Osteoporose er en systemisk skjelettsykdom som kjennetegnes ved lav bentetthet. Sykdommen forekommer hyppigst blant middelaldrende kvinner. Viktige risikofaktorer er røyking, enkelte medikamenter inkludert kortikosteroider, lavt inntak av kalsium og vitamin D samt inaktivitet. Osteoporose blant pasienter med sykdommer kjennetegnet av nevrologiske symptomer, slik som slag, ryggmargskader og langtkommet multippel sklerose (MS), er godt beskrevet.1,2 Disse pasientene er også i høyrisikogrupper for frakturer grunnet dårlig balanse og hyppige fall. Pasienter med MS er utsatt for redusert benhelse først og fremst grunnet inaktivitet, men andre faktorer, slik som lavt vitamin D og medikamentbruk, kan også spille inn.3,4  Vi har tidligere påvist at pasienter med nydiagnostisert MS og klinisk isolert syndrom (CIS) har en lavere bentetthet enn friske kontroller.5 En hypotese er at den inflammatoriske patogenesen i multippel sklerose er viktig i utviklingen av osteoporose. Benmargen er opphavet til cytokiner og andre molekyler som er viktige i utviklingen av begge sykdommer. Vi ville

spinalvæske

Multippel sklerose (MS) ansees som en primær nevroinflammatorisk tilstand, men etiologi er ennå ikke påvist. Nevrodegenerative forandringer, det vil si pågående nevrondød uten klare tegn til inflammasjon, er tilstede på et såpass tidlig tidspunkt1 at nevrodegenerasjon nå vurderes som like viktig som inflammasjon i patogenesen ved MS. Ukjent patogenese, et høyst heterogent sykdomsforløp og varierende behandlingsrespons gjør sykdommen uforutsigbar. Ønsket om biomarkører som kan bidra til å gjøre bildet mer oversiktlig i en klinisk hverdag er derfor stort. Mitokondrier er de energiproduserende organellene i cellen. Energiproduksjonen, koblingen mellom oksidasjon av næringsstoffer som glukose og fett og dannelsen av ATP, skjer i respirasjonskjeden som ligger i den innerste mitokondriemembranen. Enzymkjeden består av fem komplekser (I-V) som omgjør energi som finnes i disse stoffene til energi som cellene kan bruke. Svikt av mitokondriefunksjon er påvist ved klassiske nevrodegenerative lidelser som Parkinsons sykdom (PD) og Alzheimers demens (AD). Her affiseres særlig respirasjonskjeden, og

Når personer rammes av demens før de fyller 65 år (young-onset dementia, YOD) medfører dette store utfordringer både for dem selv, deres pårørende, helsepersonalet og sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.1 I dag er det minst 4500 yngre personer med demens i Norge, og stadig flere får diagnosen.2,3 Forskning har vist at YOD har andre karakteristiske trekk enn demens hos eldre personer: • Det tar ofte lengre tid før diagnosen blir stilt og det er en større risiko for feildiagnose.1 Årsaken er at det sjelden ses etter demens hos yngre personer, og fordi symptomene er mer heterogene. • Familiesituasjonen er mer kompleks.4 Mange har fortsatt mindreårige barn som bor hjemme. Ektefellen/samboeren opplever ofte en større grad av stress, fordi de får ansvar for personen med demens ved siden av ansvaret for egne barn, hjem og yrkesliv. • Personer med YOD er vanligvis i arbeid når demenssymptomene debuterer. Dette kan føre til

spiseforstyrrelser

Til tross for at spiseforstyrrelser vanligvis først opptrer i tenårene eller ung voksenalder – og for anorexia nervosa og bulimia nervosa fortrinnsvis hos unge kvinner – er dette lidelser som kan ramme begge kjønn, uavhengig av alder.1,2 De siste tiårene har det vært en økning av litteratur med fokus på kroppsbilde og spiseforstyrrelser hos middelaldrende kvinner,3,4 men det er fremdeles stor mangel på studier som undersøker spiseforstyrrelser hos menn. Særlig eldre menn med spiseforstyrrelser er en understudert gruppe. Eldre menn med spiseforstyrrelser er ekstra utsatt for depresjon, stigma og skam grunnet stereotypier om at denne lidelsen kun rammer unge jenter5, noe som også kan heve terskelen for å oppsøke hjelp. Det er mangel på evidensbaserte behandlinger og prosedyrer for å forstå og møte behovene til denne spesifikke subgruppen. Selve eksistensen av spiseforstyrrelser hos menn har blitt utfordret på diagnostisk og teoretisk grunnlag.6 Kvinneorienterte og konvensjonelle tilnærminger til klassifisering, konseptualisering og

Psykoselidelser er en gruppe alvorlige mentale lidelser som rammer omtrent 3 prosent av befolkningen globalt. Til tross for kunnskapen om at både arvelige faktorer og miljøbelastninger bidrar til sykdommen, kjenner vi fortsatt ikke mekanismene som fører til at enkelte individer utvikler en psykotisk lidelse. Både genetisk og psykologisk forskning på psykoser baserer seg i stor grad på stress-sårbarhetsmodellen.1 Den antar at en psykose oppstår når et individs evne til å håndtere stress overgås av individets opplevde stressnivå. Nyere forskning indikerer at metakognitive faktorer, tanker om tanker, kan bidra til eller opprettholde en emosjonell dysregulering,2,3 også ved en psykose.4,5 På denne måten kan metakognitive faktorer understøtte sårbarheten for stress hos personer med psykose [6], og bidra til vedvarende symptomer og psykotisk lidelse.7,8 Hva er metakognisjon? Metakognitive antakelser er metaantakelser som et individ har om tankene sine. Det legger føringer for hvorvidt spesifikke tanker oppfattes som viktige, eller om de har konsekvenser.2,9

Daglige aktiviteter (activities of daily living – ADL) er et anbefalt mål på effekten av rehabilitering etter hjerneslag.1 Forskning viser at tidlig, støttet og koordinert utskriving (early supported discharge – ESD) fra slagenhet til hjemmet, med videre rehabilitering mens pasienten bor hjemme, anbefales.2 Dette gjelder spesielt for pasienter som er lett til moderat rammet. Hvilken rehabiliteringsmodell i kommunen som best fremmer pasientens ADL, er imidlertid uklart ettersom tidligere studier har vist sprikende resultater.2-4 Dette kan skyldes manglende sensitivitet for endring ved måleinstrumentene som er brukt.5,6 I nasjonale retningslinjer7 anbefales bruken av modified ranking scale (mRS)8 og Assessment of motor and process skills (AMPS).9 mRS gir et mål på pasientens ADL sammenlignet med før hjerneslaget, og på bakgrunn av nåværende fysiske- og sosiale ferdigheter.8 Instrumentet er imidlertid kritisert for å være subjektivt og mangle informasjon om sensitivitet for endring.8 AMPS er en mer objektiv målemetode rettet spesifikt mot kvaliteten på motorisk

#Siste magasin

Psykiatri / nevrologi

Nr. 30 • apr 2017
8. årgang
  • Multippel sklerose
  • Spiseforstyrrelser
  • BIPOLAR LIDELSE
#

Psykiatri / Neurologi

Espen Dietrichs,

Espen Dietrichs,
Avdelingssjef, professor
dr.med.

Kjell-Morten Myhr,

Kjell-Morten Myhr,
Professor, overlege

Lars Tanum,

Lars Tanum,
Seksjonssjef, dr.med.

Maj-Britt Rocio Posserud,

Maj-Britt Rocio Posserud,
Lege, ph.d., postdok

Ole Andreassen,

Ole Andreassen,
Professor, dr.med.

Sigurd Sparr,

Sigurd Sparr,
Seksjonsoverlege

Stein Opjordsmoen Ilner,

Stein Opjordsmoen Ilner,
Professor emeritus