Bytte til et biosimilar – gevinst og nytte

Johan Fredrik Skomsvoll | mai 2018 | |

Johan Fredrik Skomsvoll
daglig leder, medisinsk rådgiver, lege, ph.d.,
Regionalt senter for
helsetjenesteutvikling,
St.Olavs hospital

Morten Morken
økonomisjef,
Økonomiavdelingen,
St. Olavs hospital

Erik Rødevand
avdelingssjef,
Revmatologisk avdeling,
St. Olavs hospital

Vidar Halsteinli
forsker/helseøkonom, ph.d.,
Regionalt senter for
helsetjenesteutvikling,
St.Olavs Hospital

Effektiv biologisk behandling har blitt implementert i terapiregimer ved ulike inflammatoriske tilstander. Et biosimilar er et medikament som er lik det originale biologiske medikament som allerede har fått markedstillatelse.1 Biosimilars gir like god behandling som originalsubstansen, med samme effekt og bivirkningsprofil. I tillegg gir lavere pris økonomiske effekter i form av reduserte kostnader.2 Å ta i bruk biosimilars skal ikke gå ut over kvalitet, effektivitet og sikkerhet.

Biosimilars, første gang introdusert i 2013, har satt lys på markedskonkurransen og muligheten for at flere pasienter kan få behandling til en lavere pris med samme gode effekt.2 Det har vært spesielt fokus på kronisk immunmedierte inflammatoriske tilstander innen revmatologi, gastroenterologi og dermatologi.

Biosimilar-markedet er nasjonsspesifikt på grunn av ulike lover og regler i forskjellige land. Dette har igjen betydning for anvendelse, kost-nytte-aspektet og budsjettkonsekvenser. Høy biosimilar penetrasjonsrate i Norge, Danmark og Polen tilsier en endring i behandlingspolitikken fra referanseprodukt til biosimilar-produkt.

NOR-SWITCH-studien viste at å bytte fra infliximab (et chimerisk IgG1 antistoff) til biosimilar CT-P13 (godkjent av EMA i 2013 og FDA i 2016) hadde like god effekt og lik bivirkningsprofil som kontinuert behandling med infliximab.3 Dette var en randomisert, non-inferiority, dobbel-blind, fase 4-studie med 52 ukers oppfølging. Primært endepunkt var sykdomsforverring etter 52 ukers oppfølging.

482 pasienter ble randomisert (241 til infliximabgruppen, 241 til CT-P13-gruppen; en pasient ble ekskludert fra full analyse). I denne studien ble 408 pasienter inkludert i per-protokoll-settet (202 i infliximabgruppen og 206 pasienter i CT-P13-gruppen). Følgende sykdomsgrupper var inkludert: 155 (32 %) pasienter hadde Crohns sykdom, 93 (19 %) ulcerøs kolitt, 91 (19 %) spondyolartritt (SpA), 77 (16 %) revmatoid artritt (RA), 30 (6 %) psoriasisartritt (PsA) og 35 (7 %)
hadde kronisk plakkpsoriasis. Det var ikke signifikante forskjeller i sykdomsforverring eller uønskede hendelser/bivirkninger for noen av sykdomsgruppene.

Fra norske helsemyndigheter ble oppstart med CT-P13 vurdert til å gi kostnadsbesparelser på 39 % i 2014 og 69 % i 2015,3 med andre ord betydelige budsjettmessige konsekvenser.

En rekke TNF biosimilar har blitt godkjent eller er under regulatorisk overvåking og gjennomgang og vil sannsynlig bli tilgjengelig for anvendelse i årene som kommer.4 For sykehusene gir det en anledning til å revurdere etablert behandlingspraksis på flere områder – både på medisinsk og økonomisk grunnlag. I det følgende beskrives erfaringer med å endre behandlingspraksis ved St. Olavs hospital med utgangspunkt i Revmatologisk avdeling.

Behandlingsprinsipper ved Revmatologisk avdeling i St. Olavs hospital
Revmatologisk avdeling besluttet å bytte fra original infliximab til biosimilar CT-P13 i 2014, det vil si før resultatene fra NOR-SWITCH forelå. Beslutningen ble tatt med bakgrunn i foreliggende informasjon fra Planetra og Planetas-studiene.5 Byttet var medisinsk og økonomisk motivert. Et visst antall pasienter ble ikke tilbudt bytte, men forespeilet deltakelse i NOR-SWITCH-studien.

Byttet ble tilbudt etter grundig informasjon, betekningstid (et infusjonsintervall) og muntlig samtykke. 51 pasienter med stabil sykdom ble tilbudt å bytte til biosimilar CT-P13 hvorav 28 aksepterte tilbudet. 5 pasienter deltok i NOR-SWITCH.

11 pasienter opplevde forverring av tilstanden og byttet tilbake til original infliximab (Remicade) i løpet av 24 uker eller etter i gjennomsnitt 3,2 infusjoner. Av disse hadde 7 pasienter SpA, 3 PsA og 1 pasient RA. Gjennomsnittlig serumkonsentrasjon på tidspunktet for tilbakebytting var 14,07.

Sykdomsforverrelsen var for 10 pasienter knyttet til subjektiv forverrelse av ryggsmerter eller i perifere ledd. En pasient anga hodepine. Det var ingen alvorlige bivirkninger, infeksjoner, påvisning av kreftsykdom eller MS i gruppen som byttet eller som byttet tilbake. 39 % byttet med andre ord tilbake til original infliximab. Denne andelen er noe høyere enn i NOR-SWITCH-studien (30 %).

Når resultatene fra NOR-SWITCH-studien forelå, førte det til at alle pasienter som brukte original infliximab og ikke hadde gjennomført et bytte, fikk biosimilar CT-P13. 11 pasienter som var byttet tilbake til original infliximab, fortsatte imidlertid med samme behandling.

Økonomiske effekter i ved St. Olavs hospital
I desember 2017 utgjorde biosimilar CT-P13 nær 95 %
av samlet forskrivning av original infliximab pluss biosimilar CT-P13 ved Revmatologisk avdeling. Figuren over viser at bytteprosent har steget gradvis fra om lag 50 % i januar 2015.

Legemiddelkostnaden på årsbasis ved Revmatologisk avdeling var 10,5 millioner NOK i 2017, med en bytteprosent på 90 %. Dersom bytteprosenten hadde vært som i 2016 (80 %), ville kostnaden vært 11,9 millioner. Med andre ord var besparelsen på 1,4 millioner eller 12 %. Sammenlignet med en bytteprosent som i 2015 (68 %), var besparelsen på hele 23 %.

Det er med andre ord betydelige beløp som har blitt frigjort som følge av overgang til biosimilar CT-P13, både for Revmatologisk avdeling og for St. Olavs hospital. Forbruket ved Revmatologisk avdeling utgjorde 47 % av samlet biosimlar CT-P13 pluss original infliximab-forskrivning for sykehuset, og den samlede kostnaden var 20,9 millioner i 2017. Sammenlignet med en biosimilar-andel som i 2015, var besparelsen på nær 10 millioner NOK.

KONKLUSJON

Vitenskapelig dokumentasjon og klinisk erfaring taler for å bytte fra originalprodukt til biosimilar med tanke på samme kliniske effekt, samme bivirkningsprofil og reduserte kostnader. En kostnadseffektiv behandling gir muligheten til å behandle flere pasienter innenfor de bevilgete budsjettmidler ved norske sykehus.

Referanser

1. Dos Reis C, Teixo R, Mendes F et al. Biosimilar medicines – Review. Int J Risk Saf Med 2016 Mar 16;28(1):45-60.  2. Pentek M, Zrubka Z, Gulacsi L. The economic impact of biosimilars on chronic immune-mediated inflammatory diseases. Curr Pharm Des 2017 Nov 29, 3. Jørgensen KK, Olsen IC, Goll GL, et al ; NOR-SWITCH study group. Switching from originator infliximab to biosimilar CT-P13 compared with maintained treatment with originator infliximab (NOR-SWITCH): a 52-week, randomised, double-blind, non-inferiority trial. Lancet 2017 Jun 10;389(10086):2304-2316. 4. Dörner T, Strand V, Cornes P  et al. The changing landscape of biosimilars in rheumatology. Ann Rheum Dis 2016 Jun;75(6):974-982. 5. Becciolini A1, Raimondo MG2, Crotti C et al. A review of the literature analyzing benefits and concerns of infliximab biosimilar CT-P13 for the treatment of rheumatologic diseases: focus on interchangeability. Drug Des Devel Ther 2017 Jun 28;11:1969-1978.