Den hyppigste primære sykdom i myokardiet er hypertrofisk kardiomyopati. Den ble beskrevet for første gang for 60 år siden som en raritet,1 men har etter innførelsen av ekkokardiografien vist seg å være overraskende utbredt.2 Man regner med at opptil 1 av 500 personer i befolkningen kan ha denne sykdommen.  Hypertrofisk kardiomyopati er betinget i genetiske ...

Type 2-diabetes rammer mange og er en stor utfordring for folkehelsen, men vi har manglet oppdaterte representative nasjonale tall på forekomst og behandling. I en ny stor registerstudie fra Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus har vi analysert data fra alle innbyggerne i Norge mellom 30 og 89 år, totalt over 3 millioner mennesker, i perioden 2009-2014.1  ...

Aortastenose er den vanligste ervervede klaffesykdommen og skyldes vanligvis degenerative forandringer på aortaklaffen med påfølgende klaffedysfunksjon. Aortastenose progredierer gradvis, og alvorlig aortastenose har dårlig prognose ubehandlet, spesielt etter at det har oppstått symptomer. Pasienter med nyoppdaget systolisk bilyd bør derfor alltid utredes med ekkokardiografi slik at man tidlig kan påvise aortastenose. Alle pasienter der man ...

Atrieflimmer er den vanligste arytmien i klinisk praksis, med en forekomst på minst 3 % i den voksne delen av befolkningen.1 I tillegg har en ikke ubetydelig andel av befolkningen ukjent atrieflimmer. Samtidig vet vi at atrieflimmer er en av de viktigste risikofaktorene for hjerneslag. Er screening blant utvalgte deler av befolkningen noe som bør ...

Heterozygot familiær hyperkolesterolemi (FH) er en relativt vanlig genetisk tilstand som arves autosomalt dominant, det vil si at hvis en forelder har FH, så har hvert barn 50 % risiko for å arve den. Hos de fleste (95 %) skyldes FH en mutasjon i LDL-reseptorgenet som fører til redusert opptak av LDL-kolesterol fra blod til ...

Innenfor klassisk immunologi heter det at gjentatt eksponering trigger det ervervede immunforsvaret til respons mot antigener. En publikasjon i Frontiers in Immunology1 belyser nå hvilken økt rolle det medfødte immunforsvaret også kan ha i sammenheng med vaksinering, ved å vise at også disse cellene er kapable til å inneha «hukommelse».  Denne studien ble ledet av ...

Behandlingen av et diabetes fotsår er krevende for den enkelte og for den nærmeste familie, og en utfordring for helsetjenesten. Å få et fotsår er gjerne et uttrykk for et mer komplekst sykdomsbilde og en økt risiko for tidligere død.1  Hensikten med telemedisinsk oppfølging er å teste ut en annen oppfølging som innebærer en forskyvning ...

Mange mennesker med type 2-diabetes opplever store utfordringer når det gjelder egenhåndtering av sykdommen. Slike utfordringer kan være knyttet til symptomer, behandling, psykososiale aspekter, samt det å gjøre livsstilsendringer. I tillegg er det mange som dessverre ikke oppnår anbefalte behandlingsmål.1  Det er derfor et stort behov for utvikling av nye måter å motivere på – ...

Kan kognitiv svekkelse etter hjerneslag forebygges gjennom optimal behandling av modifiserbare kardiovaskulære risikofaktorer? Vi har slått sammen data fra to randomiserte studier, begge der intervensjonen var optimalisering av kjente kardiovaskulære risikofaktorer det første året etter hjerneslag, med mål om å forebygge kognitive svikt. Mange opplever endret evne til å tenke etter et hjerneslag, og nærmere ...

Et stort antall innleggelser i norske sykehus skyldes akutt koronarsykdom. I 2017 ble det i Norsk hjerteinfarktregister rapportert 12 705 tilfeller av hjerteinfarkt hos 12 087 pasienter.1  Tradisjonelt inndeles hjerteinfarkt i NSTEMI, (non-ST-elevation myocardial infarction) og STEMI (ST-elevation myocardial infarction). European Society of Cardiology (ESC) har utarbeidet separate guidelines for NSTEMI og STEMI.2,3 Ved STEMI ...

#Siste magasin

FASTLEGER

Nr. 1 • desember 2019
1. Årgang
  • Venøs tromboembolisme ved kreft
  • Type 2-diabetes
  • Hepatitt E-virus