Behandling av kjempecellearteritt

Lene Kristin Brekke | Mar 2020 | Revmatologi |

Lene Kristin Brekke
overlege, ph.d.-stipendiat,
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR)

SAMMENDRAG Kjempecellearteritt (GCA) er den vanligste av de systemiske vaskulittsykdommene hos voksne. Sykdommmen er fortsatt ufullstendig forstått. Den mest kjente uttrykksformen av GCA er temporalisarteritt, men GCA er mer enn temporalisarteritt. GCA gir varig skade hos mange pasienter og selve behandlingen er ofte årsak til dette. Behandlingsalternativene er begrensede, men økende kunnskap kan gi rom for mer individuelt tilpasset behandling. Kjempecellearteritt, eller GCA (Giant Cell Arteritis), er den vanligste av de systemiske vaskulittsykdommene hos voksne.1,2 Like fullt er det en sykdom hvor både etiologi og patogenese fortsatt er ufullstendig forstått, og der behandlingsalternativene er begrensede utover bruk av kortikosteroider (CS).3-5 Den opprinnelige og fortsatt mest kjente uttrykksformen av GCA er temporalisarteritt. Den ble først beskrevet av Horton og hans medarbeidere i 1934.6 I senere tid er det en økende erkjennelse av at GCA har flere uttrykksformer.7-8 I tillegg til temporalisarteritt inkluderer spekteret av GCA også pasienter med symptombilde dominert av polymyalgia rheumatica (PMR) eller diffuse allmennsymptomer.9  En annen gruppe kan presentere med utelukkende affeksjon av ekstrakranielle kar (aorta og store avgangsgrener). Studier har vist at 15-25 % av GCA-pasienter har klinisk storkarmanifestasjon, men ved bruk av avansert billeddiagnostikk kan over 80 % ha unormale funn i aorta og dens grener.7,10 Den kliniske relevansen av slike subkliniske tilstander er usikker. Begrenset kunnskap om effekten og prognose Hittil validerte klassifikasjonskriterier for GCA har dårlig sensitivitet for tilstandene med ikke-kraniell karaffeksjon.11,12 Den endelige versjonen av nye ACR/EULAR klassifikasjonskriterier lar vente på seg.13 Selv om det er økende oppmerksomhet om potensiell affeksjon av de store kar, er det sparsomt med studier som har vurdert behovet for eller effekten av en differensiert behandlingsstrategi ved ulike uttrykksformer av GCA.14  Fortsatt er det også begrenset kunnskap om prognose ved de ulike kliniske subgrupper. I særdeleshet gjelder dette kraniell versus kombinert kraniell- og storkaraffeksjon. Tross økende fokus på mulig...