Vedvarende utmattelse er et vanlig symptom ved kreft1 og mange kroniske sykdommer, blant annet multippel sklerose,2 inflammatorisk mage-tarmsykdom3 og revmatisk sykdom.4 Ved inflammatorisk revmatisk sykdom viser en norsk studie at selv når pasienten er i remisjon eller har lav sykdomsaktivitet, har i alt 28 % alvorlig utmattelse.5 Utmattelse ved inflammatorisk revmatisk sykdom er et sammensatt og komplekst symptom der flere biopsykososiale faktorer inngår, blant andre inflammasjon, dekondisjon, søvnvansker, nedsatt funksjon, smerte og psykososiale faktorer som for eksempel depressive symptomer, kverntanker og uhensiktsmessig aktivitetsregulering.5-7 Pasientene opplever at vedvarende utmattelse ofte er det som setter begrensninger på arbeidsdeltakelse og livsutfoldelse.8-10 Ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus, har vi utviklet og prøvd ut manualbasert kognitiv terapi for pasienter med revmatisk inflammatorisk sykdom og vedvarende utmattelse. Vi ønsket å lage en tilnærming som var spesifikt rettet mot å redusere opplevd utmattelse og å forebygge depressive plager, samt styrke pasientens opplevelse av
Eular som organisasjon feirer 70-års jubileum i år. Sammenfallende med jubiléet har Eular initiert en kampanje – «Don’t Dealy, Connect Today». Dette er en europeisk kampanje rettet mot helsepersonell, revmatologer, pasienter, befolkningen generelt og beslutningstakere/politikere. Hovedbudskapet er rask tilgang til helsetjeneste, rask diagnose og rask oppstart med evidensbasert behandling. Kampanjen ble lansert under Eular-kongressen i Madrid med storstilt markering, og kampanjen var også hovedbudskapet i flere av velkomstforedragene. Det planlegges mange ulike faglige initiativ og markeringer omkring i Europa, og Eular har utarbeidet et Tool-kit1 for bruk av både pasientorganisasjoner, helsepersonell og revmatologer. Det overordnede målet er å belyse at revmatiske sykdommer er en stor og betydningsfull sykdomsgruppe med store påvirkninger på helsevesenet og samtidig belyse at tidlig diagnose og raskt tilgang på behandling kan forebygge sykdomsbyrden både for samfunnet og pasientene. For å bryte ned hindringene som forsinker tidlig diagnose, er kampanjen rettet mot samarbeidet mellom de tre grunnpilarene
Fibromyalgi (FM) er en omdiskutert diagnose innen revmatologi og i medisin generelt, så vel som i samfunnet forøvrig. En av grunnene til det er at smerte, tretthet og de mange andre symptomene pasientene har ikke kan bekreftes ved funn på objektive tester, som blodprøver og røntgen. Innen biomedisin settes en diagnose ut fra definerte kriterier på grunnlag av målte tegn på patologi. på grunn av en sykdom blir en reell og synlig «ting»,2,3 og behandlingen rettes mot å normalisere den visualiserte feilen ved hjelp av spesifikke sykdomsmodifiserende behandlinger. Mentale og sosiale lidelser derimot diagnostiseres ut fra henholdsvis typiske pasientrapporterte symptomer (f.eks. depresjon) og avvikende adferd (f.eks. rusavhengighet).2 Både mentale og sosiale lidelser anses som sammensatte og utfordrende å behandle. Det finnes gjerne ikke særlig effektive medikamentelle behandlinger, og behandlingstilbudene innebærer at pasienters egeninnsats er viktig. Når FM-diagnosen ikke kan påvises objektivt, men ut fra typiske symtommønstre, samt at medisiner i
Revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt og andre inflammatoriske leddsykdommer, som psoriasis, medfører en økt risiko for kardiovaskulær sykdom. For pasienter med revmatoid artritt er risikoen like stor som for pasienter med diabetes type 2.1 EULAR (European League Against Rheumatism) har derfor siden 2009 utarbeidet retningslinjer for tiltak som reduserer risikoen. I de siste reviderte retningslinjene er det tatt hensyn til at risikofaktorer som er anerkjent for den generelle befolkningen, ikke uten videre lar seg applisere på pasienter med inflammatorisk leddsykdom.2 For eksempel kan lipidverdier i blodet påvirkes av både sykdomsaktivitet og ulike typer behandling for leddsykdommen. Likevel er de tradisjonelle risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, høye lipidverdier, hypertensjon og røyking, viktige for pasienter med inflammatoriske leddsykdommer.3 Overordnende prinsipper Arbeidsgruppen som har utformet de reviderte retningslinjene, har tatt hensyn til 3 overordnede prinsipper: • Klinikere bør være kjent med den høyere risikoen for kardiovaskulære sykdommer hos pasienter med revmatoid artritt (RA), sammenlignet med
EULAR 2017 bød på et bredt faglig tilbud til glede for enhver med interesse for revmatologi. Selv om nye erfaringer med gamle legemidler og presentasjoner av medikamentelle nyvinninger sto sentralt, ville jeg denne gangen høre om nyheter innen epidemiologi, nærmere bestemt hvordan dagens behandling påvirker overlevelse og død ved systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter. Vi vet at sykdomshemmende medikamenter (DMARDS) og biologiske legemidler nok er vesentlig årsak til at 5-års mortalitet ved revmatoid artritt (RA) har blitt så bra at overlevelsen nå ikke skiller seg fra det som er forventet i befolkningen (Lacaille D, ARD, 2017). Ved bindevevssykdommer og vaskulitter er bildet dessverre annerledes. I klinisk praksis ser vi pasienter med ytterst alvorlige sykdomsbilder. Sykdommene kan progrediere mot fatal organsvikt, eller infeksjoner tar overhånd. Vi er ennå langt fra våre behandlingsmål. Jeg ønsket derfor å se nærmere på hva EULAR 2017 hadde å by på av nye studier om dødelighet og
Gratulerer med dagen, EULAR – en verdig jubilant og formidler av forskningsfremskritt til vår daglige behandling av muskel-/skjelettlidelser. Som organisasjon representerer EULAR mennesker med revmatologisk sykdom, helsearbeidere og vitenskapelige samfunn i hele Europa. Fra introduksjonen av glukokortikoider i 1940-årene, lupustesten i 1948, monoklonale antistoff i 1975, metotreksat og ANCA-testen i 1980-årene til utviklingen av TNF-hemmere og andre immunmodulerende medikamenter i 1990-årene har vært en spennende, strabasiøs og lærerik reise. Union Européenne des Médecins Spécialistes (UEMS) ble dannet i 1958. I 1962 fikk den sin revmatologiske gren for å etablere og vedlikeholde høy faglig standard blant revmatologer i Europa og sikre best mulig behandling av pasienter med revmatologisk sykdom. Tverrfaglig samarbeid ble i 1989 forankret med «standing committee allied health professionals», og i 1993 kom det første EULAR postgraduate course, et kurs rettet spesielt mot unge revmatologer. I år 2000 ble Annals of the Rheumatic Diseases (ARD) EULARs offisielle tidsskrift. Med
Siste magasin
Revmatologi
8. Årgang
- eular 2017
Vi anbefaler
EULAR 2017
Revmatologi
Andreas P. Diamantopoulos,
MD, ph.d., MPH
Audun Stubhaug,
specialist i smärtlindringprofessor,
dr.med., avdelingsleder
Hilde Berner Hammer,
ass. avdelingsoverlege,
dr.med.
Silje Endresen Reme,
psykolog, ph.d.,