Det har lenge vært kjent at det er en familiær økt risiko for allergi og astma. Dersom begge foreldre har allergi, har barna en 40-60 % risiko for å få det samme. Dyreeksperimentelle studier tyder i tillegg på at immunologisk status hos foreldre, via epigenetiske mekanismer, kan påvirke helsestatus hos neste generasjon av individer. Bronkial hyperreaktivitet er en slik markør som i dyreforsøk har vist seg å kunne påvirke neste generasjons tilbøyelighet til sykdom, uavhengig av genetisk disposisjon. Om dette også gjelder hos mennesket er ikke klart, men gjennom deltakelse i en fler-generasjons europeisk multisenter-studie kunne dette spørsmålet reises.1,2 Vi ønsket å undersøke om alvorsgraden av astma, bronkial reaktivitet og spesifikk eller total IgE var assosiert med neste generasjons risiko for astma eller høysnue. Vi ønsket særskilt å undersøke om disse sammenhengene var ulike avhengig av om de kliniske markørene var undersøkt før konsepsjon eller etter barnets fødsel, og om

man in bed

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er den eneste sykdommen hvor aldersjustert mortalitet fortsetter å øke.1 Studier viser at pasienter med KOLS opplever stor symptombelastning.2 Sykdomsforløpet innebærer flere år med kronisk sykdom avbrutt av perioder med eksaserbasjoner. En akutt eksaserbasjon er livstruende, og mortaliteten er høy.3,4 Studier har vist at Non-invasive ventilasjon(NIV)-behandling har god effekt ved CO2-retensjon og acidose og reduserer bruken av respiratorbehandling. Imidlertid er det usikkert om NIV-behandling reduserer den subjektive følelsen av tungpustenhet eller øker mulighet for overlevelse hos svært syke pasienter med KOLS.5,6 Prognosen ved alvorlig KOLS er den samme som ved lungekreft, men i motsetning til pasienter med lungekreft, viser både norske og internasjonale studier at pasienter med KOLS sjeldent får et tilbud om samtaler med helsepersonell om hvordan de kan få leve et best mulig liv når det nærmer seg slutten.7,8 I Norge er det den behandlingsansvarlige legen som er ansvarlig for beslutninger om behandling og

Helseatlas kols

I Norge er det en overordnet helsepolitisk målsetting om at det skal være likeverdige helsetjenester for alle uavhengig av hvor man bor. Hensikten med Helseatlas KOLS1 er å kartlegge bruk av helsetjenester for  KOLS i 2013–15 for å belyse om personer med KOLS får et likeverdig helsetjenestetilbud. Helseatlas KOLS er utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og en bredt sammensatt referansegruppe. Norske helseatlas, som består av et interaktivt atlas, faktaark og en omfattende rapport, publiseres på Metode Helseatlas KOLS er basert på aktivitetsdata fra Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) og Norsk pasientregister (NPR), samt innbyggertall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Analysene tar utgangspunkt i opptaksområdene pasientene bor i og indikerer dermed om sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene er tilstrekkelig ivaretatt. For hvert opptaks- område oppgis kjønns- og aldersstandardisert antall hendelser per 10 000 innbyggere eller kjønns- og aldersstandardisert andel pasienter som har fått en viss undersøkelse eller

cystisk fibrose

En arbeidsgruppe utgått fra ”The European Network on Drug Allergy” og ”Drug Allergy Interest Group” innen ”The European Academy of Allergy and Clinical Immunology” (EAACI/ENDA) anbefaler felles europeiske rutiner for dokumentasjon av medikamentallergier. Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag og retningslinjer for et «Medikamentallergipass» og et «Medikamentallergi problemkort» som pasienten alltid bør ha med seg. Medikamentallergipasset skal angi kortfattet hvilke medikamenter pasienten reagerer allergisk på, hvilke type reaksjoner og symptomer som utløses, eventuelle kryssreaksjoner og alternative medikament som trygt kan brukes. Flere land har tatt i bruk slik dokumentasjon. Undertegnede som var norsk representant i arbeidsgruppen, er bedt om å gjengi på norsk hovedinnholdet i artikkelen «Drug allergy passport and other documentation for patients with drug hypersensitivity – An ENDA/EAACI Drug Allergy Interest Group Position Paper», som ble publisert i Allergy 2016;71:1533-1539. Den viktigste og best dokumenterte risikofaktoren for medikamentallergi (MA) er sykehistorie på tidligere reaksjon. Re-eksponering for medikamentet kan føre til

Samfunnservervet pneumoni er en hyppig forekommende sykdom med høy morbiditet og mortalitet. Vi har ikke tall på forekomst i Norge, men data fra andre land indikerer en insidens mellom 1,6 og 10,8 per 1 000 voksne per år.1 I Norge var det før denne studien2 lite data om årsaken til pneumoni hos hospitaliserte pasienter, og vi ønsket derfor blant annet å undersøke bakterielle årsaker til pneumoni hos hospitaliserte pasienter i Norge, med spesiell fokus på om Legionella-pneumoni var underdiagnostisert. Metode Studien var et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF og Unilabs Telelab AS. Datainnsamlingen foregikk fra mai 2007 og ut desember 2008. Vi inkluderte pasienter over 18 år med to eller flere symptomer på pneumoni og radiologisk bekreftet pneumoni som ikke hadde vært innlagt sykehus de siste 14 dagene. Pasienter med mental retardasjon og alvorlig psykisk sykdom ble ekskludert. Informert samtykke ble innhentet fra deltakerne. Ved innleggelse ble

Pulsed induction therapies in multiple sclerosis

Stråleterapi er i kontinuerlig utvikling og blir mer og mer sofistikert, slik som ekstrakranial stereotaktisk stråleterapi (i internasjonal litteratur kalt stereotactic body radiation therapy, SBRT, eller stereotactic ablative body radiation, SABR).1 I prinsippet kan denne teknikken benyttes mot lesjoner i alle deler av kroppen. Både ved primær lungekreft og annen kreft, samt ved oligometastatisk kreft av alle typer, kan dette være en gunstig modalitet.2,3 Her omtales stereotaksi-behandling mot svulster i lunge. Teknikk Ved ekstrakranial stereotaktisk stråleterapi brukes i Norge standard lineær-akselerator (Linac (Figur 1)), og det gis et fåtall fraksjoner med en svært høy fraksjonsdose mot et avgrenset område og meget lav stråledose til inntil-liggende organer. Tidligere ble det gitt mange felt fra en rekke vinkler inn mot svulsten, mens ved mer moderne teknikker deponeres stråledosen mens strålemaskinen beveger seg rundt pasienten. Samtidig beveger kollimatorbladene seg inne i strålehodet slik at feltutformingen holdes optimal mens innfallsretningen endres. Slik «buebestråling» eller

#Siste magasin

Lungemedisin

Nr. 26 • nov 2017
7. Årgang
  • Astma
  • Lungekreft
  • Alvorlig KOLS
Vi anbefaler

Vi anbefaler

GOLD Guidelines

Speaker: Olav Kåre Refvem

Spilletid: 17:45