Kommunikasjon med mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner er en integrert og akseptert del av menneskers daglige liv i hele verden. Smarttelefontjenester kan gjøre helsevesenet mer tilgjengelig for pasientene, spesielt for de som bor i avsidesliggende områder eller som er bundet til hjemmet.1 Smarttelefoner kan også fungere som et verktøy som leverer informasjon om vaner knyttet til helse, som bidrar til å bedre helse og forebygge sykdommer.2 Anvendelsen av internett i helsesektoren øker, og stadig fler får helseinformasjonen derfra selv om den oftest ikke er kvalitetssikret.3 Studiene som er beskrevet i denne artikkelen bidrar til denne utviklingen ved å undersøke en ny type nettbasert intervensjon i tre ulike grupper av pasienter med kronisk sykdom.4 Kroniske sykdommer er  årsak til 63 prosent av alle dødsfall og representerer 43 prosent av den globale sykdomsbyrden på verdensbasis.5 Enkle og gjennomførbare intervensjoner som har en positiv effekt på mestring av kroniske tilstander er nødvendig. Behandlingen av

«Folkemedisinen som kan gi deg hukommelsessvikt: – Blir framstilt som helt ufarlig» var tittelen på en av Dagbladets mest leste avisartikler i 2016. Det var statiner som ble omtalt, og dette er et eksempel på tragisk fryktspredning og feilinformasjon til allmennheten. I denne artikkelen gir vi en kort oppsummering av de viktigste nyhetene og fakta om kolesterolsenkende behandling blant jungelen av meninger i media og på internett. Statiner fortsatt best Statiner er svært godt dokumentert både i forhold til effekt på hjerte- og karsykdom og i forhold til bivirkninger. For hver 1 mmol/l LDL-kolesterolet senkes reduseres risiko for hjerte- og karsykdom med en femtedel.1 I kliniske studier er det ingen forskjell i forekomsten av subjektive bivirkninger mellom statin- og placebogrupper. Hovedutfordringene i klinisk hverdag er å skille mellom vanlige kroppslige plager som forekommer hos statinbrukere (uten at det skyldes statin), og de få som har reelle statininduserte bivirkninger.2 Objektivt registreres

Overvekt og fedme er forbundet med en økt risiko for kardiovaskulær sykdom og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon definerer normalvekt som en kroppsmasseindeks (BMI) mellom 18,5 og 24,9 kg/m2. Overvekt defineres som BMI mellom 25,0 og 29,9 kg/m2, mens fedme defineres som BMI på 30 kg/m2 eller mer. Imidlertid er det mange studier som viser at personer med ulike kroniske sykdommer, slik som koronar hjertesykdom, hjertesvikt, diabetes type 2 og kronisk nyresvikt, har en bedre prognose hvis de har en BMI over normalområdet. Dette blir gjerne omtalt som et fedmeparadoks (the obesity paradox). Hos personer med koronar hjertesykdom viser metaanalyser1,2 at både de med overvekt og de med fedme har omtrent 20 prosent redusert mortalitet sammenlignet med de som er normalvektige. I den nyeste av disse to metaanalysene var gjennomsnittlig oppfølgingstid i studiene som inngikk litt over tre år. Når de videre undersøkte assosiasjonen mellom BMI og overlevelse i de

hjertesvikt, diabetes

Diabetes hos eldre

Diabetes type 2 ble tidligere med rette kalt aldersdiabetes. Insidensen av sykdommen har i mange år økt hos både yngre og eldre. Økningen i antallet eldre med diabetes skyldes stigende kroppsvekt, mindre fysisk aktivitet, økende livslengde samt at personer med diabetes lever lengre med sykdommen. Mange diabetesrelevante helseutfordringer blir vanligere og forsterkes med økende alder. Eksempler på slike er komorbiditet, polyfarmasi, kognitiv svikt, skrøpelighet og vekttap. Vi skal i denne artikkelen drøfte utfordringene ved behandling av diabetes hos eldre. Hypo- og hyperglykemi Hypoglykemi er først og fremst en bivirkning av de antidiabetiske medisingruppene insulin, sulfonylurea og glinider. Lavt blodsukker hos eldre kan ha svært alvorlige følger som hjerteinfarkt, hjerneslag, fall og beinbrudd. Hos eldre utløses kognitiv svekkelse og følingssymptom ofte på samme blodsukkernivå. I tillegg er følingssymptomenes intensitet generelt svakere hos eldre enn hos yngre. Disse forholdene gjør at eldre ofte ikke oppfatter at blodsukkeret er lavt. Studier viser at

Andelen innvandrere er økende både i Norge og Europa. Forskningen min har i all hovedsak fokusert på forebyggingen av diabetes type 2 hos pakistanske innvandrerkvinner. Jeg har gjort meg mange erfaringer, og har mye data på hva som kan bidra til en atferdsendring.1-3 Meg bekjent er det ingen forskjell på hva som «virker» når det kommer til god kommunikasjon og mestring, med tanke på atferdsendring, hos pasienter med ulik etnisk opprinnelse.4 Gode, hensiktsmessige mestringsstrategier og god kommunikasjon er helsefremmende og sykdomsforebyggende for alle.3,5 I denne artikkelen skal jeg prøve å gjøre rede for hvorfor mestring virker positivt på helsen vår. Jeg vil se på en mulig forklaring på hvorfor mennesker «velger» ulike mestringsstrategier, og til slutt se på hvordan god kommunikasjon kan gjøre mennesker/pasienter til den beste versjonen av seg selv. For at vi mennesker skal være bærekraftige i eget liv, er vi avhengig av psykososiale determinanter som verdighet, handlingsrom

man in bed

Det er godt kjent at levevaner er relatert til dødelighet på befolkningsnivå.1-3 Ikke-røyking, et høyt nivå av fysisk aktivitet, normal kroppsvekt og sunt kosthold predikerer en lang levetid. Hvis livsstil blir målt som en sum av disse faktorene har individene med færrest av dem tre til fire ganger så høy dødelighet som de med flest sunne vaner.3-5 Gunstige endringer i livsstil kan redusere risikoen for folkesykdommer. Likevel er mulighetene til å forebygge en tidlig død ved å endre til en mer gunstig livsstil i voksen alder lite kjent. Vi testet sammenhengen mellom livsstilsendringer og dødelighet i en populasjonsbasert kohort av norske middelaldrende menn og kvinner gjennom tolv år.6 Metode Vi inviterte 7000 individer i alderen 50-54 år bosatt i Oslo og Telemark som deltagere i år 2001. Disse var tilfeldig trukket fra Folkeregisteret som kontrollpersoner i en studie om screening mot tarmkreft (NORCCAP-studie7) og fikk ingen intervensjon. Deltagerne fylte ut

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 23 • jun 2017
7. årgang
  • Kolesterolsenkende behandling
  • Diabetes
  • Overvekt hos barn og unge
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Kristian Furusteh BestPractice

Insuliner og kombinasjonsbehandling

Speaker: Kristian Furuseth

Spilletid: 18:57

Trond Jenssen BestPractice utdannelse

Nyresykdom ved diabetes

Speaker: Trond G. Jenssen

Spilletid: 15:40

Trond G. Jenssen BestPractice webinar

Blodsukkersenkende medikamentell behandling ved diabetes type...

Speaker: Trond G. Jenssen

Spilletid: 18:17

#

Diabetes / Hjerte-Kar

Eivind Berge,

Eivind Berge,
overlege, dr.med.

Kristian Furuseth,

Kristian Furuseth,
spesialist i
allmennmedisin

Kåre Inge Birkeland,

Kåre Inge Birkeland,
avdelingsoverlege

Lars Gullestad,

Lars Gullestad,
professor, overlege

Terje Risanger,

Terje Risanger,
spesialist i
allmennmedisin

Tonje Amb Aksnes,

Tonje Amb Aksnes,
overlege, ph.d.

Tor Ole Klemsdal,

Tor Ole Klemsdal,
avdelingsoverlege,
M.D., ph.d.

Trond Geir Jenssen,

Trond Geir Jenssen,
professor, overlege, dr.med.