Selvfølelse viser til en overordnet opplevelse av å være verdifull og omhandler de grunnleggende positive og negative oppfatningene vi har av oss selv som person.1,2  Tidligere studier av selvfølelse blant personer med kronisk sykdom har vist at høy selvfølelse ikke bare er et gode i seg selv, men at det også har sammenheng med andre positive følelser, som entusiasme, stolthet og livlighet.3 Høy selvfølelse kan også forebygge utvikling av plager som depresjon, stress og negative følelser.3-5 Kronisk sykdom kan imidlertid true personens selvfølelse, for eksempel ved at personen opplever seg svært plaget av sykdommen, ved at man blir dårligere til å mestre daglige gjøremål eller ved at man får negative reaksjoner fra omgivelsene.6,7 Personens selvfølelse, men også følelser i mer generell forstand, er derfor en viktig side ved det å leve med kronisk sykdom. I perioden 2009-2012 samlet vi data til en studie av personer med sykelig overvekt og personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Deltakerne hadde deltatt på et kurs med fokus på å øke deres kunnskap om sykdommen samt deres ressurser til å mestre utfordringene som sykdommen kan gi. En god selvfølelse er en slik ressurs som kan gjøre at personer med kronisk sykdom øker sin mestringsevne og lever bedre med sykdommen. I delstudien som omtales her,8 undersøkte vi hvordan forløpet av selvfølelse og positive og negative følelser var for gruppene med sykelig overvekt og KOLS i tiden fra kursstart og gjennom ett år etter kursavslutning. Metode Deltakerne ble rekruttert til studien første kursdag og besvarte flere spørreskjema

Mange kreftpasienter går ned i vekt både før, under og etter behandling. Vekttap fører ikke bare til mindre fettmasse, men også tap av muskelmasse og annen proteinholdig cellemasse. Dette kan være uheldig, og i den senere tiden har det vært økt fokus på betydningen av lav muskelmasse hos kreftpasienter. Pasienter med lungekreft opplever ofte vekttap både før sykdommen er oppdaget og under og etter behandling.1 Årsaken til vekttap kan være selve sykdommen som kan påvirke kroppens evne til å nyttiggjøre seg det man spiser, men også bivirkninger av behandling kan bidra til dårlig matlyst og lavt matinntak. Eksempel på dette er munnsårhet, endret smaksopplevelse, svelgevansker, kvalme og smerter. Vekttap fører til endringer i kroppssammensetning. Menneskekroppen kan deles inn i fettvev og fettfri masse (LBM-lean body mass) hvorav muskelmasse og spesifikt skjelettmuskulatur utgjør en stor andel. Flere studier viser at tap av LBM er assosiert med tap av muskelstyrke, svakere immunforsvar og redusert lungekapasitet.2,3 Sarkopeni Alvorlig tap av muskelmasse betegnes som sarkopeni og forekommer hyppig hos pasienter med kreftsykdom. Sarkopeni er ansett som et av de viktigste kjennetegnene på det såkalte kakeksi-syndromet.4 Nyere studier med presise estimater av kroppssammensetning og muskelmasse basert på diagnostiske CT-bilder har vist at sarkopeni er hyppig

Hva bør lungeleger kunne om EKG ved KOLS?

Pasienter med KOLS har ofte, men ikke alltid, et unormalt EKG. Det er mange forskjellige avvik fra det normale EKG, uten noe sikkert mønster med økende grad av luftveisobstruksjon. Dog øker antall avvik fra det normale EKG med økende GOLD-klasse. Typiske funn er vertikal P-bølge og QRS-akse, økt P-bølgeamplitude (P-pulmonale) og reduserte QRS-amplituder (tabell 1). Hvert enkelt EKG-tegn er som regel kun til stede hos en liten andel av pasientene, selv i GOLD 4, og funnene varierer mellom ulike studiepopulasjoner. Vi syntes det ville være logisk at de underliggende patofysiologiske mekanismene; luftveisobstruksjon, emfysem og økt høyresidig afterload, påvirket EKG på ulike måter. I denne studien har vi derfor sett på godt karakteriserte KOLS-pasienter for å finne ut om dette var tilfelle, og om de patofysiologiske mekanismene kunne forklare det mangslungne EKG-bildet.1 Medforfattere i studien er Kjetil Steine og Janne Mykland Hilde (Akershus universitetssykehus), Ingunn Skjørten (LHL-klinikken, Glittre) og Christian Hodnesdal,

Hva bør lungeleger kunne om EKG ved KOLS?
Barn som er yngst i klassen blir oftere behandlet for ADHD

Det har lenge vært kjent at det er en familiær økt risiko for allergi og astma. Dersom begge foreldre har allergi, har barna en 40-60 % risiko for å få det samme. Dyreeksperimentelle studier tyder i tillegg på at immunologisk status hos foreldre, via epigenetiske mekanismer, kan påvirke helsestatus hos neste generasjon av individer. Bronkial hyperreaktivitet er en slik markør som i dyreforsøk har vist seg å kunne påvirke neste generasjons tilbøyelighet til sykdom, uavhengig av genetisk disposisjon. Om dette også gjelder hos mennesket er ikke klart, men gjennom deltakelse i en fler-generasjons europeisk multisenter-studie kunne dette spørsmålet reises.1,2 Vi ønsket å undersøke om alvorsgraden av astma, bronkial reaktivitet og spesifikk eller total IgE var assosiert med neste generasjons risiko for astma eller høysnue. Vi ønsket særskilt å undersøke om disse sammenhengene var ulike avhengig av om de kliniske markørene var undersøkt før konsepsjon eller etter barnets fødsel, og om

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er den eneste sykdommen hvor aldersjustert mortalitet fortsetter å øke.1 Studier viser at pasienter med KOLS opplever stor symptombelastning.2 Sykdomsforløpet innebærer flere år med kronisk sykdom avbrutt av perioder med eksaserbasjoner. En akutt eksaserbasjon er livstruende, og mortaliteten er høy.3,4 Studier har vist at Non-invasive ventilasjon(NIV)-behandling har god effekt ved CO2-retensjon og acidose og reduserer bruken av respiratorbehandling. Imidlertid er det usikkert om NIV-behandling reduserer den subjektive følelsen av tungpustenhet eller øker mulighet for overlevelse hos svært syke pasienter med KOLS.5,6 Prognosen ved alvorlig KOLS er den samme som ved lungekreft, men i motsetning til pasienter med lungekreft, viser både norske og internasjonale studier at pasienter med KOLS sjeldent får et tilbud om samtaler med helsepersonell om hvordan de kan få leve et best mulig liv når det nærmer seg slutten.7,8 I Norge er det den behandlingsansvarlige legen som er ansvarlig for beslutninger om behandling og

man in bed
cystisk fibrose

Helseatlas kols

I Norge er det en overordnet helsepolitisk målsetting om at det skal være likeverdige helsetjenester for alle uavhengig av hvor man bor. Hensikten med Helseatlas KOLS1 er å kartlegge bruk av helsetjenester for  KOLS i 2013–15 for å belyse om personer med KOLS får et likeverdig helsetjenestetilbud. Helseatlas KOLS er utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og en bredt sammensatt referansegruppe. Norske helseatlas, som består av et interaktivt atlas, faktaark og en omfattende rapport, publiseres på Metode Helseatlas KOLS er basert på aktivitetsdata fra Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) og Norsk pasientregister (NPR), samt innbyggertall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Analysene tar utgangspunkt i opptaksområdene pasientene bor i og indikerer dermed om sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene er tilstrekkelig ivaretatt. For hvert opptaks- område oppgis kjønns- og aldersstandardisert antall hendelser per 10 000 innbyggere eller kjønns- og aldersstandardisert andel pasienter som har fått en viss undersøkelse eller

#Siste magasin

Lungemedisin

Nr. 27 • feb 2018
8. Årgang
  • KOLS
  • Lungekreft
  • Pasientopplæring
Vi anbefaler

Vi anbefaler

GOLD Guidelines

Speaker: Olav Kåre Refvem

Spilletid: 17:45