Egenrapportert livskvalitet gir innblikk i kreftpasienters opplevelser av funksjonstap og symptombelastning. Å oppnå best mulig livskvalitet bør være en viktig faktor ved behandlingsvalg, særlig der behandlingen ikke er kurativ. Livskvalitet påvirkes av selve kreftsykdommen, men også av bivirkninger av eventuell behandling. Bivirkninger etter cellegift er ofte ikke konstant tilstede, men varierer gjennom behandlingssyklus. Eksempelvis er kvalme og oppkast ofte mest uttalt den første uken etter administrert kur. I kliniske studier måles livskvalitet av praktiske grunner vanligvis ved starten av en ny cellegiftkur. Forbigående bivirkninger fra den foregående kuren kan da være i bedring, slik at det pasienten har opplevd av redusert livskvalitet ikke blir registrert. Flere studier har sammenlignet ulike cellegiftregimer hos pasienter med avansert lungekreft uten å finne forskjeller i livskvalitet, til tross for forskjeller i objektiv toksisitet og et klinisk inntrykk av at enkelte regimer ble bedre tolerert enn andre.1,2 Det ble stilt spørsmål om forklaringen kunne være

Symptomprofiler hos pasienter med kreft

Symptomprofiler hos pasienter med kreft

I overkant av 30.000 personer får kreft i Norge hvert år, og forekomsten stiger for de fleste diagnoser.1 Pasientene behandles ofte med en kombinasjon av kirurgi, stråle- og kjemoterapi, avhengig av svulstens lokalisasjon og sykdommens stadium. De opplever ofte plagsomme symptomer i forbindelse med sykdom og behandling. Dette kan føre til en betydelig redusert fysisk funksjon og livskvalitet. Det er derfor viktig å kartlegge i hvilken grad pasientene opplever symptomer og hvilke pasienter som har økt risiko for plagsomme symptomer. På den måten kan informasjonen til pasienter og pårørende bli mer målrettet, og pasienter med høyere risiko kan tilbys en tettere oppfølging. Metode I en studie av 534 pasienter med ulike kreftdiagnoser som skulle starte behandling med enten stråle- eller kjemoterapi ved Oslo universitetssykehus HF,2 ble forekomsten av 32 ulike symptomer som kan forekomme som følge av kreftsykdom eller behandling undersøkt med Memorial symptom assessment scale (MSAS). Latent class analysis

Vi vet mye om hvilken rolle hormonelle faktorer spiller for brystkreftrisiko. Mange reproduksjonssykluser, det vil si både tidlig menarche og sen menopause, barnløshet eller få barnefødsler, øker risikoen for brystkreft.1 Alle disse risikofaktorene påvirker sannsynligvis risikoen for brystkreft via hormonelle mekanismer. Hormonbehandling med østrogen og gestagen i kombinasjon øker risikoen for brystkreft.2,3 Men, siden brystkreft består av mange subtyper, hvilke subtyper blir påvirket av slike hormonelle faktorer? Definisjon av subtyper En utfordring er at den epidemiologiske og kliniske litteraturen ikke helt klarer å få definert subtyper slik som de molekylærbiologiske studiene foreslår at de bør. Mens basalmedisinerne diskuterte molekylære subtyper med klare forskjeller i prognose,4,5 hang klinikk og epidemiologi etter. De epidemiologiske studiene dreide seg om subtyper basert på østrogen reseptor (ER) og etter hvert progesteron reseptor (PR) fra immunhistokjemiske analyser,6 og etter hvert også HER2/neu. En annen utfordring har vært at forskere har delt inn brystkreft svært forskjellig basert

Hormoner og brystkreft – hva slags brystkreft gir det?
Oversikt over retningslinjer for mammografiscreening – hvorfor internasjonale anbefalinger varierer

De siste seks årene har oppdaterte retningslinjer for mammografiscreening blitt publisert av syv forskjellige offentlige organisasjoner (Canadian task force on preventive health care, Independent UK panel on breast screening, Swiss medical board, Research council of Norway, International agency on the research of cancer, US preventive services task force og American cancer society). I tillegg har Cochrane publisert sine systematiske oversikter regelmessig siden 2001. Anbefalingene om mammografiscreening varier både med hensyn til hyppighet, aldersgrupper og om mammografiscreeningen i det hele tatt skal anbefales. Dette gjenspeiler hva man tror er effekten av mammografiscreening på brystkreftdødelighet og hvor mange kvinner som blir overdiagnostisert. Overdiagnostikk er definert som diagnostikk av små lesjoner i brystet som ikke ville blitt til sykdom i pasientens levetid. Vi har sammenliknet de forskjellige retningslinjene og beskrevet forutsetningene for deres anbefalinger og konklusjoner.1  Ingen reduksjon i total dødelighet og ingen reduksjon i total kreftdødelighet I utgangspunktet baserer mammografiscreening seg på

I Norge har insidensen av brystkreft økt siden 1950-tallet, med en markant økning fra første halvdel av 1990-tallet.1,2 Mortaliteten begynte å falle rundt 1995. Det er påvist lignende endringer i insidens og mortalitet i andre land.3-5 Tidstrender vedrørende insidens og prognose for de molekylære subtypene av brystkreft er imidlertid lite studert. Vi har sett nærmere på dette, og resultatene ble nylig publisert i artikkelen “Molecular Subtypes of Breast Cancer: Long-term Incidence Trends and Prognostic Differences”.6 I en studie fra 2000 ble brystsvulster delt inn i molekylære subtyper basert på genekspresjonsmønster.7 Nye algoritmer for subklassifiseringen av brystkreftsvulster er senere foreslått.8,9 Det er også vist at immunhistokjemi (IHC) og in situ-hybridisering (ISH) kan brukes som surrogater for genekspresjon i molekylær subtyping.10-12 Både IHC og ISH anvendes i rutinediagnostikk, og kan brukes på arkivmateriale. Metode Vi tok utgangspunkt i to kohorter som til sammen besto av 52.949 kvinner fra Nord-Trøndelag fylke i Norge.

brystkreft

Eusobi og 30 nasjonale brystradiologiske foreninger anbefaler mammografi som metode for populasjonsbasert screening. Mammografiscreening har ført til en redusert dødelighet av brystkreft, og mindre omfattende behandling. I følge IACR har studier vist at det er en dødelighetsreduksjon på 40 prosent for kvinner i alderen 50-69 år som møter til screening. Sannsynligheten for å måtte gjennomgå en nålebiopsi med negativt resultat etter en positiv screeningtest (falsk positiv screeningtest) er vist å være under 1 prosent per runde. Videre har studier vist at sannsynligheten for såkalt overdiagnostikk, det å oppdage svulster som ikke ville blitt funnet uten screening, er 1-10 prosent for kvinner som møter til screening i 20 år. Studier har også vist en dødelighetsreduksjon for aldersgruppene 40-49 år og 70-74 år, men for disse aldersgruppene er kunnskapsgrunnlaget begrenset. Mammografiscreening anbefales primært for kvinner med en gjennomsnittlig risiko i alderen 50-69 år, utført med to års intervall. Sekundært anbefales utvidelse til

#Siste magasin

Onkologi

Nr. 31 • jun 2017
7. årgang
  • Mammografiscreening
  • Flytende biopsier
  • Symptomprofiler
Vi anbefaler

Vi anbefaler

Eivind Galteland går gjennom behandlingsalternativer ved...

Speaker: Eivind Galteland

Spilletid: 25:00

Samtale mellem Eivind Galteland og Carsten Niemann

KLL BEHANDLING I 2017

Speaker: Eivind Galteland og Carsten Niemann

Spilletid: 13:50

Carsten Niemann KLL MEDtalk BestPractice

Carsten Niemann, gir en oppdatering av...

Speaker: Carsten Niemann

Spilletid: 23:37

#

Onkologi /hematologi

Anders Waage,

Anders Waage,
Avdelingssjef, Professor II

Daniel Heinrich,

Daniel Heinrich,
overlege

Erik Skaaheim Haug,

Erik Skaaheim Haug,
Overlege, dr.med.

Jan Oldenburg,

Jan Oldenburg,
MD, ph.d., overlege

Jürgen Geisler,

Jürgen Geisler,
professor, dr.med., dr. philos.

Odd Terje Brustugun,

Odd Terje Brustugun,
overlege, dr.med.

Viggo Jønsson,

Viggo Jønsson,
professor, overlege, dr.med.

Åse Bratland,

Åse Bratland,
overlege, ph.d.,
fagansvarlig overlege