Multiple sclerosis (MS) is an inflammatory demyelinating disease of the central nervous system (CNS) with neurodegenerative features.1,2 Its prevalence is especially high in Denmark, where it increased from 62.9 to 154.8 per 100.000 in 50 years.3 MS is considered to be a multicomponent disease triggered by a combination of exposure to various environmental factors in individuals with genetic susceptibility.4 Early in the course, MS is most often characterized by clinically active and silent phases (relapsing-remitting, RRMS). Without treatment, a secondary progressive phase evolves in about 50% of these patients within 15-20 years (SPMS), characterized by a continuous accumulation of irreversible disability. Approximately 10-20% of MS patients experience a steady neurological decline from disease onset (primary progressive, PPMS). A recent suggestion by an international panel suggest dividing MS into progressive and non-progressive forms and both can be active or inactive.2,5,6 Inflammatory cells infiltrating the CNS from the peripheral immune compartment are

Er det økt risiko for progressiv multifokal leukoencefalopati ved ny MS behandling?

Immunovervåkningen av sentralnervesystemet med trafikk av hukommelses T-celler over blod-hjerne-barrieren (BHB) er kompleks og ufullstendig forstått,1 men spiller en viktig rolle ved multippel sklerose (MS). Ved å binde seg til et adhesjonsmolekyl på leukocytter blokkerer det monoklonale antistoffet natalizumab molekylære interaksjoner med endotelceller i karveggen og hindrer således transmigrasjon av aktiverte T-celler (CD4+ >> CD8+) over BHB. Effekten og toleransen for dette legemiddelet er generelt god, men > 700 tilfeller (23 % dødelige) med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er så langt registrert ved behandling av MS. Den økte risikoen for slik infeksjon i hjernen med JC-virus synes særegen for natalizumab, men er det grunn til å være på vakt også ved bruk av nye legemidler? Multippel sklerose er en ikke uvanlig inflammatorisk demyeliniserende sykdom i hjerne og ryggmarg. Årsaken er ukjent, men MS betraktes ofte som en prototyp organspesifikk T-cellemediert autoimmun sykdom,2 og godkjent terapi, inklusive beta-interferon, glatirameracetat, dimetylfumarat, fingolimod,

Osteoporose er en systemisk skjelettsykdom som kjennetegnes ved lav bentetthet. Sykdommen forekommer hyppigst blant middelaldrende kvinner. Viktige risikofaktorer er røyking, enkelte medikamenter inkludert kortikosteroider, lavt inntak av kalsium og vitamin D samt inaktivitet. Osteoporose blant pasienter med sykdommer kjennetegnet av nevrologiske symptomer, slik som slag, ryggmargskader og langtkommet multippel sklerose (MS), er godt beskrevet.1,2 Disse pasientene er også i høyrisikogrupper for frakturer grunnet dårlig balanse og hyppige fall. Pasienter med MS er utsatt for redusert benhelse først og fremst grunnet inaktivitet, men andre faktorer, slik som lavt vitamin D og medikamentbruk, kan også spille inn.3,4  Vi har tidligere påvist at pasienter med nydiagnostisert MS og klinisk isolert syndrom (CIS) har en lavere bentetthet enn friske kontroller.5 En hypotese er at den inflammatoriske patogenesen i multippel sklerose er viktig i utviklingen av osteoporose. Benmargen er opphavet til cytokiner og andre molekyler som er viktige i utviklingen av begge sykdommer. Vi ville

osteoporose
spinalvæske

Multippel sklerose (MS) ansees som en primær nevroinflammatorisk tilstand, men etiologi er ennå ikke påvist. Nevrodegenerative forandringer, det vil si pågående nevrondød uten klare tegn til inflammasjon, er tilstede på et såpass tidlig tidspunkt1 at nevrodegenerasjon nå vurderes som like viktig som inflammasjon i patogenesen ved MS. Ukjent patogenese, et høyst heterogent sykdomsforløp og varierende behandlingsrespons gjør sykdommen uforutsigbar. Ønsket om biomarkører som kan bidra til å gjøre bildet mer oversiktlig i en klinisk hverdag er derfor stort. Mitokondrier er de energiproduserende organellene i cellen. Energiproduksjonen, koblingen mellom oksidasjon av næringsstoffer som glukose og fett og dannelsen av ATP, skjer i respirasjonskjeden som ligger i den innerste mitokondriemembranen. Enzymkjeden består av fem komplekser (I-V) som omgjør energi som finnes i disse stoffene til energi som cellene kan bruke. Svikt av mitokondriefunksjon er påvist ved klassiske nevrodegenerative lidelser som Parkinsons sykdom (PD) og Alzheimers demens (AD). Her affiseres særlig respirasjonskjeden, og

Når personer rammes av demens før de fyller 65 år (young-onset dementia, YOD) medfører dette store utfordringer både for dem selv, deres pårørende, helsepersonalet og sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.1 I dag er det minst 4500 yngre personer med demens i Norge, og stadig flere får diagnosen.2,3 Forskning har vist at YOD har andre karakteristiske trekk enn demens hos eldre personer: • Det tar ofte lengre tid før diagnosen blir stilt og det er en større risiko for feildiagnose.1 Årsaken er at det sjelden ses etter demens hos yngre personer, og fordi symptomene er mer heterogene. • Familiesituasjonen er mer kompleks.4 Mange har fortsatt mindreårige barn som bor hjemme. Ektefellen/samboeren opplever ofte en større grad av stress, fordi de får ansvar for personen med demens ved siden av ansvaret for egne barn, hjem og yrkesliv. • Personer med YOD er vanligvis i arbeid når demenssymptomene debuterer. Dette kan føre til

Til tross for at spiseforstyrrelser vanligvis først opptrer i tenårene eller ung voksenalder – og for anorexia nervosa og bulimia nervosa fortrinnsvis hos unge kvinner – er dette lidelser som kan ramme begge kjønn, uavhengig av alder.1,2 De siste tiårene har det vært en økning av litteratur med fokus på kroppsbilde og spiseforstyrrelser hos middelaldrende kvinner,3,4 men det er fremdeles stor mangel på studier som undersøker spiseforstyrrelser hos menn. Særlig eldre menn med spiseforstyrrelser er en understudert gruppe. Eldre menn med spiseforstyrrelser er ekstra utsatt for depresjon, stigma og skam grunnet stereotypier om at denne lidelsen kun rammer unge jenter5, noe som også kan heve terskelen for å oppsøke hjelp. Det er mangel på evidensbaserte behandlinger og prosedyrer for å forstå og møte behovene til denne spesifikke subgruppen. Selve eksistensen av spiseforstyrrelser hos menn har blitt utfordret på diagnostisk og teoretisk grunnlag.6 Kvinneorienterte og konvensjonelle tilnærminger til klassifisering, konseptualisering og

#Siste magasin

Psykiatri / nevrologi

Nr. 31 • sep 2017
8. årgang
  • Multippel Sklerose
  • Angst
  • Demens
#

Psykiatri / Neurologi

Espen Dietrichs,

Espen Dietrichs,
Avdelingssjef, professor
dr.med.

Kjell-Morten Myhr,

Kjell-Morten Myhr,
Professor, overlege

Lars Tanum,

Lars Tanum,
Seksjonssjef, dr.med.

Maj-Britt Rocio Posserud,

Maj-Britt Rocio Posserud,
Lege, ph.d., postdok

Ole Andreassen,

Ole Andreassen,
Professor, dr.med.

Sigurd Sparr,

Sigurd Sparr,
Seksjonsoverlege

Stein Opjordsmoen Ilner,

Stein Opjordsmoen Ilner,
Professor emeritus