SGLT2-hemmere er en gruppe medikamenter til behandling av diabetes type 2, som reduserer blodsukkeret ved å øke utskillelsen av glukose i urinen. Det finnes en rekke ulike medikamenter i klassen, i Norge har vi dapagliflozin (siden 2013) og empagliflozin (siden 2015). Tall fra Reseptregisteret viser at det i 2016 var vel 14 000 pasienter som fikk forskrevet et slikt medikament i vårt land, og bruken er sterkt økende. Det skyldes blant annet at medikamentene kan se ut til å ha positive helseeffekter ut over å senke blodsukkeret. Jeg vil i denne artikkelen gi en oversikt over effektene av SGLT2-hemmere på hjerte-/karsykdom ved diabetes, basert på nyere litteratur. EMPA-REG Outcome-studien Publiseringen av denne studien i 2015 vakte betydelig oppmerksomhet og blir av mange betegnet som et paradigmeskifte i behandlingen av diabetes type 2.1 Det var første gang behandling med et blodsukkersenkende medikament viste overbevisende reduksjon av hjerte-/karhendelser i en prospektiv, randomisert

Trombose og kreft - hva kan genene fortelle oss?

Etter spredning er det tromboser som tar livet av flest kreftpasienter.1 Kliniske faktorer som operasjon, behandling og immobilitet øker risikoen for koagulasjonsaktivering og trombedannelse, men også selve kreften spiller en rolle i å fremme et protrombotisk miljø. Det eksisterer tilsynelatende et gjensidig forhold mellom tumoren og vertens hemostasesystem, hvor kreftcellene fremmer og aktiverer koagulasjon mens hemostasesystemet stimulerer til vekst og spredning av kreftcellene.2 Koagulasjonsaktivatoren tissue factor (TF) spiller en viktig rolle i etableringen av dette protrombotiske miljøet og er oppregulert i de fleste kreftceller.3,4 Den setter i gang en kaskade av proteolytisk aktivering av ulike koagulasjonsfaktorer i blodet, som resulterer i dannelsen av trombin og fibrintråder som, sammen med blodceller, utgjør tromben. Tissue factor pathway inhibitor (TFPI) er en essensiell hemmer av TF og trombedannelse. Den binder TF direkte og hemmer videre aktivering av koagulasjonsfaktorene. Dette har gjort den til et spennende molekyl å studere i forbindelse med kreft, ettersom

Hjerteinfarkt og risiko for kreft

Hjerteinfarkt og kreft er de vanligste årsakene til sykelighet og død i verden.1,2 Til tross for at de deler flere viktige risikofaktorer som røyking,3 overvekt4,5 og lav fysisk aktivitet,6 finnes det få studier som har sett på sammenhengen mellom dem. To registerbaserte studier har tidligere vist at pasienter med hjerteinfarkt har en beskjeden 5-8 prosent økt risiko for kreft.7,8 Disse studiene manglet imidlertid viktig informasjon om mulige konfunderende variabler, slik som kroppsmasseindeks (KMI) og røyking. I tillegg var ikke hjerteinfarkt- eller kreftdiagnosene i pasientregistrene validert. Mulige felles patogenese Det er økende bevis for at hjerteinfarkt og kreft deler noen av de samme molekylære sykdomsmekanismene.9,10 I tillegg er kronisk inflammasjon viktig både for utviklingen av kreft og aterosklerose.11,12 Den mulige felles patogenesen kan forklare at acetylsalisylsyre i tillegg til å redusere død ved koronarsykdom, også har vist å redusere både insidens og mortalitet av flere krefttyper, særlig kolorektalkreft.13-15 Studiepopulasjon Vi undersøkte

Nytt om SGLT2-hemmere og hjertesykdom
Lav adiponektin er assosiert med diastolisk dysfunksjon hos kvinner

Diastolisk dysfunksjon er en tilstand der hjertet relakserer unormalt, er stivt eller har anormal fylling, og det vurderes vanligvis ved hjelp av ekkokardiografi. I de nyeste retningslinjene fra European Heart Association er diastolisk dysfunksjon, hypertrofi av venstre ventrikkel (VV) eller forstørret venstre atrium (VA) en forutsetning for diagnosen hjertesvikt med preservert ejeksjonsfraksjon (HFpEF).1 Det er et klinisk syndrom der symptomer er med eller uten funn som ved hjertesvikt, men med normal eller bare lett nedsatt ejeksjonsfraksjon.1  I industrialiserte land har hjertesvikt en prevalens på omtrent 1-2 prosent, og den er over 10 prosent hos personer over 70 år.1 Omtrent halvparten av alle med hjertesvikt har HFpEF.2 I en europeisk studie medførte akutt HFpEF en årlig mortalitetsrate på 13,4 prosent, og ved kronisk, stabil HFpEF var den på 5,9 prosent.3 Til tross for at HFpEF er et økende helseproblem i vår del av verden, er forståelsen for lidelsen svært mangelfull, og

Kommunikasjon med mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner er en integrert og akseptert del av menneskers daglige liv i hele verden. Smarttelefontjenester kan gjøre helsevesenet mer tilgjengelig for pasientene, spesielt for de som bor i avsidesliggende områder eller som er bundet til hjemmet.1 Smarttelefoner kan også fungere som et verktøy som leverer informasjon om vaner knyttet til helse, som bidrar til å bedre helse og forebygge sykdommer.2 Anvendelsen av internett i helsesektoren øker, og stadig fler får helseinformasjonen derfra selv om den oftest ikke er kvalitetssikret.3 Studiene som er beskrevet i denne artikkelen bidrar til denne utviklingen ved å undersøke en ny type nettbasert intervensjon i tre ulike grupper av pasienter med kronisk sykdom.4 Kroniske sykdommer er  årsak til 63 prosent av alle dødsfall og representerer 43 prosent av den globale sykdomsbyrden på verdensbasis.5 Enkle og gjennomførbare intervensjoner som har en positiv effekt på mestring av kroniske tilstander er nødvendig. Behandlingen av

«Folkemedisinen som kan gi deg hukommelsessvikt: – Blir framstilt som helt ufarlig» var tittelen på en av Dagbladets mest leste avisartikler i 2016. Det var statiner som ble omtalt, og dette er et eksempel på tragisk fryktspredning og feilinformasjon til allmennheten. I denne artikkelen gir vi en kort oppsummering av de viktigste nyhetene og fakta om kolesterolsenkende behandling blant jungelen av meninger i media og på internett. Statiner fortsatt best Statiner er svært godt dokumentert både i forhold til effekt på hjerte- og karsykdom og i forhold til bivirkninger. For hver 1 mmol/l LDL-kolesterolet senkes reduseres risiko for hjerte- og karsykdom med en femtedel.1 I kliniske studier er det ingen forskjell i forekomsten av subjektive bivirkninger mellom statin- og placebogrupper. Hovedutfordringene i klinisk hverdag er å skille mellom vanlige kroppslige plager som forekommer hos statinbrukere (uten at det skyldes statin), og de få som har reelle statininduserte bivirkninger.2 Objektivt registreres

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 23 • jun 2017
7. årgang
  • Kolesterolsenkende behandling
  • Diabetes
  • Overvekt hos barn og unge
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Kristian Furusteh BestPractice

Insuliner og kombinasjonsbehandling

Speaker: Kristian Furuseth

Spilletid: 18:57

Trond Jenssen BestPractice utdannelse

Nyresykdom ved diabetes

Speaker: Trond G. Jenssen

Spilletid: 15:40

Trond G. Jenssen BestPractice webinar

Blodsukkersenkende medikamentell behandling ved diabetes type...

Speaker: Trond G. Jenssen

Spilletid: 18:17

#

Diabetes / Hjerte-Kar

Eivind Berge,

Eivind Berge,
overlege, dr.med.

Kristian Furuseth,

Kristian Furuseth,
spesialist i
allmennmedisin

Kåre Inge Birkeland,

Kåre Inge Birkeland,
avdelingsoverlege

Lars Gullestad,

Lars Gullestad,
professor, overlege

Terje Risanger,

Terje Risanger,
spesialist i
allmennmedisin

Tonje Amb Aksnes,

Tonje Amb Aksnes,
overlege, ph.d.

Tor Ole Klemsdal,

Tor Ole Klemsdal,
avdelingsoverlege,
M.D., ph.d.

Trond Geir Jenssen,

Trond Geir Jenssen,
professor, overlege, dr.med.