Nobelprisen i medisin 2017 ble gitt til forskere som hadde gjort viktige oppdagelser innen biologiske rytmer. Innen medisinen er slike rytmer viktige på flere felter, helt fra psykiatri til dermatologi. Siden solstrålingen er avgjørende for styringen av slike rytmer, og siden huden er det organet hos mennesker som utsettes mest for sol, er det selvsagt at biorytmene i huden er spesielt viktige. Den circadianske klokken er et primordialt system som regulerer fysiologien i huden. Derfor er dette et fagfelt som er viktig innen dermatologien. Mange biorytmer i huden varierer både med lysforholdene og med tiden på dagen og året. DNA-skader og reparasjon av slike skader, så vel som progresjonen gjennom cellecyklus, varierer i hurtighet og effektivitet med variasjoner i lysforholdene. De første menneskene levde nær ekvator i Afrika i flere millioner år. For noen hundre tusen år siden vandret våre stamforeldre i flere bølger nordover mot våre breddegrader. Ved ekvator

Forstås uro best som prosess? – refleksjoner fra et musikkterapi- prosjekt i barnehagen

I løpet av de siste tiårene har en økning i fedme, allergi og astma blitt observert over hele verden.1,2 Resultater fra studier på eventuelle sammenhenger mellom overvekt/fysisk aktivitet og senere allergi og allergiske sykdommer er inkonsistente.3,4 Målet var å studere om vektrelaterte antropometriske målinger, akselerert vektøkning og fysisk aktivitet ved forskjellige aldre i barndommen var assosiert med atopisk sensibilisering og atopisk sykdom i senere barndom. Deltakere og metode Alle barn født 1993-1995 ved Stavanger Universitetssjukehus (n= 12 804) ble innlemmet i en fødselskohorte. I en studie rundt årtusenskiftet ble denne kohorten brukt som utgangspunkt for en nested case control-studie hvor casene (1/3) var barn eksponert til preeklampsi in utero, og kontrollene (2/3) var ueksponerte barn.5 Denne ble brukt som grunnlag for vår kohorte, med tilgjengelig informasjon om kroppsmasseindeks (KMI = kg/m2) gjennom barndommen opp til 13-årsalder, og i tillegg informasjon om fysisk aktivitet, allergi og allergiske sykdommer. I regresjonsanalysene justerte

En simulering av psoriasispasientenes livsløp viser at behandling av psoriasis kun har en ubetydelig effekt på sjansene for å leve med en partner. I en referanseberegning, med gitte sannsynligheter for effektiv behandling, var andelene kvinnelige pasienter som bodde sammen med en partner, lik 58 % i alder 25-29, 62 % i alder 50-54, og 24 % i alder 75-79. Simuleringsmodellen viser at en fordobling av sannsynligheten for effektiv behandling har nesten ingen effekt på andelene som bodde sammen med en partner. For mannlige pasienter er behandlingseffekten like ubetydelig for andelene som bodde sammen med en partner (rundt 43, 57, og 34 % henholdsvis i aldersgruppene 25-29, 50-54, og 75-79). Bakgrunn Psoriasis er en kronisk tilbakekommende inflammatorisk sykdom som først og fremst påvirker huden. Den kan medføre symptomer som blant andre depresjon og hjerte- og karsykdommer. Psoriasispasienter opplever sosial isolasjon, arbeidsledighet, økonomiske vanskeligheter og samlivsproblemer. Samtidig kan psykososiale funksjonshemminger påvirke sykdomsforløpet

Kronisk spontan urticaria er en mastcelle-drevet hudsykdom karakterisert ved tilbakevendende neller og/eller angioødem i mer enn seks uker. Den estimerte prevalensen av kronisk urticaria i den generelle befolkningen er 1 %. Internasjonale retningslinjer anbefaler en behandlingstrapp for å oppnå symptomkontroll. Den initielle behandlingen er ikke-sederende H1-antihistaminer i vanlig dosering og opptitrering opp til firedobbel dose etter to uker ved manglende symptomkontroll. Dersom høydosebehandling med ikke-sederende H1-antihistaminer ikke har effekt, anbefaler retningslinjene ekstra behandling med montelukast, omalizumab eller ciclosporin. Redusert livskvalitet Pasienter med kronisk urticaria rapporterer om en vesentlig sykdomsbyrde og nedsatt livskvalitet. Sykdomsbyrden hos skandinaviske pasienter med behandlingsrefraktær urticaria har vært uviss, og det har vært lite kunnskap om demografi, sykdomskarakteristika og prevalens av komorbideter hos disse pasientene i Skandinavia. AWARE-studien Dette er en multinasjonal studie som ble designet for å dokumentere hvordan man behandler og følger opp pasienter med kronisk urticaria, som ikke hadde respondert tilstrekkelig på ikke-sederende H1-antihistaminer.

Hidradenitis suppurativa (HS) er en kronisk, inflammatorisk hudsykdom som starter i terminale håfollikler.1 Sykdommen debuterer etter puberteten og er karakterisert ved smertefulle dype follikulære noduli og abscesser hovedsakelig i intertriginøse områder.2 Smertefulle og skjemmende fistler, illeluktende puss-sekresjon og arrdannelse er vanlige komplikasjoner.3 En nylig publisert studie fra Nord-Norge viser at 1,7 % av befolkningen kan være rammet.4 Sykdommen gir betydelig reduksjon i livskvalitet, og mange faller tidlig ut av arbeidslivet.1 Komorbiditet av hidradenitis suppurativa inkluderer også metabolisk syndrom, Crohn, depresjon og tilbaketrukket sosialt liv.1,5 Den kan være utfordrende å behandle og blir ofte undervurdert og feildiagnostisert.1 Bruk av validert skåringssystem for alvorlighetsvurdering er viktig faktor for å takle den kroniske og tilbakevendende hudssykdommen. Behov for validert skåringssystem Et validert og lett-å-bruke skåringssystem for evaluaring av HS alvorlighetsgrad er avgjørende for å fremme evidensbasert klinisk praksis. Siden 1980-tallet har alvorlighetsgraden ved HS blitt vurdert i forhold til Hurleys klassifikasjon. Ulemper med

Presisjonsbegrepet i kirurgisk behandling av kolorektale levermetastaser

Kutant malignt melanom (heretter melanom) er den kreftformen som øker mest i Norge, og i 2016 fikk 2 114 personer denne diagnosen.1 De fleste melanomtilfeller diagnostiseres på et tidlig stadium med god overlevelse. Melanom med spredning er imidlertid vanskelig å behandle, og i 2016 døde 201 menn og 129 kvinner av melanom i Norge.1 Den viktigste risikofaktoren for melanom er ultraviolet (UV) stråling, som forårsaker om lag 85 % av tilfellene.2,3 Andre faktorer som kan modifisere individuell respons på UV-stråling, inkluderer antall føflekker, øye-, hår- og hudfarge, samt hudens sensitivitet for solforbrenning.4 Flere studier har også funnet en sammenheng mellom antropometriske faktorer, som høy kroppsmasseindeks (KMI), kroppsoverflate og høyde og økt risiko for melanom.5,6 Populasjonsbaserte kohortstudier har rapportert at risikoen øker med økende kroppsoverflate og høyde hos begge kjønn, mens en positiv sammenheng med KMI kun er funnet hos menn.6-8 Styrken i disse studiene er store antall melanomtilfeller samt prediagnostiske

#Siste magasin

Dermatologi

NR. 28 • februar 2018
9. Årgang
  • Hudsykdommer
  • Hidradenitis suppurativa
  • Kronisk urtikaria
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Clinical proof points

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 11:27

Lights and research

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 9:25

Philips Blue Light Control

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 2:45

MEDtalk Plilips Blue Control med Matthias Born

Trends i light treatment

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 6:11

#

Dermatologi

Cato Mørk,

Cato Mørk,
professor, dr.med.

Kåre Steinar Tveit,

Kåre Steinar Tveit,
seksjonsoverlege

Nils-Jørgen Mørk,

Nils-Jørgen Mørk,
seksjonsoverlege