En arbeidsgruppe utgått fra ”The European Network on Drug Allergy” og ”Drug Allergy Interest Group” innen ”The European Academy of Allergy and Clinical Immunology” (EAACI/ENDA) anbefaler felles europeiske rutiner for dokumentasjon av medikamentallergier. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag og retningslinjer for et «Medikamentallergipass» og et «Medikamentallergi problemkort» som pasienten alltid bør ha med seg. Medikamentallergipasset skal angi kortfattet hvilke medikamenter pasienten reagerer allergisk på, hvilke type reaksjoner og symptomer som utløses, eventuelle kryssreaksjoner og alternative medikament som trygt kan brukes. Flere land har tatt i bruk slik dokumentasjon. Undertegnede som var norsk representant i arbeidsgruppen, er bedt om å gjengi på norsk hovedinnholdet i artikkelen «Drug allergy passport and other documentation for patients with drug hypersensitivity – An ENDA/EAACI Drug Allergy Interest Group Position Paper», som ble publisert i Allergy 2016;71:1533-1539. Den viktigste og best dokumenterte risikofaktoren for medikamentallergi (MA) er sykehistorie på tidligere reaksjon. Re-eksponering for medikamentet kan føre til

Infeksjon med hepatitt C-virus (HCV) kan gi kronisk hepatitt. Viruset overføres gjennom kontakt med blod. I industrialiserte land forekommer infeksjonen hovedsakelig blant injiserende rusmiddelbrukere, der den hyppigste smitteveien er deling av sprøyte/kanyle. I tillegg forekommer sykdommen blant personer som kommer fra eller har kontakt med personer fra land hvor hepatitt forekommer endemisk. I disse landene skjer HCV-smitte oftest gjennom bruk av urene sprøyter i helsevesenet. Infeksjon med HCV overføres så å si ikke seksuelt, kanskje med unntak for menn som har sex med menn, og som er koinfisert med HIV. HCV-viruset forekommer i 6 genotyper, hvorav genotype 1 og 3 er hyppigst i Norge. Kun ca. en tredjedel av de smittede utvikler symptomer ved akutt hepatitt. Kronisk leverbetennelse utvikles hos 3 av 4, og 20-40% av pasientene utvikler cirrhose etter flere tiår med infeksjon. Cirrhose kan føre til leversvikt og primær leverkreft. Målet med behandlingen er først og fremst å

Hoftebrudd, definert som fraktur i proksimale femur, forekommer ofte hos eldre og kan føre til redusert livskvalitet og økt mortalitet.1 Skandinavia har den høyeste insidensen av hoftebrudd i verden, med en estimert insidens på 400 hoftefrakturer per million innbyggere.2 Viktigste risikofaktor for hoftebrudd er osteoporose. Osteoporose forekommer oftere hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) enn hos friske personer, 9 til 69 prosent i ulike studier.3 Det indikerer en høyere risiko for hoftefraktur ved ikke-reversibel luftveisobstruksjon. Hensikten med studien er å undersøke om ikke-reversibel luftveisobstruksjon, målt ved postbronkodilatorisk spirometri, er assosiert med osteopeni eller osteoporose og risiko for hoftefraktur i en generell populasjon av middelaldrende og eldre kvinner og menn. Metode Alle kvinner og menn født i årene 1925-27 og 1950-51 og bosatt i Bergen ble invitert til den første befolkningsstudien i 1993. Totalt 70 prosent (n = 7949) deltok . Et utvalg fra deltakerne i 1993 på totalt 5100

I helsepolitiske føringer har det vært et økende fokus på at komplekse sykdomstilstander og akutte forverringsfaser i en større grad skal behandles og håndteres uten sykehusinnleggelser.1 Familiemedlemmer forventes å ta på seg et større omsorgsansvar for kronisk syke gjennom alle faser av sykdommen. Det finnes etter hvert en god del forskning om implikasjonene knyttet til det å være pårørende til en person med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Mange pårørende opplever angst, depresjon, tap og isolasjon.2,3 Det finnes lite forskning om hvordan pårørende erfarer og håndterer kolsforverring og hvilken rolle de spiller i slike forverringsfaser, både i relasjon til pasienten og helsepersonell. Det vi vet er at pårørende opplever sårbarhet og behov for støtte når de prøver å hjelpe kolspasienter gjennom episoder med ekstrem tungpust.4,5 I denne studien ønsket vi å studere hvordan ektefeller til kolspasienter samhandler med både pasienter og helsepersonell gjennom forverringsfaser av kols. For å få kunnskap

Pasienter med kronisk lungesykdom, inkludert pasienter som behandles med langtids oksygentilskudd (LTOT), reiser med fly. Under flyreise kan man eksponeres for et trykk i kabinen tilsvarende det å oppholde seg i 8000 fots høyde (2438 m). Oksygentrykket i luften faller da til tilsvarende det å puste 15,1% oksygen ved havnivå (normalt tilsvarende 21% oksygen). Arteriell oksygenmetning (SO2) faller hos friske passasjerer med ca. 3-4 %,1,2 og hos pasienter med lungesykdom vil en kronisk hypoksemi forverres2-6 (se figur 1). I tillegg vil det reduserte trykket i flykabinen medføre at innestengt luft i kroppen ekspanderer* med opp mot 25-30 %,7 for eksempel kan en lukket bulla ekspandere.3 Pasienter med moderat og alvorlig kronisk lungesykdom kan ha behov for medisinsk vurdering og råd i forbindelse med at de planlegger flyreise. Det skal vurderes om flyrelatert alvorlig hypoksemi vil oppstå og hvordan mulige respirasjonsrelaterte symptomer kan unngås og dermed forhindre flyrelaterte medisinske hendelser. De

Fastleger i Norge jobber med mange forskjellige typer av pasientsykdommer. Pasienter med kroniske sykdommer besøker fastlegen sin oftere enn gjennomsnittet. I studien vår forsket vi på tilfeller der pasienter bytter fastlege. Pasienter bytter fastleger når de ikke er fornøyd med pasient- og fastlegeforholdet,1-5 når de ikke føler at de blir tatt vare på eller får nok tilgang til sin fastlege, enten fordi konsultasjonen er for kort eller det er for lang ventetid.6,7 Lengre pasientlister er også korrelert med mindre tilgang, men de er også korrelert med bedre diagnostikk.8-12 En annen studie viser en sammenheng mellom fastlegebytte og høyere kvalitet på tjenester basert på offentlige data.13 Mangel av pasienter er både korrelert med pasientenes misnøye med kommunikasjonen med fastlegen, og andre fastlegeegenskaper.14-16 Interaksjoner mellom pasienter med kroniske lidelser og fastlegen har ikke blitt gitt nok oppmerksomhet, men det finnes eksempler, slik som en tidligere studie som viser at overvektige pasienter unngår fastleger som de oppfatter som ikke overvektvennlige.17 Hvis pasientgrupper bytter fastlege til behovene deres blir møtt, vil vi forvente at disse gruppene er ulikt fordelt mellom fastlegene. Vi vil også forvente den samme trenden hvis fastlegen vil spesialisere seg i en eller annen sykdom, formelt eller uformelt. Men ingen av disse mekanismene har åpenbare konsekvenser for valget av fastlege blant andre pasientgrupper. Hvis en fastlege for eksempel er populær blant pasienter med diabetes kan hun også være populær blant de med depresjon, mens for eksempel pasienter uten kroniske sykdommer kan være likegyldige til ferdighetene hennes. Ifølge tidligere studier bytter eldre

#Siste magasin

Diabetes / hjerte-karsykdommer

Nr. 23 • jun 2017
7. årgang
  • Kolesterolsenkende behandling
  • Diabetes
  • Overvekt hos barn og unge
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Årskontroll av KOLS pasienter hos fastlegen

Speaker: Kristian Høines

Spilletid: 10:52

Oppfølging av KOLS pasienter hos fastlegen

Speaker: Kristian Høines

Spilletid: 10:42

GOLD Guidelines

Speaker: Olav Kåre Refvem

Spilletid: 17:45

MEDtalk Plilips Blue Control med Matthias Born

Trends i light treatment

Speaker: Matthias Born

Spilletid: 6:11