Arvelighet og malign blodsykdom

Viggo Jønsson | Jun 2019 | Onkologi /hematologi |

Viggo Jønsson
professor, overlege, dr.med.,
Avdeling for blodsykdommer
og Institutt for klinisk medisin,
Oslo universitetssykehus

Bjarni á Steig
overlege, cand.med.,
Medisinsk Avdeling,
Færøyenes nasjonale hospital og
Færøyenes genetiske biobank,
Torshavn

Haneef Awan
senioringeniør, M.Sci.,
Universitetets senter
for informasjonsteknologi,
Seksjon for forskningstjenester,
Universitetet i Oslo

Gudrid Andorsdottir
direktør, cand. scient.,
Færøyenes genetiske biobank,
Torshavn

Neil D. Jones
professor emeritus, ph.d.,
Datalogisk Institut,
Københavns Universitet

Geir E. Tjønnfjord
avdelingsleder, professor, overlege, dr.med.,
Avdeling for blodsykdommer
og Institutt for klinisk medisin,
Oslo universitetssykehus

Tom B. Johannesen
nestleder, overlege, dr.med.,
Kreftregisteret,
Oslo

Dette arbeidet1 omfatter 112 familier med ubeslektede foreldre og i alt 301 pasienter med familiær malign blodsykdom (MBS) av både lymfoproliferativ (LPD) og myeloproliferativ (MPD) type, hvor man har sammenlignet med én stor familie fra Færøyene, bestående av beslektede foreldre, med i alt 315 MBS-pasienter. LPD omfatter de lymfoide leukemiene (kronisk og akutt), maligne lymfomer (morbus Hodgkins og non-Hodgkins lymfomer), myelomatose og enkelte andre diagnoser. MPD omfatter særlig de myeloide leukemiene (kronisk og akutt), myelodysplasier, myelofibrose, polycythemia vera og essensiell trombocytose.  Basert på pasientenes stamtavler har vi for hver pasient (proband, P) telt de tilhørende affiserte pårørende (affected relatives, AR) og deres plassering i stamtreet, i henholdsvis maternal eller paternal linje. Kartlegging av stamtre Ved hjelp av «pattern recognition», en biostatistisk teknikk for identifikasjon (gjenkjennelse) av mønstre i store datamengder, ser vi, spesielt ved bruk av såkalte «graphical models», et ganske tydelig bilde i den innbyrdes fordelingen av pasienter med MBS i stamtavlene over tre til fire generasjoner: I familiene med ubeslektede foreldre er kombinasjonen affiserte foreldre-affisert barn den hyppigste genealogiske forekomsten, og kombinasjonen affisert mor-affisert sønn er hyppigst. Dette gjelder både for LPD og for MPD – og for kombinasjoner av disse.  På den andre siden er det i den store familien med konsanguinitet nesten ingen par med affiserte foreldre-affisert barn. Derimot finnes det såkalt oblike forekomster av affisert proband-affisert tante/onkel. Ved å betrakte de færøyske pasientene som én stor familie, er det for hver proband et tilstrekkelig antall affiserte slektninger til å få til en vurdering av deres fordeling i paternal og maternal linje. I det færøyske materialet er kronisk lymfatisk leukemi (CLL) og myelomatose (MM) like hyppige, og de mest alminnelige diagnoseformer av MBS. Akutt myeloblastisk leukemi er den hyppigste typen MPD. Ratio LPD/MPD er 2,5/1. Ratio mann/kvinne er 1,5/1 for både LPD og MPD.  Ved systematisk...