Depresjoner ansees å ha multikausal etiologi.1 En forbindelse mellom depresjon og endringer i immunsystemet er vist i flere studier.2 Meta-analyser har konkludert med at nivåene av interleukin (IL)-6, tumor necrose faktor (TNF)-α,3 og IL-2 reseptor(R)4 er forhøyet ved Major Depressive Disorder (MDD). IL-6 og TNFα er betegnet som pro-inflammatoriske cytokiner, og IL-2R er en markør for celle-mediert immunaktivitet. Når så behandling med antidepressive medisiner reduserer ikke bare depresjonen, men også cytokin-nivåene, har noen postulert at antidepressiva virker via påvirkning av immunforsvaret.5 Det finnes flere mulige forklaringer på hvordan forhøyede cytokinnivåer er knyttet til depresjon. Hos pasienter som blir behandlet med det pro-inflammatoriske cytokinet interferon (IFN)α, har man sett at opptil 16 – 45 % utvikler depresjonssymptomer.6 Hos disse pasientene har man funnet aktivering av enzymet indoleamin 2,3-dioxygenase (IDO). Dette enzymet stimuleres av de såkalte proinflammatoriske cytokiner og konverterer den essensielle aminosyren tryptofan til kynurenin, som så metaboliseres videre. Tryptofan er

Dette viser resultatene i en nylig publisert studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.1 Jod er et essensielt næringsstoff i fosterutviklingen, og mors jodstatus er særlig viktig for fosterets nevrologiske utvikling i første del av svangerskapet. Det har lenge vært kjent at alvorlig jodmangel hos mor gir store og varige konsekvenser for hjernens utvikling. Resultatene fra denne studien antyder at selv mildere former for mangel kan gi negative effekter. Essensielt for hjernens utvikling Jod er et essensielt næringsstoff som inngår i thyroideahormonene. Disse er viktige i regulering av stoffskiftet og for hjernens utvikling i fosterlivet.2 WHO har anslått at jodmangel i dag er den viktigste årsaken til redusert mental kapasitet som kunne vært forebygget,3 og WHO anbefaler derfor at jodinntaket i befolkninger blir fulgt nøye. En befolkning anses å ha tilstrekkelig jodinntak når median konsentrasjon av jod i urin er høyere enn 100 µg/l blant skolebarn og

ADHD er en hyppig lidelse med uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet som kjernesymptomer. Pasientene har ofte tilleggssymptomer, og søvnproblemer regnes blant de hyppigste komorbide plagene.1 ADHD deles gjerne inn i undergrupper, basert på om problemene i hovedsak relateres til oppmerksomhetsvansker eller hyperaktivitet/impulsivitet. Dårlig søvn kan føre til konsentrasjonsvansker, motorisk uro og humørsvingninger, symptomer som ofte sees ved ADHD. Spørsmålet man kan stille seg er om noen pasienter er feildiagnostisert med ADHD når en primær søvnlidelse er mer korrekt diagnose. Et annet alternativ er at søvnproblemene utgjør en del av selve ADHD-syndromet. En tredje mulighet er at pasienter kan ha komorbid ADHD og søvnlidelse, det vil si to atskilte lidelser som hver krever behandling. Det er uansett enighet om at skillet mellom å ha ADHD med søvnproblemer, å ha søvnproblemer som gir ADHD-liknende symptomer og ha komorbid ADHD og søvnlidelse er utydelig og krever en systematisk tilnærming.2 ADHD behandles ofte med sentralstimulerende

Multippel sklerose og epilepsi

Gjennom praktisk klinisk arbeid fikk jeg inntrykk av at epilepsi var overrepresentert blant MS-pasienter. Da vi allerede hadde oversikt over MS-populasjonen i Nordland,1 var det mulig å bestemme forekomsten av epilepsi i denne gruppen.2 Det ble foretatt en grundig gjennomgang av journalene til de 431 pasientene med MS i Nordland per 01.01.2010. Å stille en korrekt epilepsidiagnosen kan tidvis være utfordrende, med differensialdiagnoser relatert til en rekke former av bevissthetstap, bevissthetsendringer og ufrivillige bevegelser. Etter at tvilstilfeller var ekskludert, sto vi igjen med 19 pasienter med epilepsi i sykehistorien, der 14 kunne klassifiseres som aktiv epilepsi definert som at det har vært epileptisk anfall siste fem årene, eller at pasienten står på antiepileptisk behandling.3 Det var dermed 3,2% av MS-pasientene som hadde aktiv epilepsi. Dette er i samsvar med tidligere norske studier,4,5 og innebærer at epilepsi er 4-5 ganger hyppigere i MS-populasjonen enn i normalbefolkningen, der rundt 0,7% har epilepsi.6

Amming og depresjon

Amming ansees som viktig blant kvinner i Norge, og det forbindes for mange med det å være god mor.1 Selv kvinner med omfattende ammevansker opprettholder ammingen til tross for at vanskene påvirker deres trivsel og velvære. Fordelene forbundet med amming strekker seg ut over næringsinnholdet i morsmelken og inkluderer nærhet mellom mor og barn, helsefremmende effekter for mor og barn, samt kognitiv, motorisk og emosjonell utvikling hos barnet.2 Depresjon i svangerskapet og det første året etter fødsel er et folkehelseproblem som rammer 10-15 % av gravide og nybakte mødre.3 Depresjon, særlig når den er alvorlig og langvarig, kan ha negative konsekvenser for kvinnen selv, for relasjonen med babyen4 og for partnerens psykiske helse5. I forskning og klinikk er man opptatt av hvordan perinatal depresjon kan virke inn på amming, og omvendt. En systematisk oversiktsartikkel basert på 48 studier belyste nettopp dette forholdet mellom depressive symptomer i svangerskap og tiden etter

Amming og depresjon

Forbausende få studier er foretatt på den mentale helsen hos pediatriske poliklinikkpasienter. Med dette utgangspunktet var det påkrevd å vurdere dette her. I de tre studiene som vi kunne finne var prevalensen av mentale helseproblemer vurdert å være mellom 12 % og 27 % i Nederland og USA.1,2 Dette var dobbelt så høy forekomst som i populasjonen for øvrig. Lignende funn var gjort i Australia.3 Ingen slike studier var gjort i nordiske land. Dessuten var pediaternes kompetanse til å vurdere slike problemer lav; de oppdaget bare mellom 17 % og 50 % av problemene. I følge Costello et al., 1988,4 ville mentale helseproblemer utgjøre den tredje største diagnosen i pediatrien i USA. Bortimot 1/3 av alle pasienter som ble henvist til pediatriske poliklinikker sto dermed i fare for å bli feilbehandlet. Etiske grunner gjorde det derfor påkrevd å undersøke hvordan det sto til i Norge. I første omgang var det

#Siste magasin

Psykiatri / Nevrologi

NR. 33 • januar 2018
9. Årgang
  • ADHD
  • Psykose
  • Multippel sklerose
#

Psykiatri / Neurologi

Espen Dietrichs,

Espen Dietrichs,
Avdelingssjef, professor
dr.med.

Kjell-Morten Myhr,

Kjell-Morten Myhr,
Professor, overlege

Lars Tanum,

Lars Tanum,
Seksjonssjef, dr.med.

Maj-Britt Rocio Posserud,

Maj-Britt Rocio Posserud,
Lege, ph.d., postdok

Ole Andreassen,

Ole Andreassen,
Professor, dr.med.

Sigurd Sparr,

Sigurd Sparr,
Seksjonsoverlege

Stein Opjordsmoen Ilner,

Stein Opjordsmoen Ilner,
Professor emeritus