Muskel-/skjelettsykdom (MSS) står for en stor andel av de som er sykemeldte og som på sikt vil bli uføre. Å være i arbeid er en av nøkkelfaktorene for opplevelse av livskvalitet, hvor hindringene ofte er begrenset fysisk kapasitet, smerter, stress og økt behov for hvile.1,2 Arbeidskapasiteten påvirkes også av alder, utdanning, sykdomsvarighet, mental helse og fysiske jobbkrav.3,4 Forskning viser at hos de med MSS er det de som har minst fysisk funksjonsnedsettelse og minst emosjonelt stress som klarer seg best i arbeidslivet. Andre faktorer som kan påvirke arbeidsdeltakelse hos denne gruppen, er hvordan arbeidet oppleves, mestringsstrategier, mestringstro, arbeidsmiljø og sosial støtte utenom arbeid.5 Årsakene til at mange med MSS strever med å være i arbeid eller komme tilbake i arbeid er sammensatt. Det har derfor blitt utviklet en rekke intervensjoner, særlig innen RaskereTilbake-ordningen som trådte i kraft i 2007, hvor Revmatismesykehuset siden 2008 har hatt ulike individuelle- og gruppetilbud. Etter flere års erfaring med Raskere Tilbake-tilbud til de med MSS var det behov for å få en dypere forståelse av hvilke erfaringer de hadde i tiden etter deltakelse på ulike gruppeintervensjoner. Hadde intervensjonen hatt betydning for deltakernes arbeidsevne og dagligliv? Metode Det ble valgt å gjøre en fokusgruppeundersøkelse hvor deltakere i MSS-grupper ble invitert til å delta et halvt år etter at de hadde avsluttet gruppeinter- vensjonen.6 Deltakerne skulle da samtidig ha en oppfølgingsdag. De hadde deltatt på en av følgende tre ulike typer gruppeintervensjoner. Disse bygger på kognitiv teori, hvor det legges vekt på oppmerksomhet og refleksjon over egen

Hjerteinfarkt og hjerneslag er de to hyppigste dødsårsakene på verdensbasis, og personer med revmatoid artritt (RA) representerer en pasientgruppe med spesiell høy-risiko.1,2 Det mer begrensede datagrunnlaget hos pasienter med aksial spondyloartritt (axSpA) og psoriasisartritt (PsA) tyder på at de og kan ha forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom (HKS).3,4 Europeiske anbefalinger Ifølge europeiske anbefalinger for risikohåndtering av hjerte-/karsykdom bør det gjennomføres en screening av HKS-risikofaktorer minimum hvert 5. år for pasienter med RA og andre inflammatoriske leddsykdommer som axSpA og PsA.5 I tillegg anbefales det at beregning av absolutt risiko for HKS-død blir justert med en multiplikasjonsfaktor på 1,5.5 De viktigste HKS-risikofaktorene i normalbefolkningen og hos pasienter med RA er hypertensjon, fedme, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi og røyking.6-8 For RA-pasienter finnes det indikasjoner på at HKS-risikofaktorer blir underdiagnostisert og underbehandlet.9-14 Det er også mangel på studier som undersøker forekomsten av de fem nevnte HKS-risikofaktorene ved ulike aldersgrupper og på tvers av sykdomsgruppene RA, axSpA og PsA. NOKAR-prosjektet Gjennom prosjektet NOKAR («Nasjonalt løft for forebygging av hjerte-/karsykdom hos pasienter med revmatisk leddsykdom») innhentes data på HKS-risikofaktorer blant pasienter med RA, axSpA og PsA som er til kontroll ved revmatologiske poliklinikker i Norge. Tidligere i år publiserte vi de første analysene fra NOKAR

Den 14.-17. september 2017 var nær 1 000 registrerte deltakere fra hele 76 land samlet i Athen på den 24. europeiske barnerevmatologikongressen arrangert av PRES – Paediatric Rheumatology European Society – for å diskutere og lære mer om barnerevmatologi. I 35 graders stekende ettersommervarme ble vi ønsket velkommen til kulturens og medisinens vugge av Elena Tsitsami, president for den lokale organisasjonskomiteen, og Berent Prakken, president i Pres. Møtearena Programmet var som vanlig en blanding av plenumsforelesninger, industrisponsete satelittsymposier, postersesjoner og parallellforedrag i regi av ENCA – European Network of Children with Arthritis – et nettverk for brukerorganisasjoner rundt om i Europa. I tillegg florerte det av ulike møter og workshops i og utenfor det offisielle programmet, som for eksempel møter i PRES Education and Training Committee, redaksjonskomiteen i Pediatric Rheumatology Online, PRES offisielle tidsskrift og PRINTO – Pediatric Rheumatology International Trial Organisation. I tillegg avholdt flere av PRES’ mange Working

MEST SETE MEDtalks

The importance of early diagnosis and new treatment of RA   Se hele webinar

The importance of early diagnosis and new treatment of RA

<img width="600" height="360" src="https://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2017/09/tore_gerd_play-600x360.png" class="attachment-category_newDes_thumb_1 size-category_newDes_thumb_1 wp-post-image" alt="" srcset="https://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2017/09/tore_gerd_play-600x360.png 600w, https://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2017/09/tore_gerd_play-300x179.png 300w, https://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2017/09/tore_gerd_play-768x459.png 768w, https://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2017/09/tore_gerd_play-1024x612.png 1024w, https://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2017/09/tore_gerd_play-360x215.png 360w, https://bestprac.no/wp-content/uploads/sites/2/2017/09/tore_gerd_play.png 1200w" sizes="(max-width: 600px) 100vw, 600px" />
The importance of early diagnosis and new treatment of RA&nbsp;&nbsp;&nbsp;<a href='https://bestprac.no/webinar/importance-early-diagnosis-new-treatment-ra/'>Se hele webinar

Artrosetilstander er en relativt vanlig tilstand i vest-europeiske land, med en prevalens rapportert til mellom 1 og 11 %.1 Overlevelsen av medfødt hofteledd hos en populasjon med hofteartrose er rapportert til å være så lav som 25 % over en 6-årsperiode2 – noe som gjør at diagnosegruppen utøver en betydelig kostnadsbyrde for helsevesenet. I tillegg tilkommer de betydelige smerteproblemer og funksjonsbegrensninger diagnosen medfører for individet. Flere systematiske oversiktsartikler og meta-analyser konkluderer med at øvelsesbehandling gir en smertereduserende og funksjonsbedrende effekt hos pasienter med hofteartrose.3-5 Den siste oversiktsartikkelen fra Cochrane anslår effekten på smerte til å være 4-11 (8 % i gjennomsnitt) poeng lavere på en VAS 0-100-skala (0=ingen smerte) hos en gruppe som trener i 6-12 uker sammenliknet med passiv kontroll.3 Den samme sammenhengen ser man for funksjon, hvor det konkluderes med en 7 % bedring som følge av trening. Dette gjenspeiles i Osteoarthritis Research Society International-anbefalingene (OARSI), som angir

Nakkesmerter er en svært vanlig muskel-/skjelettlidelse og er den fjerde største årsaken til år levd med funksjonsnedsettelse verden over. En betydelig andel av de som får nakkesmerter søker hjelp for disse plagene. Helsearbeidere møter store utfordringer når det gjelder valg av tiltak, både på grunn av at det finnes mange behandlingsformer og at det gjerne er begrensede og motstridende bevis når det gjelder behandlingseffekt. Man kan gradere nakkesmerter i fire grader: Ved grad I påvirker ikke smertene daglige aktiviteter, ved grad II påvirkes daglige aktiviteter, ved grad tre er det tegn til nerverotsaffeksjon, og ved grad IV er det tegn til alvorlig underliggende patologi.1 Nakkesmertene kan videre deles inn i kortvarige (<12 uker) og langvarige smerter (>12 uker). To behandlingsformer som er mye brukt til å behandle nakkesmerter, er treningsterapi/øvelsesbehandling (TT) og manuell behandling (MB). TT innebærer aktive tiltak hvor pasienten følger et regime eller en plan bestående av fysisk aktivitet som har blitt utformet og foreskrevet med et terapeutisk mål. MB innebærer passive tiltak hvor terapeuten bruker hendene til å ilegge en kraft med en terapeutisk intensjon. Sistnevnte kan for eksempel være leddmanipulasjoner, leddmobiliserende teknikker eller massasje. Målet med denne studien var å finne ut om manuell behandling gitt som tillegg til treningsterapi bedret utfallet av behandlingen med hensyn til smerteintensitet, funksjon og livskvalitet. Metode Vi gjorde et systematisk søk i følgende elektroniske databaser: MEDLINE, EMBASE, CENTRAL, AMED og PEDro fra databasenes begynnelse til juni 2017. I tillegg søkte vi gjennom referanselistene til de inkluderte studiene og til systematiske

Vedvarende utmattelse er et vanlig symptom ved kreft1 og mange kroniske sykdommer, blant annet multippel sklerose,2 inflammatorisk mage-tarmsykdom3 og revmatisk sykdom.4 Ved inflammatorisk revmatisk sykdom viser en norsk studie at selv når pasienten er i remisjon eller har lav sykdomsaktivitet, har i alt 28 % alvorlig utmattelse.5 Utmattelse ved inflammatorisk revmatisk sykdom er et sammensatt og komplekst symptom der flere biopsykososiale faktorer inngår, blant andre inflammasjon, dekondisjon, søvnvansker, nedsatt funksjon, smerte og psykososiale faktorer som for eksempel depressive symptomer, kverntanker og uhensiktsmessig aktivitetsregulering.5-7 Pasientene opplever at vedvarende utmattelse ofte er det som setter begrensninger på arbeidsdeltakelse og livsutfoldelse.8-10 Ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus, har vi utviklet og prøvd ut manualbasert kognitiv terapi for pasienter med revmatisk inflammatorisk sykdom og vedvarende utmattelse. Vi ønsket å lage en tilnærming som var spesifikt rettet mot å redusere opplevd utmattelse og å forebygge depressive plager, samt styrke pasientens opplevelse av