Behandling av kardiovaskulære risikofaktorer for å forebygge kognitiv svekkelse etter hjerneslag – data fra to randomiserte studier

Hege Ihle-Hansen | Mar 2019 | |

Hege Ihle-Hansen
lege, ph.d.,
Forskningsavdelingen,
Vestre Viken,
Bærum sykehus

Guri Hagberg
lege, ph.d.-stipendiat,
Forskningsavdelingen,
Vestre Viken,
Bærum sykehus

Håkon Ihle-Hansen
lege, ph.d.-stipendiat,
Forskningsavdelingen,
Vestre Viken,
Bærum sykehus

Kan kognitiv svekkelse etter hjerneslag forebygges gjennom optimal behandling av modifiserbare kardiovaskulære risikofaktorer? Vi har slått sammen data fra to randomiserte studier, begge der intervensjonen var optimalisering av kjente kardiovaskulære risikofaktorer det første året etter hjerneslag, med mål om å forebygge kognitive svikt. Mange opplever endret evne til å tenke etter et hjerneslag, og nærmere 60 % oppfyller kriterier for mild kognitiv svikt eller demens.1 I den initiale fasen etter hjerneslaget bedres ofte både fysisk og kognitiv funksjon, men hos rundt en tredjedel av pasientene skjer en gradvis progredierende kognitiv svikt. Mekanismene involvert i denne prosessen er ukjente, men man antar ukjente en kombinasjon av vaskulære og degenerative forandringer. Det pågår nå en større multisenter-studie i Norge, Nor-COAST, som vil kunne gi oss mer kunnskap, se figur 2. Behandling av modifiserbare risikofaktorer gjøres både i primærprofylakse og sekundærprofylakse for å forebygge hjerneslag. Grunnet felles risikofaktorer for karsykdom og demens og vaskulære mekanismer involvert i nevrodegenerative prosesser, kan målrettet kontroll av karrisiko potensielt forebygge kognitiv svikt.2 CAST (Cognition After STroke) randomiserte pasienter med gjennomgått hjerneslag til en multifaktoriell risikofaktorintervensjon med mål om å forebygge kognitiv svikt (figur 1).3 Vi klarte ikke å vise at intens karforebyggende behandling påvirket utviklingen av kognitive vansker etter hjerneslaget. Vi slo sammen data fra to randomiserte kontrollerte studier Resultatene fra de to studiene CAST og ASPIS (Austrian Polyintervention Study to Prevent Cognitive Decline After Ischemic Stroke) ble slått sammen til en samlet dataanalyse på pasientnivå.3-5 I begge studiene ble pasientene randomisert til intervensjon med mål om kardiovaskulær risikokontroll i henhold til datidens gjeldende retningslinjer (tabell 1), eller standard oppfølging. I begge studier var det primære endepunktet endring av kognitiv funksjon fra baseline til ett års oppfølging målt med de nevropsykologiske testene trail making test A og B (TMT A og B) samt 10-ordstest. Testene kartlegger mental...