Kronisk utmattelsessyndrom eller myalgisk encefalopati (CFS/ME) er en sammensatt tilstand som karakteriseres av omfattende utmattelse og en rekke andre symptomer utløst av minimale anstrengelser – såkalt Post exertional malaise (PEM). Det finnes ingen biomarkør for sykdommen, og diagnosen settes på bakgrunn av en grundig symptomkartlegging gjennom klinisk intervju, blodprøver og psykologisk eller psykiatrisk utredning for å sikre at ingen andre sykdommer er opphav til symptomene. Flere kriteriesett er utviklet for hjelp i diagnostiseringen, og de mest anvendte krever i utgangspuntet 50 % reduksjon i pasientens funksjon sammenlignet med før de ble syke. Prevalensen varerier med hvilke diagnosekriterier som brukes ettersom noen av dem er videre og fanger opp flere pasienter enn andre. I Norge brukes blant annet CCC (Canadian Consensus Criteria),1 og dersom de legges til grunn, antar en at rundt 10 000 pasienter til enhver tid har denne sykdommen. Flest kvinner får diagnosen, og den begynner helst i ungdomsalder

Hvilke barn og familier har størst utbytte av foreldreveiledningen «Parent Management Training»?

Trening i foreldreferdigheter er en intervensjon rettet mot foreldre som vil avhjelpe atferdsproblemer hos sine barn. Parent Management Training, Oregon modellen (PMTO),1 er en av de mest virksomme metodene for behandling av slike problemer hos barn, og positive utfall av metoden er dokumentert i flere kliniske studier, både internasjonalt og i Norge.2 Formålet med denne studien var å undersøke hvilke potensielle kjennetegn som kunne forklare for hvem og under hvilke betingelser PMTO var mest nyttig.3 I motsetning til tidligere studier fokuserte denne på hele bredden av målte påvirkningsvariabler eller prediktorer, enten disse var knyttet til barna, foreldrene, terapeutene eller selve terapiene. Dette ble undersøkt ved å analysere behandlingsutbyttet hos et stort antall norske familier som hadde mottatt PMTO. Utfallsvariablene var redusert problematferd og økte sosiale ferdigheter hos barna, vurdert av foreldre og lærere. Foreldre har rollen som den viktigste endringsagenten i arbeidet med å forebygge og redusere atferdsproblemer hos sine

MS-sykepleierfunksjonen i endring

Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom i hjerne og/eller ryggmarg, og årsaken til MS er fortsatt ukjent.1 I Norge er MS-prevalensen 203 pr 100 000 innbyggere, og årlig insidens er 8.2 pr 100 000 innbyggere.2,3 Det finnes ennå ingen kurerende behandling for MS, men for pasienter med attakkvis MS (RRMS) er medikamenter som har en forebyggende effekt for å unngå sykdomsprogresjon, tilgjengelig.4 MS er en kompleks sykdom og kan gi symptomer som det er krevende å leve med. Pasientene har behov for å ha kontaktpersoner som har kunnskap om MS, og en av disse kontaktpersonene er MS-sykepleieren. Tittelen «MS-sykepleier» er av relativ ny dato, og i Norge er dette ingen formell eller beskyttet tittel. Alle sykepleiere som arbeider med MS-pasienter, kan kalle seg MS-sykepleier, men stort sett er det sykepleiere som har en spesielt dedikert rolle overfor MS-pasienter, som kaller seg MS-sykepleier. Tittelen krever ingen spesialutdannelse i Norge, og

MS-sykepleierfunksjonen i endring
Seponering av natalizumab og fingolimod

Seponering av natalizumab og fingolimod

Natalizumab (Tysabri®) og fingolimod (Gilenya®) hemmer migrasjon av lymfocytter og har god effekt ved MS. I motsetning til cytotoksiske medikamenter som kanskje omprogrammerer immunsystemet (alemtuzumab, ocrelizuamb, rituximab og kladribin), kommer imidlertid sykdomsaktiviteten relativt raskt tilbake ved seponering. I noen tilfeller kan attakkene være kraftigere enn før oppstart. Selv om det er omdiskutert om dette skyldes «ekte rebound» (mange pasienter hadde hyppige og kraftige attakker før oppstart), må risikoen for sykdomsaktivering etter seponering vektlegges. Kasuistikk En kvinne i slutten av tenårene ble innlagt med økende sensomotoriske symptomer i venstre arm og bein. MR viste 7-8 T2-lesjoner i hver hemisfære, en lesjon i lillehjernen og to lesjoner i cervikalmedulla. Tre lesjoner ladet kontrast. Spinalvæsken var positiv med oligoklonale bånd og økt IgG-indeks. Symptomene gikk delvis tilbake under behandling med metylprednisolon, men hun fikk restutfall i form av urge-inkontinens og svikttendens i venstre bein ved anstrengelse, som hindret henne i trening. Fordi pasienten

Psykoselidelser som schizofreni debuterer ofte i tidlig voksen alder.1 Kliniske utfallsmål ved psykoselidelser har tradisjonelt fokusert på reduksjon av psykotiske symptomer samt bedring i funksjonsnivå. I følge den mest brukte definisjonen av symptomatisk remisjon innebærer dette fravær av betydelige positive, negative og katatone symptomer,2 mens klinisk recovery innebærer symptomatisk remisjon og adekvat arbeidsmessig og sosial fungering.3 For å sikre en representativ kartlegging av utfall har en de siste tiårene sett et økende fokus på longitudinelle studier av førstegangspsykoser (FGP). I en nylig publisert systematisk gjennomgang og meta-analyse av remisjons- og recoveryrater etter FGP gikk i overkant av halvparten av pasienten i stabil symptomatisk remisjon, mens en tredjedel ble vurdert å være i klinisk recovery.4 De siste tiårene har en også sett et økende fokus på brukerperspektivet. Dette reflekteres blant annet i at livskvalitet har blitt sett på som et viktig supplerende utfallsmål til de mer tradisjonelle utfallsmålene beskrevet over. Til

Hva påvirker subjektiv livskvalitet de ti første årene etter en førstegangspsykose?

Diagnosen ADHD stilles på bakgrunn av symptomer som uro og oppmerksomhetsvansker. ADHD er en av de vanligste psykiatriske diagnosene hos barn, og helseregisterdata har vist at 3,4 % av norske barn har fått diagnosen ved elleve års alder.1 I befolkningsbaserte studier med bruk av spørreskjema og klinisk intervju er forekomsten av ADHD lavere enn i studier med helseregisterdata.2 Flere gutter enn jenter får diagnosen,1,2 og det er store fylkesvise forskjeller.1  I Norge starter barna på skolen i august det året de fyller seks år. Dette betyr at det kan være et års aldersforskjell mellom de yngste barna og de eldste barna i hver klasse, da de eldste er født i januar og de yngste i desember. Studier fra flere land har vist at barn som er yngst i klassen oftere blir behandlet for ADHD.3-5 I studien som er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, har vi sett på hva

#Siste magasin

Psykiatri / nevrologi

Nr. 32 • nov 2017
8. årgang
  • ADHD
  • MS
  • Myalgisk encefalopati
#

Psykiatri / Neurologi

Espen Dietrichs,

Espen Dietrichs,
Avdelingssjef, professor
dr.med.

Kjell-Morten Myhr,

Kjell-Morten Myhr,
Professor, overlege

Lars Tanum,

Lars Tanum,
Seksjonssjef, dr.med.

Maj-Britt Rocio Posserud,

Maj-Britt Rocio Posserud,
Lege, ph.d., postdok

Ole Andreassen,

Ole Andreassen,
Professor, dr.med.

Sigurd Sparr,

Sigurd Sparr,
Seksjonsoverlege

Stein Opjordsmoen Ilner,

Stein Opjordsmoen Ilner,
Professor emeritus