En arbeidsgruppe utgått fra ”The European Network on Drug Allergy” og ”Drug Allergy Interest Group” innen ”The European Academy of Allergy and Clinical Immunology” (EAACI/ENDA) anbefaler felles europeiske rutiner for dokumentasjon av medikamentallergier. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag og retningslinjer for et «Medikamentallergipass» og et «Medikamentallergi problemkort» som pasienten alltid bør ha med seg. Medikamentallergipasset skal angi kortfattet hvilke medikamenter pasienten reagerer allergisk på, hvilke type reaksjoner og symptomer som utløses, eventuelle kryssreaksjoner og alternative medikament som trygt kan brukes. Flere land har tatt i bruk slik dokumentasjon. Undertegnede som var norsk representant i arbeidsgruppen, er bedt om å gjengi på norsk hovedinnholdet i artikkelen «Drug allergy passport and other documentation for patients with drug hypersensitivity – An ENDA/EAACI Drug Allergy Interest Group Position Paper», som ble publisert i Allergy 2016;71:1533-1539. Den viktigste og best dokumenterte risikofaktoren for medikamentallergi (MA) er sykehistorie på tidligere reaksjon. Re-eksponering for medikamentet kan føre til

Pulsed induction therapies in multiple sclerosis

Samfunnservervet pneumoni er en hyppig forekommende sykdom med høy morbiditet og mortalitet. Vi har ikke tall på forekomst i Norge, men data fra andre land indikerer en insidens mellom 1,6 og 10,8 per 1 000 voksne per år.1 I Norge var det før denne studien2 lite data om årsaken til pneumoni hos hospitaliserte pasienter, og vi ønsket derfor blant annet å undersøke bakterielle årsaker til pneumoni hos hospitaliserte pasienter i Norge, med spesiell fokus på om Legionella-pneumoni var underdiagnostisert. Metode Studien var et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF og Unilabs Telelab AS. Datainnsamlingen foregikk fra mai 2007 og ut desember 2008. Vi inkluderte pasienter over 18 år med to eller flere symptomer på pneumoni og radiologisk bekreftet pneumoni som ikke hadde vært innlagt sykehus de siste 14 dagene. Pasienter med mental retardasjon og alvorlig psykisk sykdom ble ekskludert. Informert samtykke ble innhentet fra deltakerne. Ved innleggelse ble

Stereotaksi mot svulster i lunge

Stråleterapi er i kontinuerlig utvikling og blir mer og mer sofistikert, slik som ekstrakranial stereotaktisk stråleterapi (i internasjonal litteratur kalt stereotactic body radiation therapy, SBRT, eller stereotactic ablative body radiation, SABR).1 I prinsippet kan denne teknikken benyttes mot lesjoner i alle deler av kroppen. Både ved primær lungekreft og annen kreft, samt ved oligometastatisk kreft av alle typer, kan dette være en gunstig modalitet.2,3 Her omtales stereotaksi-behandling mot svulster i lunge. Teknikk Ved ekstrakranial stereotaktisk stråleterapi brukes i Norge standard lineær-akselerator (Linac (Figur 1)), og det gis et fåtall fraksjoner med en svært høy fraksjonsdose mot et avgrenset område og meget lav stråledose til inntil-liggende organer. Tidligere ble det gitt mange felt fra en rekke vinkler inn mot svulsten, mens ved mer moderne teknikker deponeres stråledosen mens strålemaskinen beveger seg rundt pasienten. Samtidig beveger kollimatorbladene seg inne i strålehodet slik at feltutformingen holdes optimal mens innfallsretningen endres. Slik «buebestråling» eller

Stereotaksi mot svulster i lunge
Stereotaksi mot svulster i lunge

På verdensbasis er lungekreft den vanligste kreftformen. Lungekreft utgjør 13 % av alle krefttilfellene og fører til 27 % av alle kreftdødsfallene. Ca. 50 % av lungekreftpasientene dør innen ett år etter diagnose, og bare én av seks lever fortsatt 5 år etter diagnosen. I Norge ble 3 035 personer rammet av lungekreft i 2015. Røyking er den desidert viktigste årsaken til lungekreft, men yrkes- og miljømessige eksponeringer har også vist seg å være av betydning for utviklingen av lungekreft. Genetisk avvik kan påvirke lungekreftrisiko 80 % av alle lungekrefttilfellene kan tilskrives røyking. På den annen side rammes kun én av ti røykere av lungekreft, noe som støtter hypotesen om at arvelige faktorer kan påvirke risikoen for lungekreft. Nedarvede genvarianter kalles polymorfier når de opptrer hos mer enn 1 % av befolkningen. Kunnskap om de mest vanlige polymorfiene har stor betydning, sett i et folkehelseperspektiv. En vanlig forekomst av genavvik

Hoftebrudd, definert som fraktur i proksimale femur, forekommer ofte hos eldre og kan føre til redusert livskvalitet og økt mortalitet.1 Skandinavia har den høyeste insidensen av hoftebrudd i verden, med en estimert insidens på 400 hoftefrakturer per million innbyggere.2 Viktigste risikofaktor for hoftebrudd er osteoporose. Osteoporose forekommer oftere hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) enn hos friske personer, 9 til 69 prosent i ulike studier.3 Det indikerer en høyere risiko for hoftefraktur ved ikke-reversibel luftveisobstruksjon. Hensikten med studien er å undersøke om ikke-reversibel luftveisobstruksjon, målt ved postbronkodilatorisk spirometri, er assosiert med osteopeni eller osteoporose og risiko for hoftefraktur i en generell populasjon av middelaldrende og eldre kvinner og menn. Metode Alle kvinner og menn født i årene 1925-27 og 1950-51 og bosatt i Bergen ble invitert til den første befolkningsstudien i 1993. Totalt 70 prosent (n = 7949) deltok . Et utvalg fra deltakerne i 1993 på totalt 5100

I helsepolitiske føringer har det vært et økende fokus på at komplekse sykdomstilstander og akutte forverringsfaser i en større grad skal behandles og håndteres uten sykehusinnleggelser.1 Familiemedlemmer forventes å ta på seg et større omsorgsansvar for kronisk syke gjennom alle faser av sykdommen. Det finnes etter hvert en god del forskning om implikasjonene knyttet til det å være pårørende til en person med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Mange pårørende opplever angst, depresjon, tap og isolasjon.2,3 Det finnes lite forskning om hvordan pårørende erfarer og håndterer kolsforverring og hvilken rolle de spiller i slike forverringsfaser, både i relasjon til pasienten og helsepersonell. Det vi vet er at pårørende opplever sårbarhet og behov for støtte når de prøver å hjelpe kolspasienter gjennom episoder med ekstrem tungpust.4,5 I denne studien ønsket vi å studere hvordan ektefeller til kolspasienter samhandler med både pasienter og helsepersonell gjennom forverringsfaser av kols. For å få kunnskap

#Siste magasin

Lungemedisin

Nr. 25 • sep 2017
7. Årgang
  • Pneumoni
  • Stereotaktisk stråleterapi
  • Nedgang i lungefunksjon
Vi anbefaler

Vi anbefaler

GOLD Guidelines

Speaker: Olav Kåre Refvem

Spilletid: 17:45