Smerte kan som kjent være utfordrende å behandle ved inflammatoriske artritter og er angitt som satsningsområde både av Omeract (Outcome measures in rheumatology initiative) og Grappa (Group for research and assessment of psoriasis and psoriatic arthritis).1,2 Ut fra pasientens perspektiv er også smerte det helseaspektet som har høyest prioritet for forbedring.3,4 Flere studier har vist lav sammenheng mellom smerte og objektive mål på inflammasjon.5 Diskrepans mellom mer subjektive og mer objektive mål på sykdomsaktivitet kan gjenspeiles av psykososiale faktorer, slik som depresjon.6 Smerte hos pasienter med revmatoid artritt (RA) er funnet å være multifaktoriell og kan påvirkes av mange faktorer ut over akutt inflammasjon, for eksempel strukturell skade, søvnproblemer, katastrofetenkning, depresjon og angst.5 Personlige egenskaper, eksempelvis optimisme, kan påvirke smerteopplevelsen ved reduksjon av smertefasilitering og mindre bruk av katastrofetenkning.7 Kronifisering av smerte og utvikling av sentral sensitivering og betinget smertemodulering kan medføre frakopling mellom ømme og hovne ledd, som videre
Det er uavklart om en aktivering av mors immunsystem under en graviditet kan føre til astma hos barnet. Neopterin er en markør for Th1-immunrespons og dannes av makrofager når de stimuleres med cytokinet interferon-γ (IFN-γ).1 Neopterin-nivåer øker også ved oksidativt stress. Nivåene er høyere hos gravide enn ikke-gravide, og øker gjennom graviditeten.2 Enkelte studier viser at neopterin-nivåer kan være økt ved en forverring av astma og hos pasienter med ikke-allergisk astma,3,4 men i en studie av neopterin i navlestrengsblod ble det ikke funnet noen assosiasjon med senere risiko for astma hos barn.5 Det er derfor uklart om neopterin er assosiert med astmautvikling. Enzymet indoleamin 2,3-dioksygenase (IDO) bryter ned aminosyren tryptofan til kynurenin. Ved å fjerne tryptofan stanses T-celleproliferasjon og veksten av mikrober. IFN-γ (Th1 respons) øker utrykket av IDO i flere vev. IDO er høyt uttrykt i placenta, der det antas å beskytte fosteret fra angrep fra mors immunsystem.6 I
Systemisk lupus erytematosus (SLE) er en kronisk revmatisk sykdom som oftest rammer kvinner i fertil alder. SLE og behandlingen av sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke sykdommen. Svangerskap hos kvinner med SLE er risikosvangerskap, og det er en høyere forekomst av spontanabort, intrauterin fosterdød, svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel enn i normalbefolkningen. Aktiv sykdom i forkant av befruktning eller i svangerskapet er en av risikofaktorene for komplikasjoner. Lav sykdomsaktivitet eller inaktiv sykdom er et godt utgangspunkt for et normalt svangerskapsforløp og fødsel, så fremt mor ikke har andre risikofaktorer. Implementeringen av denne kunnskapen i klinikken har ført til en bedre kontrollert sykdom før og i svangerskap hos mange kvinner med SLE. Det har også ført til at flere kvinner med SLE, som tidligere ble advart mot å bli gravide, nå får barn. For SLE generelt er sykdomsforløpet vanligvis svingende, med sykdomsoppbluss alternerende med perioder med lavere sykdomsaktivitet. Tidligere
Autoimmun sjukdom råkar 5-10 prosent av folket, kvinner oftare enn menn.1 Denne skeivfordelinga er spesielt tydeleg i Sjögrens syndrom (SS) og systemisk lupus erythematosus (SLE), der over 80 prosent av pasientane er kvinner. Mekanismane for dette er dårleg forstått, men moglege forklaringar inkluderer kjønnshormon,2 X-monosomi (45,X)3 og X-bunde gen som gir kraftigare immunrespons i kvinner.4 SLE-studiar i mus har synt at sjukdom er assosiert med tal på X-kromosom og ikkje fenotypisk kjønn,5 eit funn som i menneske støttast av studiar som syner at Klinefelters syndrom (47,XXY) er overrepresentert blant menn med SLE.6 For å undersøke korvidt X-kromosomdosen er avgjerande for overvekta av kvinnelege pasientar med autoimmun sjukdom, har vi studert førekomsten av trippel X (47,XXX) i SS, SLE, reumatoid artritt (RA), primær biliær cirrhose (PBC) og ikkje-autoimmun sarkoidose.7 Trippel-X førekjem i ei av tusen jenter, men 90 prosent vert aldri diagnostisert.8 Det er ingen kjente abnormalitetar når det kjem til
Revmatiske plager er vanlig ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD).1 Allerede i 1895 beskrev White ulcerøs kolitt (UC) i tarmen hos en pasient med antatt revmatoid artritt.2 Førti år senere påpekte Hench at artritt ved UC skiller seg fra revmatoid artritt.3 Etter hvert er det blitt påvist en sammenheng også mellom IBD og ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Disse ekstraintestinale manifestasjonene klassifiseres i dag blant spondyloartritter (SpA). Typiske kjennetegn på SpA er perifer artritt, daktylitt, entesopati (inflammasjon i senefester), aksial affeksjon (rygg og iliosakralledd) samt ekstraartikulære manifestasjoner som uveitt, psoriasis og inflammatorisk tarmsykdom. Felles for SpA med aksial affeksjon er entesopati, uveitt og en genetisk assosiasjon til vevstypen HLA-B27.4,5 Forekomsten Det er stor variasjon mellom hyppigheten av artritt og andre ekstraintestinale manifestasjoner i de ulike studiene som er gjort. Årsakene er flere. Den kumulative forekomsten øker med antallet år som tarmsykdommen har vart. I tillegg har ulik pasientseleksjon mellom sykehus- og befolkningsbaserte
Kuldehypersensitivitet, eller overfølsomheten for kulde, kan defineres som en unormalt lav terskel for å utløse symptomer og tegn ved en eksponering for kulde. Økt kuldefølsomhet i hånd og fot er vanlig etter sentrale og perifere nerveskader. Det forekommer også ved en rekke diagnoser som diabetes mellitus, hormonforstyrrelser, cerebral parese, revmatiske bindevevssykdommer og kreft. De fysiologiske mekanismene er forskjellige ved de ulike primærdiagnosene, men symptomer som nedsatt blodsirkulasjon, smerte og nummenhet i fingrene er typiske, uavhengig av diagnose. Raynauds fenomen Raynauds fenomen kjennetegnes av en episodevis redusert blodsirkulasjon, oftest til fingre og tær, som er utløst av kulde eller stress. Tilstanden forekommer i 3-5 prosent av befolkningen1 og som regel uten tilknytning til bakenforliggende sykdom (primær Raynauds fenomen). Dersom tilstanden opptrer som følge av en sykdom kalles den sekundær Raynauds fenomen. Overfølsomhet for kulde etter håndskade Overfølsomheten for kulde kan oppstå etter en hvilken som helst håndskade. Forekomsten er særlig høy
Siste magasin
Revmatologi
8. årgang
- Kardiovaskulær sykdom ved ILS
- Sjögrens syndrom
- Muskel- og skjelettsmerter
Revmatologi
Andreas P. Diamantopoulos,
MD, ph.d., MPH
Audun Stubhaug,
specialist i smärtlindringprofessor,
dr.med., avdelingsleder
Hilde Berner Hammer,
ass. avdelingsoverlege,
dr.med.
Silje Endresen Reme,
psykolog, ph.d.,
