Bronkial hyperresponsivitet etter prematur fødsel – systematisk gjennomgang og meta-analyse

Hege Clemm | Feb 2019 | Lungemedisin | Fastleger |

Hege Clemm
overlege, ph.d.,
Barne- og ungdomsklinikken,
Haukeland universitetssykehus,
Bergen, Klinisk institutt 2,
Universitetet i Bergen

Thomas Halvorsen,,
professor, ph.d.,
Barne- og ungdomsklinikken,
Haukeland universitetssykehus,
Bergen, Klinisk institutt 2,
Universitetet i Bergen

Prematur fødsel er assosiert med økt risiko for respiratoriske symptomer og nedsatt lungefunksjon.1,2 Hva som er mekanismene for vedvarende lungeproblemer ut over nyfødtperioden, er derimot ikke fastslått. En teori er at det skyldes strukturelle forandringer i lungene forårsaket av prematur fødsel, en annen er at det er en aktiv inflammatorisk tilstand. Økt tendens til luftveisobstruksjon som respons på ekstern påvirkning kan undersøkes med direkte eller indirekte stimuli og kalles «bronkial hyperresponsivitet» (BHR). Disse metodene blir blant annet brukt for å diagnostisere astma. Det er et metodologisk problem at BHR ikke skiller klart mellom de som har astma og de som ikke har. Det er gjort flere studier på prematurt fødte og BHR, men studiene er ikke entydige med hensyn til forekomst av BHR, ei heller om direkte tester (som benytter direkte påvirkning av glatt muskulatur ved hjelp av histamin eller metakolin) eller indirekte tester (som benytter anstrengelse eller mannitol) gir de samme resultatene.3 En systematisk gjennomgang og meta-analyse ble derfor gjennomført for å undersøke om: • BHR er økt hos de som er født prematurt i forhold til de som er født til termin. • BHR er økt hos de premature som har kronisk lungesykdom etter prematuritet (CLD). • både direkte og indirekte stimuli gir økning i BHR hos de som er født prematurt. Metode Hvorvidt BHR er omtalt i artikkelen blir ofte ikke angitt i tittelen, og for å finne alle artikler ble flere tilnærminger kombinert. Vi søkte hovedsakelig på artikler som rapporterte FEV1 etter prematur fødsel, kombinert med/uten søkeord relater til BHR. I tillegg ble referanselistene til de inkluderte artiklene gjennomgått. Totalt åtte databaser ble brukt i søket; EMBASE, Health Management Information Consortium (HMIC), MEDLINE, Medline in Process, Scopus, OpenSIGLE, CINAHL og Web of Science. Etisk godkjenning var ikke nødvendig. Søket ble gjennomført i desember 2016 og januar...