Screening for atrieflimmer?

Diabetes / Hjerte-Kar, Fastleger | Trygve Berge | 20. mai 2019 kl. 9:37 |

Atrieflimmer er den vanligste arytmien i klinisk praksis, med en forekomst på minst 3 % i den voksne delen av befolkningen.1 I tillegg har en ikke ubetydelig andel av befolkningen ukjent atrieflimmer. Samtidig vet vi at atrieflimmer er en av de viktigste risikofaktorene for hjerneslag. Er screening blant utvalgte deler av befolkningen noe som bør ...

Heterozygot familiær hyperkolesterolemi (FH) er en relativt vanlig genetisk tilstand som arves autosomalt dominant, det vil si at hvis en forelder har FH, så har hvert barn 50 % risiko for å arve den. Hos de fleste (95 %) skyldes FH en mutasjon i LDL-reseptorgenet som fører til redusert opptak av LDL-kolesterol fra blod til ...

Behandlingen av et diabetes fotsår er krevende for den enkelte og for den nærmeste familie, og en utfordring for helsetjenesten. Å få et fotsår er gjerne et uttrykk for et mer komplekst sykdomsbilde og en økt risiko for tidligere død.1  Hensikten med telemedisinsk oppfølging er å teste ut en annen oppfølging som innebærer en forskyvning ...

Mange mennesker med type 2-diabetes opplever store utfordringer når det gjelder egenhåndtering av sykdommen. Slike utfordringer kan være knyttet til symptomer, behandling, psykososiale aspekter, samt det å gjøre livsstilsendringer. I tillegg er det mange som dessverre ikke oppnår anbefalte behandlingsmål.1  Det er derfor et stort behov for utvikling av nye måter å motivere på – ...

Kan kognitiv svekkelse etter hjerneslag forebygges gjennom optimal behandling av modifiserbare kardiovaskulære risikofaktorer? Vi har slått sammen data fra to randomiserte studier, begge der intervensjonen var optimalisering av kjente kardiovaskulære risikofaktorer det første året etter hjerneslag, med mål om å forebygge kognitive svikt. Mange opplever endret evne til å tenke etter et hjerneslag, og nærmere ...

Et stort antall innleggelser i norske sykehus skyldes akutt koronarsykdom. I 2017 ble det i Norsk hjerteinfarktregister rapportert 12 705 tilfeller av hjerteinfarkt hos 12 087 pasienter.1  Tradisjonelt inndeles hjerteinfarkt i NSTEMI, (non-ST-elevation myocardial infarction) og STEMI (ST-elevation myocardial infarction). European Society of Cardiology (ESC) har utarbeidet separate guidelines for NSTEMI og STEMI.2,3 Ved STEMI ...

Over hele verden er røyking hovedårsaken til lungekreft. Det er også påvist at gener påvirker risikoen for å utvikle lungekreft. Noen slike funn kommer fra familie- eller tvillingstudier der det er målt hvor stor del av den varierende risikoen for å få lungekreft som kan forklares av genetiske forskjeller mellom mennesker. Det er denne genetiske ...

Astma er en sykdom med flere undergrupper, og de skal behandles forskjellig. Det er dog ikke konsensus om hvordan vi skal definere de enkelte fenotypene. Ut fra et pragmatisk klinisk perspektiv kan fenotypiske trekk brukes i den daglige kliniske behandlingen til mer målrettede behandlinger. De aller fleste astmapasienter kan oppnå en tilfredsstillende behandling med tradisjonell ...

Pulmonal hypertensjon (PH) defineres som et forhøyet middel pulmonalarterietrykk (mPAP ≥25 mmHg) målt ved høyresidig hjertekateterisering – normalt er mPAP 10-20 mmHg. PH deles inn i fem forskjellige grupper: Gruppe I: Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH). Gruppe II: Pulmonal hypertensjon ved venstresidig hjertesykdom. Gruppe III: Pulmonal hypertensjon ved lungesykdom. Gruppe IV: Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon (CTEPH). ...

Prematur fødsel er assosiert med økt risiko for respiratoriske symptomer og nedsatt lungefunksjon.1,2 Hva som er mekanismene for vedvarende lungeproblemer ut over nyfødtperioden, er derimot ikke fastslått. En teori er at det skyldes strukturelle forandringer i lungene forårsaket av prematur fødsel, en annen er at det er en aktiv inflammatorisk tilstand. Økt tendens til luftveisobstruksjon ...

#Siste magasin

Lungemedisin

Nr. 32 • juni 2019
9. Årgang
  • Lungekreftscreening
  • Pleuraempyem
  • Alvorlig astma