Biologiske legemidler har ført til betydelig bedring av sykdomsaktivitet og funksjonsnivå hos pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA).1 Tidligere internasjonale studier har vist at pasienter med JIA er mindre fysisk aktive og mer stillesittende enn friske barn.2-4 De deltar også mindre i organiserte fysiske aktiviteter.5 Retningslinjer for fysisk aktivitet for pasienter med JIA varierer i ulike land, men de fleste inneholder restriksjoner.6,7 Dette til tross for at flere studier har vist at trening ikke øker sykdomsaktiviteten.8,9 WHO anbefaler dessuten alle barn, med og uten funksjonsnedsettelse, å være i moderat til høyintensiv fysisk aktivitet i 60 minutter daglig.10 Høyintensiv fysisk aktivitet er bedre enn moderat fysisk aktivitet for best mulig helseeffekt.11 Fysisk aktivitet kan måles objektivt, eksempelvis med akselerometer, eller subjektivt, som med spørreskjema og dagbok. Objektive målinger regnes som mer valide ved måling av fysisk aktivitet hos barn.12 Det er liten kunnskap om fysisk aktivitet hos pasienter med JIA etter

I dag finnes det flere internasjonale, evidensbaserte behandlingsanbefalinger for behandling av artrose.1-4 Hjørnestensbehandlingen er informasjon, trening og vektreduksjon (ved overvekt). Å implementere behandlingsanbefalinger i klinisk praksis er utfordrende, og det er ikke alltid slik at klinisk praksis gjenspeiler gjeldende behandlingsanbefalinger. To nylig publiserte systematiske oversiktsartikler viser at de som har artrose, ofte ikke får behandling i tråd med behandlingsanbefalingene.5,6 Et EU-støttet prosjekt, JIGSAW-E, har som mål å styrke evidensbasert artrosebehandling. JIGSAW-E står for “Joint Implementation of Guidelines for oSteoArthritis in Western Europe”. Dette treårige prosjektet hadde oppstart i oktober 2016 og pågår i England, Nederland, Danmark, Portugal og Norge. Felles for de fem landene er vedtaket om at personer med artrose i hovedsak skal behandles i kommunehelsetjenesten. Formål Formålet med JIGSAW-E er å styrke evidensbasert behandling for personer med artrose slik at de tilbys behandling i tråd med anbefalingene. JIGSAW-E fokuserer på ikke-farmakologisk behandling, og spesielt på pasientinformasjon og anbefalinger om fysisk aktivitet og trening. Målgruppene er fastleger, sykepleiere på legekontorer og fysioterapeuter. I Norge er JIGSAW-E knyttet til STavanger ARTrosestudie (START)  og retter seg mot fastleger, fysioterapeuter og personer med artrose i Stavanger kommune. Hvordan implementere? JIGSAW-E er et treårig prosjekt finansiert av EIT-Health, som er et EU-organ. Basert

Kjempecellearteritt (GCA) er den hyppigste av de systemiske vaskulittene. Forekomsten er høyest i befolkningsgrupper med skandinavisk opprinnelse. Det finnes ikke retningslinjer for bruk av billeddiagnostiske metoder ved GCA. I 2016 ble en gruppe av eksperter innen billeddiagnostikk ved GCA og Takayasu arteritt bedt av EULAR om å utarbeide de første Europeiske retningslinjer for bruk av billeddiagnostikk hos GCA-pasienter. Retningslinjer ble presentert i år både på EULAR i Madrid og på ACR i San Diego.1 18 eksperter fra ti land i tillegg til to pasienter har i to møter utarbeidet 12 anbefalinger for bruk av billeddiagnostikk som er i tråd med publiserte data innen området. De diagnostiske metodene som ble evaluert inkluderte ultralyd, MR, CT-angiografi og PET-CT. I forkant av de to møtene ble en omfattende vurdering av den publiserte litteraturen gjennomført. Alle studiene ble evaluert og gradert ved bruk av PICO-formatet (Population, Intervention, Comparator, Outcome). Anbefalinger Ultralyd av arteria temporalis

Husbundne har mer symptomer enn ikke-husbundne CFS/ME-pasienter
spinalvæske

Infeksjonar er ein viktig årsak til komplikasjonar og død i pasientar med autoimmun reumatisk sjukdom.1,2 Sjølv om vaksinasjon er eit av dei mest effektive tiltaka vi har for å hindre infeksjonar, må ein nøye vurdere tryggleik og effekt før ein vaksinerer nokon med dysregulert immunsystem. Studiar viser at pasientar med autoimmun reumatisk sjukdom utviklar færre vernande antistoff etter vaksinasjon, noko som kan ha samanheng med at mange pasientar behandlast med immunsuppressiva.3-5 Dessutan har vaksinasjonseffekten tradisjonelt blitt vurdert utifrå serokonversjonsraten og produksjon av nøytraliserande antistoff og tar difor ikkje omsyn til andre potensielt viktige immunmekanismar. For å studere vaksinasjonseffekten i pasientar med avvikande immunrespons grunna autoimmun sjukdom, nytta Brauner et al. høvet då Sverige massevaksinerte mot H1N1-viruset til å undersøke immunresponsen i pasientar med Sjögrens syndrom.6 Fjorten kvinnelege pasientar med Sjögrens syndrom, som alle oppfylte dei diagnostiske kriteria for Sjögrens syndrom7, var anti-Ro/SSA- og/eller anti-La/SSB-positive og ikkje bruka immunmodulerande medikament, og

Sykdomsklassifisering i barnerevmatologi har lenge vært et omdiskutert tema. Ikke bare styrker og svakheter ved nåværende klassifisering blant barnerevmatologer, men også som tema mellom barnemedisinske og revmatologiske fagmiljø. Det er ikke konsensus om benevnelser hos voksne som har hatt juvenil idiopatisk artritt (JIA) fra barndommen. Uoverensstemmelser i terminologi for kronisk inflammatorisk artritt hos barn og voksne er forvirrende, ikke bare for helsetjenesten, men fremfor alt for pasientene. Vil de bli ”lost in translation”1 når sykdommen vedvarer, men likevel får et nytt navn? Endres behandlingen i samsvar med det nye navnet og gjeldende behandlingsanbefalinger for voksne? Ja, det er igjen behov for en grundig diskusjon rundt ILAR-kategoriene for kronisk leddgikt hos barn.2 Nye JIA-klassifikasjonskriterier International League Against Rheumatism(ILAR)-klassifiseringen samler alle typer idiopatisk artritt hos barn under paraplyen JIA og deler inn i sju kategorier som omfatter systemisk, oligoartikulær (persisterende og extended), revmatoid faktor(RF)-negativ polyartikulær, RF-positiv polyartikulær, juvenil psoriasisartritt (jPsA), entesitt-relatert artritt

Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) lider ofte av ekstraintestinale manifestasjoner, hvorav muskel-/skjelettsymptomer er de vanligste. Disse kan klassifiseres som spondyloartritt (SpA), som videre inndeles i aksial SpA eller perifer SpA, avhengig av om hovedsymptomene utgår fra ryggsøylen/iliosakralledd eller perifere ledd. Det er viktig å diagnostisere aksiale leddlidelser tidlig i forløpet, da korrekt behandling kan forhindre utvikling av alvorlige ryggtilstander som ankyloserende spondylitt (tidligere kjent som Bekhterevs sykdom). Symptomene begynner ofte omkring lumbal/iliosacralregionen og gir et klassisk symptombilde med inflammatorisk ryggsmerte (tabell 1). Genetisk predisposisjon for utvikling av SpA/ankyloserende spondylitt er dokumentert, og HLA-B27 er assosiert med forekomst av SpA. Debut av SpA-symptomer opptrer som regel før 50 års alder, og de fleste pasientene får symptomer tidlig i IBD-forløpet, men sen debut av ankyloserende spondylitt og SpA ses også. Det foreligger begrenset med kunnskap om inflammatoriske rygglidelser hos pasienter med IBD, og særlig forekomst hos pasienter med langvarig sykdom er lite