Det har lenge vært kjent at hyppigheten av multippel sklerose (MS) i en befolkning øker med økende breddegrad der befolkningen bor. Videre er spebarn som får MS senere i livet ikke født med jevn hyppighet gjennom året. Nivået av vitamin D hos de fleste mennesker varierer også med året. Dette antyder at nivået under svangerskapet kan være viktig for fosteret. Enkelte undersøkelser har vist at MS-pasienter har dårlig D-vitaminstatus. Noen forskere mener at virusinfeksjoner (Epstein-Barr, herpes, endogent retrovirus, etc.) spiller en rolle, og det er kjent at D-vitamin kan bremse infeksjoner. Dette gjelder influensa, luftveisinfeksjoner, hiv, etc. På bakgrunn av dette har det vært spekulert i om soleksponering av mødre og barn i noen grad kan beskytte barna mot å få MS. Vi skal her gå inn på viktige, publiserte data og se hvilke vitenskapelige holdepunkter vi finner for at soling beskytter. Videre skal vi se litt på mulige mekanismer

Stami (Statens arbeids- og miljøinstitutt) har rapportert at 30 prosent av yrkesrelaterte sykdommer er hudsykdommer.1 Det er i overenstemmelse med tall fra andre land vi kan sammenligne oss med. Kontaktdermatitt er vanlig blant befolkningen i Nord-Europa og er den dominerende yrkesrelaterte hudsykdommen. Håndeksem utgjør i materialet vårt om lag 90 prosent av disse hudsykdommene, hvorav to tredeler er irritativ kontaktdermatitt og en tredel er allergisk kontaktdermatitt. Det er i samsvar med rapporter fra andre land.2,3 Håndeksem kan være invalidiserende og medføre betydelige kostnader for den enkelte pasient og samfunnet gjennom utgifter til behandling, sykmeldinger, omplassering, omskolering, opplæring og informasjon.4 Målet for utredning og behandling er derfor å unngå forverrelse, og i verste fall invalidisering, som medfører en betydelig redusert livskvalitet. Hovedmålet er å unngå at pasientene faller ut av arbeidslivet. I flere studier fra ulike land er det vist at intervensjon er kostnadseffektivt.5 Det er av interesse for samfunnet og

Psoriasis er en kronisk, inflammatorisk hudsykdom. Prevalensen er på rundt 3 prosent i Europa hvorav 80 prosent av pasientene lider av den vanligste formen av psoriasis, kalt plakkpsoriasis.1  Psoriasis betraktes som en multifaktoriell sykdom, og involverer genetisk predisponering, dysregulering av immunsystemet samt miljøpåvirkning. Patogenesen er derfor også kompleks, og består av et samspill mellom et nettverk av cytokiner og forskjellige celler i huden. I epidermis er blant annet T-celler og dendrittiske celler ansvarlige for å opprettholde inflammasjonen som er kjennetegnende for psoriasis. Men også keratinocytter spiller en viktig rolle, da de både er cellene som hyperprolifereres og som utgjør plakket som kjennetegner plakkpsoriasis. I tillegg er de også viktige i rekrutteringen av T-celler og dendrittiske celler til huden.2,3 Anti-TNF-α til behandling av psoriasis En av behandlingsformene av moderat til alvorlig psoriasis er biologisk behandling, som TNF-α-hemmende preparater.4 Hemming av TNF-α er kjent for å ha innvirkning på et bredt spekter

Molekylære hendelser i psoriasishud i tidlig fase etter TNF-α-behandling

Utviklingen innen fotodynamisk behandling (Photodynamic therapy, PDT) strekker seg tilbake lenger enn hundre år – fra laboratorieforskning til klinikk, og fra grunnforskning til anvendt forskning. Professor Johan Moan har vært med i utviklingen av klinisk PDT omtrent fra begynnelsen av 1970-årene.1 De første 20 årene var det mulig å ha full oversikt over det som foregikk, men det er ikke lenger mulig på grunn av teknologiens raske fremskritt. Derfor vil vi her oppsummere kort det vi mener er de viktigste trekkene i utviklingen siden starten rundt år 1900. PDT blir nå brukt på mange felt, først og fremst innen hudmedisin (minst 1,5 millioner behandlinger er utført), men det er praktisk talt de samme prinsippene som går igjen hele veien. Det er mange fagfelter involvert, hvorav fysikk, fysiologi, biologi og farmakologi er blant de viktigste. Det at kombinasjonen av fargestoffer og lys kan gi hudskader er kjent siden faraoenes tid i

Jeg vil anbefale flere norske dermatologer å delta på det årlige arrangementet til AAD, som har et spennende og variert program uansett faglig nivå og interesse. I løpet av fem dager ble det i år gjennomført til sammen hundre fokussesjoner, 150 forum, 70 symposier, 30 kurs (hel eller halv dag) og 20 workshops (fra to til fire timer). Foredragene dekket alt fra basal dermatologi, slik som Structure and Function of the Skin eller Oral signs of Systemic disease, til mer spesialiserte foredrag som Contact allergens of the year. Det var mulig å delta på et kurs i Advanced dermoscopy eller workshop-ene Hands-on lasers, Nailsurgery, for å nevne noe. Alle forelesere er ledende innen sitt fagfelt og har skrevet lærebøker, tallrike artikler og holdt kurs og møter verden over. De fleste er svært hyggelige og tilgjengelige, og det er gode muligheter for å få en kort prat og visittkort for videre

Autoimmune sykdommer er en fellesbetegnelse på inflammatoriske sykdommer der det ikke er identifisert et smittestoff som årsak til inflammasjonen. På bakgrunn av dette er det rimelig å anta at inflammasjonen er rettet mot et eget antigen, et autoantigen, og at sykdommen skyldes svikt i den immunologiske toleransen. De autoimmune sykdommene er vanligvis lokalisert til et organ eller organsystem, og sykdommene er definert ut fra dette. I jakten på årsaksmekanismer ved autoimmune sykdommer vil det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i sykdommenes karakteristiske trekk. Selv om inflammasjonen ved autoimmune sykdommer er lokalisert til et organsystem er det vanligvis bare deler av organet som er rammet. Dette taler imot at autoantigenet er et vevsspesifikt antigen, og mer sannsynlig at det kun er uttrykt i den inflammerte delen av det rammede organet. Det faktum at inflammasjonen er kronisk og avgrenset, som for eksempel flekkene ved psoriasis, taler for en positiv feedback-mekanisme der selve

#Siste magasin

Dermatologi

Nr. 25 • jun 2017
8. årgang
  • Psoriasis
  • Psoriasis artritt
  • Yrkesrelaterte hudsykdommer
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Clinical proof points

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 11:27

Lights and research

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 9:25

Philips Blue Light Control

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 2:45

MEDtalk Plilips Blue Control med Matthias Born

Trends i light treatment

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 6:11

#

Dermatologi

Cato Mørk,

Cato Mørk,
professor, dr.med.

Kåre Steinar Tveit,

Kåre Steinar Tveit,
seksjonsoverlege

Nils-Jørgen Mørk,

Nils-Jørgen Mørk,
seksjonsoverlege