Brystkreft er en heterogen kreftype som kan deles i mange undergrupper basert på enten kliniske og patologiske parametere eller molekylære parametere. Blant de kliniske og patologiske parameterene finner vi tumorstørrelse og spredning til lymfeknuter og andre organer. Like vikig er overuttrykk av hormonreseptorene østrogenreseptor (ER), progesteronreseptor (PgR) og vekstreseptoren HER2. Spesielt ER og HER2 er vikige for valg av behandling, siden de predikerer sensitiviteten til henholdsvis anti-østrogenbehandling og anti-HER2-behandling. Rundt år 2000 ble den første molekylære klassifiseringen av brystkreft publisert.1,2 I denne metoden identifiserte man gener med uforandret uttrykk før og etter behandling med kjemoterapi, og man brukte videre uttrykket av disse genene til å klassifisere tumorer. En videreutviklet versjon av denne klassifieringen ble publisert i 2009, der man brukte kun 50 gener og oppnådde tilsvarende resultater. Denne klassifiseringen kalles PAM503 og deler brystkrefttumorer inn i fem grupper: Luminal A, Luminal B, HER2 enriched, Basal-like og Normal-like. Luminal A-tumorer er

ASCO 2017 - less is more

Mange har allereie oppsummert årets ASCO, og det meste er truleg sagt. Men eit aspekt er det likevel verdt å stoppe litt opp ved – studiar som omhandla kva som kan gjerast enklare og billegare. Ei av hovudsakene under årets møte var at å halvere talet på adjuvante cellegift-syklar hjå pasientar med låg-risiko-variant av tjukktarmkreft gav same utkomme som dagens standardbehandling. Tre månader i staden for 6 månader med cellegift kvar 14. dag er ikkje uvesentleg, og dette vil gjelde ei stor gruppe pasientar. For pasientar med metastase til ryggrada vart det vist at èin strålefraksjon er like bra som fem fraksjonar. Dette er ei gladmelding – både til hardt pressa stråle-einingar, men mest til pasientar som kan få meir tid saman med familien. Det vart lagt fram ein studie som viste at berre ved å presisere retningsliner med tydeleggjering av kva som var meint med «fri margin», kunne ein

På verdensbasis er lungekreft den vanligste kreftformen. Lungekreft utgjør 13 % av alle krefttilfellene og fører til 27 % av alle kreftdødsfallene. Ca. 50 % av lungekreftpasientene dør innen ett år etter diagnose, og bare én av seks lever fortsatt 5 år etter diagnosen. I Norge ble 3 035 personer rammet av lungekreft i 2015. Røyking er den desidert viktigste årsaken til lungekreft, men yrkes- og miljømessige eksponeringer har også vist seg å være av betydning for utviklingen av lungekreft. Genetisk avvik kan påvirke lungekreftrisiko 80 % av alle lungekrefttilfellene kan tilskrives røyking. På den annen side rammes kun én av ti røykere av lungekreft, noe som støtter hypotesen om at arvelige faktorer kan påvirke risikoen for lungekreft. Nedarvede genvarianter kalles polymorfier når de opptrer hos mer enn 1 % av befolkningen. Kunnskap om de mest vanlige polymorfiene har stor betydning, sett i et folkehelseperspektiv. En vanlig forekomst av genavvik

Stereotaksi mot svulster i lunge

MEST SETE MEDtalks

 

Pembrolizumab - ny standard som andrelinje behandling ved blærekreft   Se hele webinar

Pembrolizumab – ny standard som andrelinje behandling ved blærekreft

<script src="https://fast.wistia.com/embed/medias/c96u3exf58.jsonp" async></script><script src="https://fast.wistia.com/assets/external/E-v1.js" async></script><div class="wistia_responsive_padding" style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><div class="wistia_responsive_wrapper" style="height:100%;left:0;position:absolute;top:0;width:100%;"><div class="wistia_embed wistia_async_c96u3exf58 videoFoam=true" style="height:100%;width:100%">&nbsp;</div></div></div>
Pembrolizumab - ny standard som andrelinje behandling ved blærekreft&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/pembrolizumab-ny-standard-som-andrelinje-behandling-ved-blaerekreft/'>Se hele webinar
Pembrolizumab - ny standard som andrelinje behandling ved blærekreft

Viktig med faglig nettverk for sjeldne kreftsykdommer

<a data-toggle="modal" data-target=".bs-example-modal-sm" href="#"><img style="width:100%;margin:0 auto;height:auto;display:block;" src="http://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2016/07/MEdtalk_Teaser_billede_NO.png" class="default_medtalk_image" /></a>
Viktig med faglig nettverk for sjeldne kreftsykdommer
Viktig med faglig nettverk for sjeldne kreftsykdommer

Svikt av standard immunterapi ved malignt melanom

<a data-toggle="modal" data-target=".bs-example-modal-sm" href="#"><img style="width:100%;margin:0 auto;height:auto;display:block;" src="http://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2016/07/MEdtalk_Teaser_billede_NO.png" class="default_medtalk_image" /></a>
Svikt av standard immunterapi ved malignt melanom

Ny kandidat til 1. linjebehandling av EGFR-mutert ikke-småcellet lungekreft

<a data-toggle="modal" data-target=".bs-example-modal-sm" href="#"><img style="width:100%;margin:0 auto;height:auto;display:block;" src="http://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2016/07/MEdtalk_Teaser_billede_NO.png" class="default_medtalk_image" /></a>
Ny kandidat til 1. linjebehandling av EGFR-mutert ikke-småcellet lungekreft

Vaksine mot ikke-småcellet lungekreft i stadium III-IV

<a data-toggle="modal" data-target=".bs-example-modal-sm" href="#"><img style="width:100%;margin:0 auto;height:auto;display:block;" src="http://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2016/07/MEdtalk_Teaser_billede_NO.png" class="default_medtalk_image" /></a>
Vaksine mot ikke-småcellet lungekreft i stadium III-IV

T-celle terapi mot eggstokk-kreft

<a data-toggle="modal" data-target=".bs-example-modal-sm" href="#"><img style="width:100%;margin:0 auto;height:auto;display:block;" src="http://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2016/07/MEdtalk_Teaser_billede_NO.png" class="default_medtalk_image" /></a>
T-celle terapi mot eggstokk-kreft
T-celle terapi mot eggstokk-kreft
Røyking som årsaksfaktor til brystkreft – snart slått fast?

De siste årene er det kommet mange studier som tyder på at røyking er en av årsaksfaktorene til brystkreft. Resultatene fra en studie som bestod av 14 prospektive kohorte studier med nesten 1 million kvinner, støtter denne hypotesen. Sammenhengen mellom røyking og risiko for å få brystkreft har vært kontroversiell i flere tiår. I dag er det en internasjonal konsensus om at det er nok bevis som viser de biologiske mekanismene for hvordan passiv og aktiv røyking kan forårsake brystkreft.1-4 Imidlertid er det fortsatt uenighet om det er tilstrekkelig med bevis for å si at røyking er årsak til brystkreft1,2 eller om det må flere resultat til for å nå denne konklusjonen.3-4 Studiepopulasjon Vi undersøkte sammenhengen mellom røyking og utvikling av brystkreft i en stor internasjonal studie med 934 681 kvinner fra 14 kohorter.5 Inklusjonskriteriene var kohorter som var medlem av kohorte-konsortium til National Cancer Institute i USA som hadde

Ett av de mest karakteristiske kjennetegnene til en kreftcelle er dens evne til å motstå celledød samtidig med økt kapasitet til celledeling.1 Akutt myeloid leukemi (AML) er en svært heterogen blodkreft som oppstår i beinmargen.2-4  En ukontrollert celledeling starter i myeoblastene, som er forløperceller til de mere modne monocyttene og granulocyttene. I en normal beinmarg vil myeloblastene modnes – differensiere – til granulocytter og monocytter, og disse modne celletypene vil da ha en begrenset levetid. Men i en beinmarg med AML har myeloblastene ervervet mutasjoner og/eller kromosomforandringer som fører til en blokkering av deres evne til differensiering, kombinert med ukontrollert celledeling og proliferasjon. Dette fører til en opphopning av umodne myeloblaster i beinmargen som påvirker normal blodcelle produksjon av blodplater samt røde og hvite blodceller. AML er den vanligste formen for leukemi blant voksne og spesielt blant eldre over 65 år. Vanlige symptomer er feber (infeksjoner; lavt antall hvite blodceller),

Er det økt risiko for progressiv multifokal leukoencefalopati ved ny MS behandling?

Since 1973, when combination of daunorubicine and cytosine-arabinoside was first introduced as a successful therapy for AML, there was not a major breakthrough in the treatment. But, this practice is going to change rapidly in the near future. The last ASH (American Society of Hematology) meeting in San Diego in December 2016 confirmed that new drugs are on the way to the clinical practice. There is such a plethora of new drugs, even combinations of new and old drugs, making almost impossible even just to mention every each and one. The most relevant results of the new therapies could be summarized in the following major drug groups. Antibodies Vadastuximab talirin (SGN-CD33A) is a monoclonal Anti-CD33 antibody linked to toxic PBD (pyrrolobenzodiazepine) dimer that is bound to DNA-linker in order to get into the cell. SGN-CD33A was tested in a phase I combination cohort study, which evaluated safety, tolerability, pharmacokinetics, and

#Siste magasin

Onkologi / Hematologi

NR. 34 • desember 2017
7. Årgang
  • Hodgins og folikulært lymfom
  • Lungekreft
  • Myelomatose

ESMO 2017

Vi anbefaler

Vi anbefaler

Status på opfølgning og behandling af...

Speaker: Alexander Fosså & Bjørn Østenstad

Spilletid: 9:30

Status på behandling af Hodgins lymfom...

Speaker: Alexander Fosså & Bjørn Østenstad

Spilletid: 7:26

Behandling av follikulært lymfom

Speaker: Bjørn Østenstad

Spilletid: 14:30

Behandling av Hodgins lymfom

Speaker: Alexander Fosså; overlege, dr.med.

Spilletid: 14:12

#

Onkologi /hematologi

Anders Waage,

Anders Waage,
Avdelingssjef, Professor II

Daniel Heinrich,

Daniel Heinrich,
overlege

Erik Skaaheim Haug,

Erik Skaaheim Haug,
Overlege, dr.med.

Jan Oldenburg,

Jan Oldenburg,
MD, ph.d., overlege

Jürgen Geisler,

Jürgen Geisler,
professor, dr.med., dr. philos.

Odd Terje Brustugun,

Odd Terje Brustugun,
overlege, dr.med.

Viggo Jønsson,

Viggo Jønsson,
professor, overlege, dr.med.

Åse Bratland,

Åse Bratland,
overlege, ph.d.,
fagansvarlig overlege