Atrieflimmer – inflammasjon i forkledning?

BestPractice | Jul 2016 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Av Knut Tore Lappegård, professor, overlege, medisinsk avdeling, NLSH Bodø, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø Atrieflimmer (AF) er den hyppigst forekommende av alle vedvarende arytmier. I Sverige er forekomsten beregnet til ca. 3% av befolkningen eldre enn 20 år,1 noe som anslagsvis kan tilsi drøyt 100.000 personer med AF i Norge. Det er videre anslått at antallet voksne med AF i Europa vil fordobles i perioden 2010-2060.2  Forekomsten av AF er med andre ord høy, og er dessuten ventet å stige i årene fremover, blant annet på grunn av en voksende populasjon av eldre. De vanligste risikofaktorene er hypertensjon og hjertesvikt, men også andre forhold, som obstruktiv lungesykdom, hyperthyreose og nylig gjennomgått hjertekirurgi er kjent for å øke risikoen. Atrieflimmer er forbundet med økt risiko for tromboemboliske komplikasjoner, men også med forverring av hjertesvikt. Adekvat antikoagulasjon Den viktigste enkeltfaktoren i behandlingene er adekvat antikoagulasjon der dette er indisert, enten med warfarin med en tilstrebet internasjonal normalisert ratio (INR) på over 2,0 eller med ett av de nyere orale antikoagulantia. Selv om vi i dag kan tilby god medikamentell antiarytmisk behandling til mange, og endog radiofrekvensablasjon med mulig kurativ effekt til en utvalgt gruppe, vil de fleste pasienter erfare residiv etter sin første episode med AF. Tall fra et kanadisk register viser at fem år etter første episode med AF vil 25% av pasientene ha permanent flimmer, og ytterligere 40% vil ha hatt tilbakefall av sin paroxystiske flimmer.3  Tromboemboliske hendelser, og da særlig cerebrale, er den mest fryktede komplikasjonen til AF. Risikoen øker som kjent med økende CHA2DS2-VASc-score, men det er en misforståelse å tro at den er vesentlig forskjellig ved paroxystisk versus persisterende eller permanent flimmer. Denne misforståelsen medfører imidlertid at bruken av antikoagulasjon er sjeldnere i gruppen med paroxystisk AF,4 noe som igjen medfører at en meget...