Antall dagligrøykere i Norge har sunket betydelig de siste tiårene, men fortsatt er røyking en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Røykeslutt reduserer raskt den økte risikoen. Røyking øker også insulinresistens, risiko for diabetes type 2 og metabolsk syndrom, men det er mer uklart hva som skjer med denne risikoen etter røykeslutt fordi røykeslutt ofte medfører vektøkning.1,2 Noen som slutter å røyke går mye opp i vekt, og vektøkningen øker med høyere BMI i utgangspunktet.3 Vektøkningen kan på ingen måte oppveie fordelene ved å slutte å røyke, men frykt for å gå opp i vekt kan hindre sluttforsøk, vektøkning kan føre til tilbakefall og kan kanskje redusere noe av gevinsten ved røykeslutt.2 Diett i forbindelse med røykeslutt er omdiskutert fordi appetitt og nikotin deler noen av de samme signalbanene i hjernen, og det kan være krevende å gjøre flere livsstilsendringer samtidig.2 Imidlertid er det alltid vanskelig å gå ned igjen i vekt hvis man først har gått opp. Ved Seksjon for preventiv kardiologi, OUS, gjorde vi et randomisert klinisk forsøk der kvinner og menn med BMI 25-40 kg/m² som røykte minst 10 sigaretter daglig, fikk vareniklin (Champix – en partiell nikotinreseptor agonist) sammen med råd og støtte til røykeslutt. Deltakerne ble randomisert til én av to kalorireduserte dietter, én med mindre karbohydrater og mer protein eller én lavfett-diett. Alle ble veiledet og fulgt opp av erfarne ernæringsfysiologer. Tidligere forskning har gitt holdepunkt for at en høy andel protein kan gi økt metthet og mindre sug,4 men det er også studier

Er det lurt å være i fysisk aktivitet etter matinntak for å redusere blodsukkeret?

Selv om risikofaktorer for hjerneslag og koronar hjertesykdom hos friske personer til en viss grad overlapper, er risikofaktorer for hjerneslag i mindre grad kjent. Denne artikkelen er basert på en nylig publisert originalartikkel fra gruppen Oslo Ischemia Study (link: Hva vet vi fra før om risikofaktorer for hjerte-/karsykdom hos friske personer? Fra tidligere er det godt dokumentert at høyt hvileblodtrykk gir økt risiko for hjerneslag, særlig hemorragisk hjerneslag,1 og denne assosiasjonen er sterkere enn for koronar hjertesykdom.2 Motsatt ser kolesterol ut til å ha en svakere assosiasjon med hemorragisk slag – faktisk peker flere studier på en invers sammenheng mellom totalkolesterol og hemorragisk hjerneslag.(1) Andre klassiske risikofaktorer som røyking, dårlig fysisk form og overvekt er i flere studier vist å predikere både koronarsykdom og hjerneslag.3-6 Hva med variabler målt under fysisk belastning? I tillegg til å undersøke betydningen av klassiske risikofaktorer ønsket vi å se på betydningen av utradisjonelle, men potensielle

Hypertensjon er vanlig, og forekomsten øker med alderen. Venstre ventrikkelhypertrofi (LVH) er, sammen med arterieskade og mikroalbuminuri, tegn på endeorganskade ved hypertensjon og en viktig prognostisk faktor. Hos 35-40 % av pasienter med hypertensjon påvises det LVH ved ekkokardiografi.1 I de europeiske retningslinjenee for utredning og behandling av hypertensjon er ekkokardiografisk påvisning av LVH viktig i valg av behandlingsstrategi ved hypertensjon. Dersom man påviser endeorganskade som LVH, vil det være indikasjon for oppstart av medikamentell antihypertensiv behandling på lavere blodtrykksnivå.2 Regresjon av ekkokardiografisk LVH regnes som et tegn på god blodtrykksbehandling og er også vist å være assosiert med risikoreduksjon hos hypertonikere.3 LVH og LVH-regresjon ved ekkokardiografi Ekkokardiografi brukes til å påvise LVH. Ved å måle tykkelsen av interventrikulær septum (IVS) og bakre vegg (PWT), samt venstre ventrikkels indre diameter i ende-diastole (LVID) på et parastenalt langaksebilde, kan man beregne venstre ventrikkels masse (LVM) ved hjelp av Devereux´s formel (figur 1).4 LVM må indekseres for kroppsstørrelsen, fortrinnsvis for høyden i 2,7 (dersom man indekserer for kroppsoverflaten (bsa), må man være klar over at dette kan føre til underestimering av risiko hos pasienter med overvekt).5 Det er kjønnsforskjeller i LVMi, og de prognostisk validerte «cut-off»-verdier for LVH er: >46,7 g/m2.7 for

Bruk av orale antikoagulanter ved atrieflimmer 2010-2015

Warfarin var lenge eneste tilgjengelige orale antikoagulant for slagprofylakse ved atrieflimmer. De siste årene har flere direkte virkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) blitt godkjent for non-valvulær atrieflimmer. I 2011 fikk dabigatran (Pradaxa®) og rivaroxaban (Xarelto®) markedsføringstillatelse for denne indikasjonen, i 2012 apixaban (Eliquis®), og i 2016 kom edoxaban (Lixiana®) på det norske markedet. I en studie publisert i European Journal of Clinical Pharmacology har vi sett nærmere på bruken av warfarin, dabigatran, rivaroxaban og apixaban ved atrieflimmer i Norge mellom 2010 og 2015.1 Fra Reseptregisteret fikk vi data om alle resepter for oral antikoagulasjon som ble hentet ut i Norge i perioden, sammen med blant annet kjønn, alder og pseudonymert fødselsnummer. Vi brukte refusjonskode for atrieflimmer/-flutter som indikasjon. Insident/ny bruk ble antatt om personen ikke hadde hentet ut oral antikoagulasjon på minst ett år. 129 285 personer hentet ut warfarin, dabigatran, rivaroxaban eller apixaban for atrieflimmer minst én gang i oppfølgingstiden. Vi

En rekke studier har vist at fysisk aktivitet rett etter karbohydratinntak gir en betydelig reduksjon i den postprandiale blodsukkerstigningen som ellers ville ha funnet sted etter måltidet.1-3 Selv svært lett aktivitet, slik som å gå i rolig tempo, har denne effekten,4-7 og studier som har sammenlignet aktivitet før og etter matinntak, har funnet at aktivitet etter har klart størst akutt effekt på blodsukkernivået.8-10 Felles for alle disse studiene er at de kun ser på den akutte effekten av en økt med fysisk aktivitet. Langtids- effekten av regelmessig aktivitet rett etter matinntak har derimot aldri blitt undersøkt. Basert på alle akuttstudiene på området har det allikevel blitt anbefalt at fysisk aktivitet bør gjennomføres i etterkant av matinntak dersom hensikten med aktiviteten er å forbedre blodsukkeret.11 På grunnlag av dette ønsket vi å teste om daglig fysisk aktivitet rett etter matinntak faktisk kan bedre blodsukkeret hos personer med diabetes eller høy risiko

Er det lurt å være i fysisk aktivitet etter matinntak for å redusere blodsukkeret?

Svangerskapsdiabetes (GDM) defineres som glukoseintoleranse som først gjør seg kjent i svangerskapet. GDM blir diagnostisert i uke 24-28 og påvirker både mor og barn. Barnet er gjerne større ved fødselen, og det er en viss økt risiko for fødselskomplikasjoner av den grunn. I tillegg ser det ut til at GDM kan gi metabolske følger hos barnet med økt risiko for diabetes type 2 (T2D) og kardiovaskulær sykdom senere i livet.1,2 For kvinnen er det også økt risiko for utvikling av diabetes etter fødselen. Kanskje så mye som 50 % av kvinnene som har hatt GDM-diagnose, utvikler T2D i løpet av 5-10 år.3,4 Trolig er den genetiske påvirkningen for GDM og T2D lignende, men det finnes mindre robuste beviser for genetikk ved GDM sammenlignet med T2D.5,6 Selv om mange gener er identifisert for T2D,7 kan disse kun forklare en liten del av arveligheten, og trolig er miljøpåvirkninger svært viktig. Vi har

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

NR. 25 • desember 2017
7. Årgang
  • Atrieflimmer
  • Akutt hjerteinfarkt (STEMI)
  • Diabetes fotsår
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Innvandrer og diabetes

Speaker: Tone Victoria Telle Hjellset

Spilletid: 11:39

Kristian Furusteh BestPractice

Insuliner og kombinasjonsbehandling

Speaker: Kristian Furuseth

Spilletid: 18:57

Trond Jenssen BestPractice utdannelse

Nyresykdom ved diabetes

Speaker: Trond G. Jenssen

Spilletid: 15:40

#

Diabetes / Hjerte-Kar

Eivind Berge,

Eivind Berge,
overlege, dr.med.

Kristian Furuseth,

Kristian Furuseth,
spesialist i
allmennmedisin

Kåre Inge Birkeland,

Kåre Inge Birkeland,
professor of Internal Medicine/Senior physician

Lars Gullestad,

Lars Gullestad,
professor, overlege

Terje Risanger,

Terje Risanger,
spesialist i
allmennmedisin

Tonje Amb Aksnes,

Tonje Amb Aksnes,
overlege, ph.d.

Tor Ole Klemsdal,

Tor Ole Klemsdal,
avdelingsoverlege,
M.D., ph.d.

Trond Geir Jenssen,

Trond Geir Jenssen,
professor, overlege, dr.med.