Bedring som effekt av behandling og som personlig tilhelingserfaring

Anne Marit Mengshoel | Sep 2019 | Dermatologi |

Anne Marit Mengshoel
professor/fysioterapeut,
Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap,
Institutt for helse og samfunn,
Universitetet i Oslo,
og Revmatismesykehuset A/S,
Lillehammer

Pasienter oppsøker helsevesenet for å bli bedre eller for å komme seg igjen ved sykdom og lidelse. Helsepersonellets oppgave er å sørge for at de klarer dette. Selv om dette er en sentral oppgave for helsevesenet, er det ikke entydig hva bedring betyr og hvordan en best kan evaluere hvorvidt bedring oppnås. Spesielt blir dette utfordrende ved kroniske tilstander/sykdommer.  En av grunnene til at jeg har blitt opptatt av dette, er at helsepersonell og forskere er skeptiske når jeg forteller om min forskningsinteresse for pasienter som er blitt friske igjen av fibromyalgi. Det reises spørsmål om de tidligere pasientene overhodet har hatt fibromyalgi, eller om de tilfrisknede bare er i remisjon og egentlig ikke er friske igjen. Spørsmålene stilles ut fra en annen forståelse av sykdom og bedring enn det jeg anvender i mine studier om tilfriskning fra fibromyalgi.  I denne artikkelen vil jeg presentere to ulike syn på bedring og reflektere over hva disse synene betyr for vurdering av hvorvidt pasienter har blitt bedre.  I klinisk praksis kan bedring (i forskningslitteratur omtalt som «recovery») relateres til både innhold og resultat av behandling, til helsepersonells og pasienters erfaringer, forskningsresultater, helsepolitiske prioriteringer, organisatoriske forhold og økonomi.1 Disse aspektene er ikke uavhengige av hverandre, men snarere vevet sammen. Her vil jeg imidlertid konsentrere meg om bedring forstått som nytte for pasienter, dvs. det klinikere er mest opptatt av i sitt arbeid, og som de må evaluere og dokumentere. Bedring som effekt av behandling I helsevesenet handler bedring om at noe skal normaliseres. Det som skal normaliseres, knyttes til hvordan vi forstår sykdom og helse. Den rådende forståelsen av somatisk sykdom er at sykdom ses i lys av patogenese – dvs. biologiske forandringer i kroppen. Sykdom kan derfor påvises gjennom eksempelvis blodprøver og røntgenundersøkelser. Sykdommer klassifiseres og gis navn ut fra kunnskap om...