Den amerikanske legemiddelmyndigheten, FDA, godkjente i mai 2019 venetoclax i kombinasjon med obinutuzumab som en høyeffektiv, kjemofri behandling med fast dosering over 12 måneder for pasienter med kronisk lymfatisk leukemi. I denne MEDtalken presenterer Matthew S. Davids, fra Dana-Farber Cancer Institute, Boston, resultatene fra en helseøkonomisk vurdering av kombinasjonsbehandlinger i et amerikansk perspektiv.  

Pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som har tilbakefall etter første- eller andrelinjebehandling har i en ny studie blitt behandlet med en kombinasjon av venetoclax og ibrutinib. I denne MEDtalken kan kan du høre Carsten Utoft Niemann, overlege ved Rigshospitalet i København og forsker på feltet, fortelle om resultatene fra studien, som ble presentert på hematologikonferansen ASH 2019. Studien kan finnes under følgende navn: Venetoclax and Ibrutinib for Patients with Relapsed/Refractory Chronic Lymphocytic Leukemia (R/R CLL) – 15-Month Safety, Response and MRD Evaluation: Third Interim Analysis from the Phase II Vision HO141 Trial.  

Bruken av lenalidomid (LEN) og bortezomib (BTZ) hos pasienter med nylig diagnostisert multippelt myelom (MM), sammen med kontinuerlig eller vedlikeholdsbehandlingsparadigmer, har forbedret overlevelsesutfall. Mange pasienter får fremgang mens de er på disse midlene eller avslutter bruken på grunn av toksisitet. Det er behov for nye, effektive og tolererbare regimer som kan behandle MM-pasienter som er utsatt eller refraktære for LEN eller BTZ. Kombinasjonen av carfilzomib, dexamethason og daratumumab har vist seg å være effektiv og sikker i relapsert eller refraktært multippelt myelom (RRMM) i fase 1-studien MMY1001, og carfilzomib, dexamethason og daratumumab (KdD) vs carfilzomib og dexamethason (Kd) hos RRMM-pasienter ble sammenlignet. KdD resulterte i en betydelig PFS-fordel i forhold til Kd, med en 37 % reduksjon i risikoen for progresjon eller død. Pasienter behandlet med KdD oppnådde dypere responser, med en nesten 10 ganger høyere MRD negativ-fullstendig responsrate kontra Kd-behandlede pasienter. PFS-fordelen med KdD ble opprettholdt i forutbestemte klinisk viktige subgrupper, spesielt blant LEN-eksponerte og LEN-refraktære pasienter. AEer var generelt håndterbare og forekomsten av AEer som førte til seponering av behandlingen var lik i armene. Totalt sett var KdD assosiert med en gunstig fordel/risiko-profil og behandlingen representerer et effektivt nytt regime for RRMM, inkludert for LEN-eksponerte og/eller LEN-refraktære pasienter.Saad…

18F-fluorodeoksyglukose positronemisjonstomografi + beregnet tomografi (FDG-PET/CT) er en pålitelig avbildningsteknikk for «staging»/monitorerering i multippelt myelom (MM) med prognostisk verdi for progresjonsfri overlevelse (PFS). Fase 3 CASSIOPEIA-studien undersøkte effekten av CD38 mAb daratumumab + standard-of-care bortezomib/talidomid/dexametason (D-VTd) hos TE NDMM-pasienter vs VTd. I del 1 reduserte D-VTd risikoen for sykdomsprogresjon/død signifikant, og forbedret «stringent complete response» (sCR), ≥CR og minimal restsykdom (MRD)-negativitetsrater sammenlignet med VTd. Selv om MRD-negativitet er assosiert med forbedrede utfall, forekommer fortsatt tilbakefall i MRD-negative pasienter, potensielt på grunn av tilstedeværelse av fokal beinsykdom. IFM 2009-studien viste at pasienter uten restsykdom vurdert med MRD (multiparametrisk flow cytometri [MFC]) og PET/CT (dobbelt negativ), oppnådde bedre PFS vs pasienter som ikke var dobbelt negative. Her rapporterer vi resultater fra CASSIOPET, en «companion study» av CASSIOPEIA, som evaluerer den prognostiske verdien av PET/CT ved diagnose, post-konsolidering PET-fullstendig respons (PET-CR)-frekvenser av D-VTd vs VTd og samstemthet av PET-CR og MRD-negativitet. I CASSIOPET, PET/CT-«companion»-undersøkelsen av CASSIOPEIA-studien, viser vi at «baseline»-PET-CT-funn har prognostisk verdi. Flere D-VTd-pasienter oppnår dobbel negativitet av PET/CT og MRD etter konsolidering kontra VTd. Med mer modne data kan PET-CR/MRD «negativity concordance» gi innsikt i bruk av begge metodene som et prediktivt surrogat for pasientutfall. Originaltekst: https://ash.confex.com/ash/2019/webprogram/Paper123143.html

Mange eldre pasienter med AML reagerer på intensiv induksjon cellegift (IC), men responsene er ofte kortvarige og total overlevelse (OS) er dårlig. Fordelen med vedlikeholdsbehandling etter remisjon (Tx) for pasienter med AML er uklar, da ingen terapi har vist seg å vesentlig forbedre OS. CC-486 er et oralt hypometyleringsmiddel som tillater forlenget medikamenteksponering under hver Tx-syklus for å opprettholde terapeutisk aktivitet. Vi rapporterer de primære resultatene fra QUAZAR AML-001, en fase III-studie som evaluerte CC-486 som vedlikeholdsbehandling hos pasienter i alderen ≥55 år med AML i første remisjon etter IC. CC-486 er den første behandlingen som er blitt brukt i «maintenance setting» for å gi statistisk signifikante og klinisk betydningsfulle forbedringer i både OS og RFS hos pasienter med AML i remisjon etter induksjon kjemoterapi, med eller uten konsolidering. Oral CC-486 har en håndterbar sikkerhetsprofil og representerer en ny terapeutisk standard for pasienter med AML i remisjon. Andrew H. Wei, MBBS, FRACP, FRCPA, PhD, The Alfred Hospital, Melbourne, AUS, Monash University, Melbourne, Australia Originaltekst: https://ash.confex.com/ash/2019/webprogram/Paper132405.html

Kjemoimmunoterapi med fludarabin, cyklofosfamid og rituximab (FCR) har vært standardbehandlingen for yngre pasienter med KLL. FCR-terapi er spesielt effektiv hos pasienter med immunglobulin-tungkjede-variabel-region (IGHV)-mutert KLL. Omtrent halvparten av IGHV-muterte pasienter er progresjonsfrie 8 år etter FCR-behandling. På ASH 2018 rapporterte vi de første resultatene fra ECOG 1912 (E1912)-studien , en fase 3-studie som sammenlikner FCR-regmiet med kombinasjonen av ibrutinib og rituximab (IR) for tidligere ubehandlede KLL-pasienter i alderen 70 år eller yngre som trengte terapi. Med median oppfølging på omtrent 34 måneder, demonstrerte studien fordeler målt ved progresjonsfri overlevelse (PFS) og totaloverlevelse (OS) i forhold til FCR. Ved subset-analyse med IGHV-mutasjonsstatus var forskjellen i PFS statistisk signifikant for IGHV-umuterte pasienter, men, med nåværende oppfølging, ikke for IGHV-muterte pasienter. Her presenterer vi oppdaterte resultater for PFS i E1912-studien. Selv om mindre enn 7% av ibrutinib-behandlede pasienter utviklet seg mens de var på behandling, har omtrent 1 av 5 pasienter avsluttet ibrutinib av en annen grunn enn progresjon eller død. Den eneste parameteren som var signifikant assosiert med seponering av en annen grunn enn progresjon, var økt baseline CIRS-poengsum. Med utvidet oppfølging fortsetter kombinasjonen av ibrutinib og rituximab å gi overlegen PFS sammenlignet med FCR for yngre pasienter med tidligere ubehandlet KLL. Originaltekst: https://ash.confex.com/ash/2019/webprogram/Paper126824.html

#Siste magasin

Onkologi / Hematologi

Nr. 46 • desember 2019
9. Årgang
  • Venøs tromboembolisme ved kreft
  • Trippel-negativ brystkreft
  • Akutt myelogen leukemi

ASH på twitter