ADHD-diagnosen som samfunnsproblem

Inflammation i huden – the silent killer?

Hvis vi indenfor dermatologien og moderne medicinsk forskning generelt skal snakke om et ” buzzword ” anvendt de seneste år, må det være inflammation. Tidligere lærdom forklarede, hvordan inflammationen forsvarede organismen imod sygdomsfremkaldende bakterier, virae og parasitter. Hvis potentielle dødelige mikrober trængte ind i kroppen, ville inflammationen aktiveres midlertidigt, nedkæmpe disse, og efter en kortvarig ophelingsfase normaliseres. Nu ved vi, at hvis inflammationen ikke slukkes igen, men forbliver kronisk aktiveret, er den sundhedsfarlig og kan forårsage nogle af de mest frygtede sygdomme, der forekommer blandt midaldrende og ældre. Kolesterol kan destabiliseres fra koronararterierne og forårsage kardiovaskulære forstyrrelser og akut myokardieinfarkt. Kronisk inflammation kan øge risikoen for udvikling af metabolisk syndrom, nervesygdomme og proliferation af abnorme celler med risiko for udvikling af cancer og så videre. Der går næppe en uge, uden en ny højt citeret publikation omhandlende kronisk inflammations skadelige virkning på kroppen. Desværre ses kronisk inflammation, som bekendt, ved

Er ikke-invasive markører for leverfibrose pålitelige hos afrikanske hepatitt B-pasienter?

Atopisk eksem er en kronisk inflammatorisk hudsygdom, som over de senere årtier er steget markant i forekomst, især i den vestlige verden.1 Atopisk eksem debuterer i omkring halvdelen af tilfældene før et-årsalderen, mens 95% af tilfældene forekommer i løbet af de første fem leveår.2 Sygdommens stigende hyppighed menes at kunne forklares ved et komplekst samspil mellem en individuel genetisk sårbarhed og de omfattende hygiejnemæssige ændringer i vores levevis, som navnlig har fundet sted i sidste halvdel af det 20. århundrede. Man mener at have belæg for, at denne udvikling har medført forandringer i den menneskelige mikroflora (sammensætningen af almindeligt forekommende mikroorganismer på huden og internt, for eksempel i tarmen og luftvejene) i en sådan grad, at det har ledt til en større modtagelighed for atopisk sygdom (astma, atopisk eksem og høfeber).3 Filaggrinhypotesen Atopisk eksem skyldes formentlig et samspil mellem en genetisk eller erhvervet defekt hudbarriere og et ændret immunrespons. En

Det har vært en dramatisk økning i forekomsten av allergiske sykdommer i den vestlige verden gjennom den andre delen av den 20. århundre. Siden redusert eller endret eksponering til kommensale bakterier hos barn kan forandre tarmkoloniseringsmønsteret, og det i sin tur kan påvirke immunsystemsutviklingen, har det blitt foreslått at disse endringene i bakteriell eksponering muligens er blant de største faktorene som bidrar til økningen i allergiske sykdommer i befolkning. Sannelig, flere studier påviste at redusert tarmmikrobiota diversitet er assosiert med økt risiko av atopi utvikling.1,2 Det har også blitt foreslått at det finnes en såkalt ‘window of opportunity’ – en periode når allergiske sykdommer kan potensielt forebygges ved hjelp av modulering av bakteriell tarmkolonisering.3 Atopisk dermatitt (AD) er ofte den første som utvikles i en rekke allergiske tilstander. I The Probiotics in Prevention of Atopy in Children of Trondheim (ProPACT)-studien var det rapportert en 40 % reduksjon av AD blant

Høydepunkter innen lungekreftbehandling på ESMO 2017

Blå nevus er en vanlig, melaninpigmentert hudlesjon som kan være vanskelig klinisk å differensiere fra malignt melanom. De er benigne, men gjør seg gjeldende i klinikken da de av sin pigmenterte natur ofte gir opphav til bekymring hos pasienten. Blå nevi kan deles inn i hovedgruppene alminnelig blå nevus og cellulær blå nevus basert på histologiske kjennetegn og celletetthet, men flere subtyper er beskrevet.1 Skleroserende (desmoplastisk) blå nevus regnes ofte for en subtype av alminnelig blå nevus. Andre varianter, som plakk-type, kombinert, hypomelanotisk/amelanotisk og pigmentert epithelioid melanocytom kan ha trekk fra hele spekteret mellom alminnelig- og cellulær blå nevus og kan derfor subklassifiseres basert på histologiske karakteristikker.2 Til tross for at man har sett malign transformasjon i begge hovedtyper, er dette klinisk relevante inndelinger, da malignitet mye oftere er sett i cellulære lesjoner enn i alminnelige. Når malignitet oppstår i, eller i assosiasjon med, en blå nevus, byr dette på

Kreft med ukjent utgangspunkt (Cancer Unknown Primary; CUP) står for ~ 1 – 5 % av alle krefttilfeller, men har en dårlig prognose på ~ 10-20 % ett-års overlevelse, og i Australia er det den 6. hyppigste årsaken til kreftdød.1-4  I ulike materialer diagnostiseres opptil 40 % av CUP-pasientene med metastase i lymfeknuter, mens de resterende pasientene presenterer metastase i indre organer.5,6 I et stort materiale med CUP viste man at utbredelsen av lymfeknuter korrelerte til overlevelsen, der pasienter som debuterte med inguinale lymfeknuter, hadde en median overlevelse på 18 måneder mens de med intraabdominale hadde bare 4 måneder.7 Det viser seg at CUP er en meget heterogen entitet hvor histopatologisk undersøkelse, immunhistokjemisk og molekylær profilering av svulsten kan være nødvendig for å forbedre behandling og overlevelse for denne gruppen pasienter. Her viser vi sykehistorien til en kvinne med rasktvoksende tumor i venstre inguinalområde, som har gitt oss en leksjon

Høydepunkter innen gynekologisk kreft fra ASCO 2017

Norge er et av landene i verden med høyest insidens av føflekkreft (malignt melanom), og antall tilfeller har åttedoblet seg siden oppstarten av Kreftregisteret i 1952. I dag er det ca. 2 000 nye tilfeller av malignt melanom i året, noe som gjør det til den åttende mest vanlige kreftformen hos både menn og kvinner.1 Oppdager man den ondartede føflekken tidlig, er overlevelsesraten høy, men med en gang kreften sprer seg synker overlevelsen drastisk, med en fem- årsoverlevelse på rundt 10-20 %. Det har vært et stort skifte i behandlingen av malignt melanom de siste årene med oppdagelsen av BRAF-mutasjonen, tilstede hos halvparten av pasientene, og dernest innføringen av B-Raf-inhibitorer i klinikken.2,3 B-Raf-proteinet er en komponent i signalveien kalt MAP-kinasen (MAPK; mitogen-activated protein kinase) som fører til økt cellevekst. Dessverre opplever så godt som alle pasientene som responderer på B-Raf-inhibitorene, tilbakefall innen ett år. Årsaken til dette er at de

#Siste magasin

Dermatologi

NR. 27 • desember 2017
8. Årgang
  • Plakkpsoriasis
  • Håndeksem
  • Psoriasisartritt
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Clinical proof points

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 11:27

Lights and research

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 9:25

Philips Blue Light Control

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 2:45

MEDtalk Plilips Blue Control med Matthias Born

Trends i light treatment

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 6:11

#

Dermatologi

Cato Mørk,

Cato Mørk,
professor, dr.med.

Kåre Steinar Tveit,

Kåre Steinar Tveit,
seksjonsoverlege

Nils-Jørgen Mørk,

Nils-Jørgen Mørk,
seksjonsoverlege