Irritable bowel syndrome (IBS) is a chronic gastrointestinal disorder affecting 11.2% of people worldwide with the lowest prevalence in South Asia and the highest in South America.1-4 In addition, 32–39% of patients with ulcerative colitis and 42–60% of patients with Crohn’s disease exhibit IBS symptoms under remission.4 Moreover, about 20–37% of patients with celiac disease suffer from IBS symptoms despite adhering to a gluten-free die.4 IBS is more common in women than men in Europe and North America, but in South Asia, South America, and Africa the rates of IBS in men is closer to those in women.1 IBS does not lead to serious disease or to death, but it reduces the patients’ quality of life.1,3,5 Patients with IBS suffer from recurrent abdominal pain/discomfort and altered bowel habits.2 Both the degree and time pattern of the symptoms vary between patients.4 Irritable bowel syndrome (IBS) patients represent 10-70% of the patients

Seponering av natalizumab og fingolimod

Cancer is one of the leading causes of morbidity and mortality world-wide accounting for near 8.2 million deaths per year.1 If cancer development is caught early reductive surgery is often the most effective option for a cure;2,3 unfortunately, this is rarely the case. As a result, patients typically undergo systemic chemotherapy in an attempt to treat the cancer and extend survival. A major problem with current chemotherapy is its systemic toxicity. Whilst the chemotherapeutic itself may be extremely effective at killing the cancer, it also affects healthy tissue, for this reason we cannot simply increase the chemotherapeutic dosage. The latest therapeutic agents are starting to focus on targeted therapy, where the therapeutic agent only works on cells which express specific characteristics, unfortunately such agents have had limited success.4 Sonoporation, is a method that attempts to solve the “lack of delivery” problem. Sonoporation can be defined as the use of ultrasound

Svært mange forskningsmiljøer bruker cellelinjer til funksjonelle studier. Vi har nylig publisert en studie der vi kartlegger genetiske egenskaper hos 34 cellelinjer som stammer fra pasienter med tykk- og endetarmskreft.1 I denne studien presenterer vi detaljerte data for ulike nivåer av genomvide analyser (DNA, RNA og protein), samt bioinformatisk integrering av datasettene for å tegne et mest mulig komplett bilde av hvilke molekylære særtrekk som karakteriserer de ulike cellelinjene. Kreftcellelinjer Humane cellelinjer, kulturer av celler med evne til ubegrenset deling, er essensielle modellsystemer i biomedisinsk forskning. Cellelinjer etablert fra kreftsvulster beholder mange av vevets opprinnelige egenskaper og er blant de viktigste redskapene forskere har for å forstå molekylære mekanismer i kreft. Studier av cellelinjer gir oss verdifull kunnskap om hvilke biologiske prosesser som ligger til grunn for utvikling av kreft, og om hvordan forskjellige typer celler responderer på ulike typer behandling. Det er stor forskjell mellom ulike krefttyper når det

Presisjonskirurgi er et ord som tradisjonelt har blitt brukt om kirurgisk teknikk og kvalitet. Essensen av tradisjonell presis onkologisk kirurgi er å oppnå tilstrekkelige reseksjonsmarginer, unngå skade på kritiske strukturer og samtidig, der det er mulig, respektere anatomiske vevsplan. Behandlingen av pasienter med resektable kolorektale levermetastaser er modernisert, og vi erkjenner i økende grad at presisjonsbegrepet nå omfatter både utredning, behandling og oppfølgning. Denne artikkelen er løst basert på en oversiktsartikkel som nylig ble publisert i European Journal of Surgical Oncology.1 Presisjon innen pasientseleksjon og utredning Teknisk resektabilitet og onkologisk gevinst er to sentrale begreper når en skal vurdere en pasient for leverreseksjon. Definisjonen av teknisk resektabilitet har blitt utvidet i takt med økt tilgjengelighet av teknologiske hjelpemidler og kunnskap om intrahepatisk hemostase.2 Dessuten har en observert at reseksjon gir økt mulighet for langtidsoverlevelse til tross for at vi opererer pasienter med mer omfattende sykdom enn tidligere.3 Nye metoder som

De fleste pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er unge ved diagnosetidspunktet, med høyeste insidenstopp for Crohns sykdom (CD) (15 – 25 år) og ulcerøs kolitt (UC) (25 – 35 år), sammenfallende med kvinners mest fruktbare periode. Det er ikke holdepunkter for at kvinner og menn med IBD har nedsatt fertilitet, og de aller fleste gravide kvinner med IBD har normale svangerskap og får friske barn. Allikevel viser forskning på dette feltet at kvinner med IBD har en større risiko for uønskede fødselsutfall sammenliknet med friske kvinner.1,2 De vanligste uønskede fød-selsutfall som assosieres med IBD er lav fødselsvekt (< 2500 g), for tidlig fødsel (< 37 uker) og lav fødselsvekt ved termin (fødselsvekt under 10 % percentilen for norske barn) (SGA).  Selv om aktiv sykdom før og under svangerskapet har vist seg å være den kraftigste prediktoren for uønskede fødselsutfall,3,4 er det å ha IBD i seg selv en risikofaktor, uavhengig

Primær skleroserende kolangitt (PSC) er en kronisk inflammatorisk sykdom som primært affiserer gallegangene med utvikling av strikturer og sekundær skade av leveren med leversvikt som et mulig sluttresultat. Sikre tall for forekomst i Norge (og ellers i verden) finnes ikke, men sykdommen er sjelden med en sannsynlig prevalens mellom 500 og 1 000 pasienter i Norge. Sykdommen er vanligst hos menn med ratio M/F=2/1. I vår populasjon har ca. 80 % av pasientene samtidig inflammatorisk tarmsykdom som likner ulcerøs kolitt, men som i forløp og presentasjon har visse særtrekk. I de fleste tilfeller er prognosen alvorlig med behov for levertransplantasjon etter gjennomsnittlig 20 år fra diagnosetidspunktet. Samtidig har pasientene en økt risiko for så vel tykktarmskreft som kreft i galleveier.1 Nye studier kan imidlertid gi holdepunkter for at enkelte pasienter har et fredelig forløp med en bedre prognose.2 Utfordringer PSC har blitt kalt «the black box in hepatology». Årsakene til

#Siste magasin

Gastroenterologi

Nr. 21 • nov 2017
6. Årgang
  • Primær skleroserende kolangitt
  • IBD
  • Kolorektale levermetastaser
#

Gastroenterologi

Bjørn Moum,

Bjørn Moum,
Professor, leder FoU

Jørgen Jahnsen,

Jørgen Jahnsen,
Professor, overlege, dr.med.

Lars Aabakken,

Lars Aabakken,
Professor, overlege, dr.med.

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen,

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen,
Professor, ph.d.

Magnhild Gangsøy Kristiansen

Magnhild Gangsøy Kristiansen
avdelingsoverlege, ph.d., gastromedisinsk avdeling, medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Odd Helge Gilja,

Odd Helge Gilja,
Professor, overlege,
dr.med., senterleder

Øistein Hovde,

Øistein Hovde,
Førsteamanuensis/seksjonsoverlege, PhD Universitetet i Oslo/medisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet, Gjøvik