Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, og kjente risikofaktorer omfatter biologiske-, livsstils-, genetiske- og arbeidsrelaterte faktorer1,2 (se figur 1). Nattarbeid har i de fleste studier blitt foreslått som en mulig risikofaktor for utviklingen av brystkreft.3 Vi har tidligere vist at nattarbeid øker risikoen for brystkreft, spesielt blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk.4 Årsakene til den mulige koblingen mellom brystkreft og nattarbeid er fortsatt uklare. I denne studien har vi studert om nattarbeid kan påvirke telomerlengde og være en medvirkende faktor ved utviklingen av brystkreft hos kvinner som jobber nattskift. Telomerer beskytter kromosomene mot korrosjon Telomerer finnes på endene av kromosomene og inneholder en repetert DNA-sekvens (TTAGGG)n (se figur 2). Telomerene er nødvendige for å stabilisere kromosomet og beskytter mot korrosjon og uregelmessig rekombinasjon. Telomerene forkortes ved hver celledeling, og etter hvert vil kromosomene bli ustabile og, cellen vil gå inn i scenesense

Screening for tarmkreft

Screening med test for blod i avføringen reduserer dødeligheten ved tykk- og endetarmskreft (heretter tarmkreft).1,2 Det anbefales at testen gjentas hvert annet år på grunn av begrenset sensitivitet til å oppdage forstadier for sykdommen.3,4 Studier har vist at bare 38-48 % av de som er invitert til screening, velger konsekvent å delta på oppfølgende screeningsrunder.5-8 Vi vet lite om hvem som slutter å delta i screening for tarmkreft etter gjennomført første runde. Vi vet at en livsstil preget av ikke-røyking, et høyt nivå av fysisk aktivitet, normal kroppsvekt og sunt kosthold er relatert til lavere risiko for tarmkreft.9 Kunne man tenke seg at de som deltar på første runde, men som slutter å delta i screeningen, er de med en livsstil knyttet til økt risiko for tarmkreft? Vi har testet sammenhengen mellom livsstilen ved første runde screening og deltakelse i annen runde screening for tarmkreft. Metode Vi inviterte 6 959

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv,1 også i Norge hvor det i 2015 ble registrert 3 035 nye tilfeller lungekreft og 2 965 dødsfall forårsaket av lungekreft.2 Tobakksrøyk er den viktigste risikofaktoren for utvikling av lungekreft, men andre faktorer, slik som yrkes- og miljøbetingede eksponeringer, er også av betydning. Det er kjent at kroniske inflammasjonsprosesser ofte medvirker som en av flere underliggende mekanismer i kreftutviklingen.3 Nærmere 25 % av alle krefttyper er forbundet med kronisk inflammasjon.4 Mange ulike former for luftforurensinger i arbeidsmiljøet og uteluft kan føre til irritasjon og kronisk inflammasjon spesielt i luftveier og lungevev, som igjen kan påvirke både tumor initiering, promosjon og progresjon og derved alle trinn i lungekreftutviklingen.5-7 Cytokiner er viktige signalmolekyler som modellerer immunresponsen i kroppen. Det finnes både pro- og anti-inflammatoriske cytokiner som kan påvirke signalveier som blant annet fører til celledeling, differensiering av immunceller og kjemotaksis. Ved kronisk inflammasjon er

Epigenetiske endringer påvirker genuttrykket av proinflammatoriske cytokiner i ikke-småcellet lungekreft

MEST SETE MEDtalks

 

Ny standard for fremtidig behandling av myelomatose   Se hele webinar

Ny standard for fremtidig behandling av myelomatose

<script src="https://fast.wistia.com/embed/medias/4ciqod8rj4.jsonp" async></script><script src="https://fast.wistia.com/assets/external/E-v1.js" async></script><div class="wistia_responsive_padding" style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><div class="wistia_responsive_wrapper" style="height:100%;left:0;position:absolute;top:0;width:100%;"><div class="wistia_embed wistia_async_4ciqod8rj4 videoFoam=true" style="height:100%;width:100%">&nbsp;</div></div></div>
Ny standard for fremtidig behandling av myelomatose&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/ny-standard-fremtidig-behandling-av-myelomatose/'>Se hele webinar
Ny standard for fremtidig behandling av myelomatose

Styring av behandlingsrespons

<script src="https://fast.wistia.com/embed/medias/4ciqod8rj4.jsonp" async></script><script src="https://fast.wistia.com/assets/external/E-v1.js" async></script><div class="wistia_responsive_padding" style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><div class="wistia_responsive_wrapper" style="height:100%;left:0;position:absolute;top:0;width:100%;"><div class="wistia_embed wistia_async_4ciqod8rj4 videoFoam=true" style="height:100%;width:100%">&nbsp;</div></div></div>
Styring av behandlingsrespons&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/styring-av-behandlingsrespons/'>Se hele webinar
Styring av behandlingsrespons

Oppsiktsvekkende resultater

<script src="https://fast.wistia.com/embed/medias/4ciqod8rj4.jsonp" async></script><script src="https://fast.wistia.com/assets/external/E-v1.js" async></script><div class="wistia_responsive_padding" style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><div class="wistia_responsive_wrapper" style="height:100%;left:0;position:absolute;top:0;width:100%;"><div class="wistia_embed wistia_async_4ciqod8rj4 videoFoam=true" style="height:100%;width:100%">&nbsp;</div></div></div>
Oppsiktsvekkende resultater&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/oppsiktsvekkende-resultater/'>Se hele webinar
Oppsiktsvekkende resultater

Paradigmeskift for bruk av MRD

<script src="https://fast.wistia.com/embed/medias/4ciqod8rj4.jsonp" async></script><script src="https://fast.wistia.com/assets/external/E-v1.js" async></script><div class="wistia_responsive_padding" style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><div class="wistia_responsive_wrapper" style="height:100%;left:0;position:absolute;top:0;width:100%;"><div class="wistia_embed wistia_async_4ciqod8rj4 videoFoam=true" style="height:100%;width:100%">&nbsp;</div></div></div>
Paradigmeskift for bruk av MRD&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/paradigmeskift-bruk-av-mrd/'>Se hele webinar
Paradigmeskift for bruk av MRD

Imponerende data om KLL og KML

<script src="https://fast.wistia.com/embed/medias/4ciqod8rj4.jsonp" async></script><script src="https://fast.wistia.com/assets/external/E-v1.js" async></script><div class="wistia_responsive_padding" style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><div class="wistia_responsive_wrapper" style="height:100%;left:0;position:absolute;top:0;width:100%;"><div class="wistia_embed wistia_async_4ciqod8rj4 videoFoam=true" style="height:100%;width:100%">&nbsp;</div></div></div>
Imponerende data om KLL og KML&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/imponerende-data-om-kll-og-kml/'>Se hele webinar
Imponerende data om KLL og KML

Risiko for dyp venetrombose og lungemboli ved cancer kan reduseres

<script src="https://fast.wistia.com/embed/medias/4ciqod8rj4.jsonp" async></script><script src="https://fast.wistia.com/assets/external/E-v1.js" async></script><div class="wistia_responsive_padding" style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><div class="wistia_responsive_wrapper" style="height:100%;left:0;position:absolute;top:0;width:100%;"><div class="wistia_embed wistia_async_4ciqod8rj4 videoFoam=true" style="height:100%;width:100%">&nbsp;</div></div></div>
Risiko for dyp venetrombose og lungemboli ved cancer kan reduseres&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/risiko-dyp-venetrombose-og-lungemboli-ved-cancer-kan-reduseres/'>Se hele webinar
Risiko for dyp venetrombose og lungemboli ved cancer kan reduseres
Lavt hormonreseptoruttrykk (ØR/PGR) er koblet til høygradig cytomegalovirusinfeksjon hos pasienter med brystkreft

Brystkreft er den vanligste krefttypen og nest hyppigste dødelige kreftsykdommen hos kvinner verden over. Prevalensen av brystkreft varierer betydelig fra region til region, hvilket tyder på at miljøfaktorer bidrar i stor grad til sykdomsutviklingen.1 Kjente risikofaktorer omfatter genetiske forandringer, som mutasjoner i brystkreftgenene 1 og 2 (BRCA1 og BRCA2), endokrine faktorer og livstilfaktorer.1 Prevalensen av brystkreft er stigende, og det finnes fortsatt ingen kurerende behandling ved metastatisk sykdomsstadium, til tross for stadig voksende kunnskap om involverte molekylære mekanismer.2,3 Målrettede behandlinger, som ved human epidermal growth factor (HER)-2 positive tumorer, har økt sjansen for å overleve samt forlenget overlevelsen ved metastatisk sykdom hos utvalgte pasienter. Dessverre utvikles brystkreft fortsatt til dødelig sykdom hos altfor mange pasienter.4-6 I tillegg har den eksisterende kreftbehandlingen svært negativ effekt på livskvaliteten hos betydelig andel av de som overlever.7 De viktigste behandlingsstyrende faktorene ved brystkreft er uttrykk av reseptorene ER-α, PgR og HER-2.8,9 Disse faktorene samt

Nest etter røyking er yrkeseksponeringer ansett som den viktigste risikofaktoren for blærekreft.1 Hvilke yrkesgrupper som er utsatt, er likevel gjenstand for diskusjon, ettersom funnene i ulike studier til dels er sprikende. Det er også grunn til å tro at risikoen for yrkesbetinget blærekreft har endret seg med endrede eksponeringsforhold over tid. I denne studien har man tatt for seg to store kohorter og sammenliknet yrkesmessig forekomst av blærekreft. Utfordringen er å skille effekten av røyking fra effekten av de aktuelle yrkespåvirkningene. Materiale og metoder Verdens største yrkesepidemiologiske undersøkelse er basert på nordiske data.2 Alle personer i alderen 30 til 64 år ved noen av folketellingene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige mellom 1960 og 1990 ble gruppert etter yrkesgruppe og fulgt opp med hensyn til kreftforekomst fra 1961 til 2005. Utenfor Norden er slike data sjelden tilgjengelige. I Canada har man imidlertid kunnet gjøre tilsvarende, og man har, basert

Risiko for blærekreft etter yrkesgruppe i Norden og Canada

Det har lenge vært kjent at primær leverkreft forekommer hyppigere hos personer som har akutte porfyrisykdommer enn hos andre. En nylig utført studie ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) bekrefter dette funnet i Norge. Studien er den største av sitt slag i verden og gir et bedre anslag for risikoen for primær leverkreft enn tidligere studier. Akutt porfyrisykdom er en samlebetegnelse for tre sjeldne arvelige porfyrisykdommer; akutt intermitterende porfyri (AIP), porphyria variegata (PV) og hereditær koproporfyri (HCP). Sykdommene kjennetegnes ved opphopning av porfyriner og/eller porfyrinforstadiene porfobilinogen (PBG) og delta-aminolevulinsyre (ALA) i leveren. Sykdommene arves autosomalt dominant, men klinisk penetrans er lav. De fleste som er genetisk disponert for en av disse porfyrisykdommene, vil aldri få symptomatisk sykdom.1 Symptomer før puberteten er svært uvanlig, og kvinner har oftere mer alvorlig sykdom enn menn.2 Sykdommene gir såkalte akutte anfall karakterisert av intense magesmerter, muskelsmerter, kvalme, oppkast og et spektrum av nevrologiske og

#Siste magasin

ONKO-35-NO_2018

Onkologi / Hematologi

NR. 35 • januar 2018
8. Årgang
  • ASH
  • Metabolsk omprogrammering
  • Lungekreft

ASH 2017

ESMO 2017

Vi anbefaler

Vi anbefaler

Minimal residual disease (MRD) and biomarker...

Speaker: Barbara Eichorst

Spilletid: 8:55

Frontline Therapy and Relapse Therapy of...

Speaker: Barbara Eichhorst

Spilletid: 22:08

Behandling av follikulært lymfom

Speaker: Bjørn Østenstad

Spilletid: 14:30

Behandling av Hodgins lymfom

Speaker: Alexander Fosså; overlege, dr.med.

Spilletid: 14:12

#

Onkologi /hematologi

Anders Waage,

Anders Waage,
Avdelingssjef, Professor II

Daniel Heinrich,

Daniel Heinrich,
overlege

Erik Skaaheim Haug,

Erik Skaaheim Haug,
Overlege, dr.med.

Jan Oldenburg,

Jan Oldenburg,
MD, ph.d., overlege

Jürgen Geisler,

Jürgen Geisler,
professor, dr.med., dr. philos.

Odd Terje Brustugun,

Odd Terje Brustugun,
overlege, dr.med.

Åse Bratland,

Åse Bratland,
overlege, ph.d.,
fagansvarlig overlege