Hoftebrudd, definert som fraktur i proksimale femur, forekommer ofte hos eldre og kan føre til redusert livskvalitet og økt mortalitet.1 Skandinavia har den høyeste insidensen av hoftebrudd i verden, med en estimert insidens på 400 hoftefrakturer per million innbyggere.2 Viktigste risikofaktor for hoftebrudd er osteoporose. Osteoporose forekommer oftere hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) enn hos friske personer, 9 til 69 prosent i ulike studier.3 Det indikerer en høyere risiko for hoftefraktur ved ikke-reversibel luftveisobstruksjon. Hensikten med studien er å undersøke om ikke-reversibel luftveisobstruksjon, målt ved postbronkodilatorisk spirometri, er assosiert med osteopeni eller osteoporose og risiko for hoftefraktur i en generell populasjon av middelaldrende og eldre kvinner og menn. Metode Alle kvinner og menn født i årene 1925-27 og 1950-51 og bosatt i Bergen ble invitert til den første befolkningsstudien i 1993. Totalt 70 prosent (n = 7949) deltok . Et utvalg fra deltakerne i 1993 på totalt 5100

I helsepolitiske føringer har det vært et økende fokus på at komplekse sykdomstilstander og akutte forverringsfaser i en større grad skal behandles og håndteres uten sykehusinnleggelser.1 Familiemedlemmer forventes å ta på seg et større omsorgsansvar for kronisk syke gjennom alle faser av sykdommen. Det finnes etter hvert en god del forskning om implikasjonene knyttet til det å være pårørende til en person med alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Mange pårørende opplever angst, depresjon, tap og isolasjon.2,3 Det finnes lite forskning om hvordan pårørende erfarer og håndterer kolsforverring og hvilken rolle de spiller i slike forverringsfaser, både i relasjon til pasienten og helsepersonell. Det vi vet er at pårørende opplever sårbarhet og behov for støtte når de prøver å hjelpe kolspasienter gjennom episoder med ekstrem tungpust.4,5 I denne studien ønsket vi å studere hvordan ektefeller til kolspasienter samhandler med både pasienter og helsepersonell gjennom forverringsfaser av kols. For å få kunnskap

Pasienter med kronisk lungesykdom, inkludert pasienter som behandles med langtids oksygentilskudd (LTOT), reiser med fly. Under flyreise kan man eksponeres for et trykk i kabinen tilsvarende det å oppholde seg i 8000 fots høyde (2438 m). Oksygentrykket i luften faller da til tilsvarende det å puste 15,1% oksygen ved havnivå (normalt tilsvarende 21% oksygen). Arteriell oksygenmetning (SO2) faller hos friske passasjerer med ca. 3-4 %,1,2 og hos pasienter med lungesykdom vil en kronisk hypoksemi forverres2-6 (se figur 1). I tillegg vil det reduserte trykket i flykabinen medføre at innestengt luft i kroppen ekspanderer* med opp mot 25-30 %,7 for eksempel kan en lukket bulla ekspandere.3 Pasienter med moderat og alvorlig kronisk lungesykdom kan ha behov for medisinsk vurdering og råd i forbindelse med at de planlegger flyreise. Det skal vurderes om flyrelatert alvorlig hypoksemi vil oppstå og hvordan mulige respirasjonsrelaterte symptomer kan unngås og dermed forhindre flyrelaterte medisinske hendelser. De

Eksosutslipp er blant de hyppigste dødsårsakene på verdensbasis. Forbrenningen av drivstoff som diesel, bensin og biodrivstoff fremkaller en rekke patologiske responser hos eksponerte individer, spesielt i urbane miljøer. Det er viktig å forstå mekanismene som gjør at personer kan bli syke av disse utslippene. Denne gjennomgangen gir en oversikt over nyere kunnskap omkring hvilke biokjemiske og cellulære mekanismer som utløses av eksoseksponering, og hvordan de knyttes til patofysiologiske reaksjoner som inflammasjon og vasokonstriksjon. Data gis både in vitro og in vivo for eksoseffekter, cellulære og fysiologiske responser. De viser hvordan eksponeringen induserer mekanismene for patogenesen relatert til hjertesykdommer og langvarige sykdommer som astma, allergi og kreft.1 Cadherin-relaterte responser på eksos Effekten av eksospartikler på den genomiske aktiviteten til cadherin-gener er vist i en kohortstudie med 9.000 individer, som ble undersøkt i elleve år for genomisk aktivitet ved PM10-eksponering.2 Det ble vist at PM10-nivåene utløste en bestemt genomisk lokalisering. CDH13 SNP,

Fastleger i Norge jobber med mange forskjellige typer av pasientsykdommer. Pasienter med kroniske sykdommer besøker fastlegen sin oftere enn gjennomsnittet. I studien vår forsket vi på tilfeller der pasienter bytter fastlege. Pasienter bytter fastleger når de ikke er fornøyd med pasient- og fastlegeforholdet,1-5 når de ikke føler at de blir tatt vare på eller får nok tilgang til sin fastlege, enten fordi konsultasjonen er for kort eller det er for lang ventetid.6,7 Lengre pasientlister er også korrelert med mindre tilgang, men de er også korrelert med bedre diagnostikk.8-12 En annen studie viser en sammenheng mellom fastlegebytte og høyere kvalitet på tjenester basert på offentlige data.13 Mangel av pasienter er både korrelert med pasientenes misnøye med kommunikasjonen med fastlegen, og andre fastlegeegenskaper.14-16 Interaksjoner mellom pasienter med kroniske lidelser og fastlegen har ikke blitt gitt nok oppmerksomhet, men det finnes eksempler, slik som en tidligere studie som viser at overvektige pasienter unngår fastleger som de oppfatter som ikke overvektvennlige.17 Hvis pasientgrupper bytter fastlege til behovene deres blir møtt, vil vi forvente at disse gruppene er ulikt fordelt mellom fastlegene. Vi vil også forvente den samme trenden hvis fastlegen vil spesialisere seg i en eller annen sykdom, formelt eller uformelt. Men ingen av disse mekanismene har åpenbare konsekvenser for valget av fastlege blant andre pasientgrupper. Hvis en fastlege for eksempel er populær blant pasienter med diabetes kan hun også være populær blant de med depresjon, mens for eksempel pasienter uten kroniske sykdommer kan være likegyldige til ferdighetene hennes. Ifølge tidligere studier bytter eldre

En helhetlig behandling av kols bygger på klare retningslinjer, der en også tar høyde for komorbiditet som bidrar til en rekke kliniske fenotyper. En individuell tilnærming, som omfatter mer enn bare lungeområdet er derfor nødvendig. Det innebærer blant annet en nøye vurdering av pasientens psykiske funksjon.1 Målet med denne artikkelen er å gi en oversikt over hvilke psykiske belastninger som kan oppstå ved kols, herunder risiko og konsekvenser. I tillegg kommer vi med forslag til hvilke tiltak og vurderinger som kan gjøres for å håndtere dette i klinisk praksis. Flere av tilstandene i tabell 1 kan oppstå som følge av fysiologiske symptomer. Pasienten kan komme i en ond sirkel ved at disse forsterker hverandre (for eksempel dyspnoe og angst). Tiltak og vurderinger i klinisk praksis • Sett psykiske belastninger ved kols på dagsorden  Psykiske belastninger som følge av kols er sammenlignbare med de vi ser ved hjerte- og karsykdommer, hiv

#Siste magasin

lungemedisin

Nr. 24 • mai 2017
7. årgang
  • Lungehelse
  • Akutt forverring av kols
  • Lungesykdom