ciliær dyskinesi (PCD) er en sjelden, heterogen, hovedsakelig recessivt arvet sykdom som forstyrrer motil ciliær-slagfrekvens og -slagmønster. Ciliene kan være enten statiske, kaotiske, hyperkinetiske og stive eller fraværende, avhengig av hvilket gen som er affisert. Ineffektiv ciliærfunksjon fører til dårlig slimmobilisering, kronisk daglig våt hoste, gjentatte akutte øvre og nedre luftveisinfeksjoner, serøs otitt og ...

Astma er den hyppigst forekommende ikke-smittsomme sykdommen blant barn og en av de mest utbredte kroniske sykdommer i verden.1 Grunnet den høye prevalensen foregår det mye forskning på astma. I epidemiologiske studier blir spørreskjema ofte brukt for å samle inn informasjon. Dette er en kostnads-effektiv og lettvint metode sammenlignet med kliniske undersøkelser. Men denne typen ...

Det er antatt at opptil 300 000 personer i Norge har kols, en sykdom som for mange innebærer redusert evne til å utføre de aktiviteter og gjøremål som er nødvendige eller ønskelige.1,2 Medikamenter, røykeslutt, fysioterapi og tverrfaglig rehabilitering som ofte inkluderer ergoterapi, er godt dokumenterte tiltak for å redusere konsekvensene av sykdommen og bedre livskvaliteten.3 ...

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 23 • jun 2017
7. årgang
  • Kolesterolsenkende behandling
  • Diabetes
  • Overvekt hos barn og unge