En arbeidsgruppe utgått fra ”The European Network on Drug Allergy” og ”Drug Allergy Interest Group” innen ”The European Academy of Allergy and Clinical Immunology” (EAACI/ENDA) anbefaler felles europeiske rutiner for dokumentasjon av medikamentallergier. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag og retningslinjer for et «Medikamentallergipass» og et «Medikamentallergi problemkort» som pasienten alltid bør ha med seg. Medikamentallergipasset skal angi kortfattet hvilke medikamenter pasienten reagerer allergisk på, hvilke type reaksjoner og symptomer som utløses, eventuelle kryssreaksjoner og alternative medikament som trygt kan brukes. Flere land har tatt i bruk slik dokumentasjon. Undertegnede som var norsk representant i arbeidsgruppen, er bedt om å gjengi på norsk hovedinnholdet i artikkelen «Drug allergy passport and other documentation for patients with drug hypersensitivity – An ENDA/EAACI Drug Allergy Interest Group Position Paper», som ble publisert i Allergy 2016;71:1533-1539. Den viktigste og best dokumenterte risikofaktoren for medikamentallergi (MA) er sykehistorie på tidligere reaksjon. Re-eksponering for medikamentet kan føre til

Infeksjon med hepatitt C-virus (HCV) kan gi kronisk hepatitt. Viruset overføres gjennom kontakt med blod. I industrialiserte land forekommer infeksjonen hovedsakelig blant injiserende rusmiddelbrukere, der den hyppigste smitteveien er deling av sprøyte/kanyle. I tillegg forekommer sykdommen blant personer som kommer fra eller har kontakt med personer fra land hvor hepatitt forekommer endemisk. I disse landene skjer HCV-smitte oftest gjennom bruk av urene sprøyter i helsevesenet. Infeksjon med HCV overføres så å si ikke seksuelt, kanskje med unntak for menn som har sex med menn, og som er koinfisert med HIV. HCV-viruset forekommer i 6 genotyper, hvorav genotype 1 og 3 er hyppigst i Norge. Kun ca. en tredjedel av de smittede utvikler symptomer ved akutt hepatitt. Kronisk leverbetennelse utvikles hos 3 av 4, og 20-40% av pasientene utvikler cirrhose etter flere tiår med infeksjon. Cirrhose kan føre til leversvikt og primær leverkreft. Målet med behandlingen er først og fremst å

Hoftebrudd, definert som fraktur i proksimale femur, forekommer ofte hos eldre og kan føre til redusert livskvalitet og økt mortalitet.1 Skandinavia har den høyeste insidensen av hoftebrudd i verden, med en estimert insidens på 400 hoftefrakturer per million innbyggere.2 Viktigste risikofaktor for hoftebrudd er osteoporose. Osteoporose forekommer oftere hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) enn hos friske personer, 9 til 69 prosent i ulike studier.3 Det indikerer en høyere risiko for hoftefraktur ved ikke-reversibel luftveisobstruksjon. Hensikten med studien er å undersøke om ikke-reversibel luftveisobstruksjon, målt ved postbronkodilatorisk spirometri, er assosiert med osteopeni eller osteoporose og risiko for hoftefraktur i en generell populasjon av middelaldrende og eldre kvinner og menn. Metode Alle kvinner og menn født i årene 1925-27 og 1950-51 og bosatt i Bergen ble invitert til den første befolkningsstudien i 1993. Totalt 70 prosent (n = 7949) deltok . Et utvalg fra deltakerne i 1993 på totalt 5100

I helsepolitiske føringer har det vært et økende fokus på at komplekse sykdomstilstander og akutte forverringsfaser i en større grad skal behandles og håndteres uten sykehusinnleggelser.1 Familiemedlemmer forventes å ta på seg et større omsorgsansvar for kronisk syke gjennom alle faser av sykdommen. Det finnes etter hvert en god del forskning om implikasjonene knyttet til det å være pårørende til en person med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Mange pårørende opplever angst, depresjon, tap og isolasjon.2,3 Det finnes lite forskning om hvordan pårørende erfarer og håndterer kolsforverring og hvilken rolle de spiller i slike forverringsfaser, både i relasjon til pasienten og helsepersonell. Det vi vet er at pårørende opplever sårbarhet og behov for støtte når de prøver å hjelpe kolspasienter gjennom episoder med ekstrem tungpust.4,5 I denne studien ønsket vi å studere hvordan ektefeller til kolspasienter samhandler med både pasienter og helsepersonell gjennom forverringsfaser av kols. For å få kunnskap

Pasienter med kronisk lungesykdom, inkludert pasienter som behandles med langtids oksygentilskudd (LTOT), reiser med fly. Under flyreise kan man eksponeres for et trykk i kabinen tilsvarende det å oppholde seg i 8000 fots høyde (2438 m). Oksygentrykket i luften faller da til tilsvarende det å puste 15,1% oksygen ved havnivå (normalt tilsvarende 21% oksygen). Arteriell oksygenmetning (SO2) faller hos friske passasjerer med ca. 3-4 %,1,2 og hos pasienter med lungesykdom vil en kronisk hypoksemi forverres2-6 (se figur 1). I tillegg vil det reduserte trykket i flykabinen medføre at innestengt luft i kroppen ekspanderer* med opp mot 25-30 %,7 for eksempel kan en lukket bulla ekspandere.3 Pasienter med moderat og alvorlig kronisk lungesykdom kan ha behov for medisinsk vurdering og råd i forbindelse med at de planlegger flyreise. Det skal vurderes om flyrelatert alvorlig hypoksemi vil oppstå og hvordan mulige respirasjonsrelaterte symptomer kan unngås og dermed forhindre flyrelaterte medisinske hendelser. De

Eksosutslipp er blant de hyppigste dødsårsakene på verdensbasis. Forbrenningen av drivstoff som diesel, bensin og biodrivstoff fremkaller en rekke patologiske responser hos eksponerte individer, spesielt i urbane miljøer. Det er viktig å forstå mekanismene som gjør at personer kan bli syke av disse utslippene. Denne gjennomgangen gir en oversikt over nyere kunnskap omkring hvilke biokjemiske og cellulære mekanismer som utløses av eksoseksponering, og hvordan de knyttes til patofysiologiske reaksjoner som inflammasjon og vasokonstriksjon. Data gis både in vitro og in vivo for eksoseffekter, cellulære og fysiologiske responser. De viser hvordan eksponeringen induserer mekanismene for patogenesen relatert til hjertesykdommer og langvarige sykdommer som astma, allergi og kreft.1 Cadherin-relaterte responser på eksos Effekten av eksospartikler på den genomiske aktiviteten til cadherin-gener er vist i en kohortstudie med 9.000 individer, som ble undersøkt i elleve år for genomisk aktivitet ved PM10-eksponering.2 Det ble vist at PM10-nivåene utløste en bestemt genomisk lokalisering. CDH13 SNP,

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 23 • jun 2017
7. årgang
  • Kolesterolsenkende behandling
  • Diabetes
  • Overvekt hos barn og unge
Vi anbefaler

Vi anbefaler

GOLD Guidelines

Speaker: Olav Kåre Refvem

Spilletid: 17:45

MEDtalk Plilips Blue Control med Matthias Born

Trends i light treatment

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 6:11

Till Ulig MEDtalk BestPrac

Kort om diagnostisering og behandling av...

Speaker: Professor Till Uhlig

Spilletid: 6:25