Marfans syndrom (MFS) er en sjelden, alvorlig og arvelig bindevevssykdom med patologi i pulsårene (aorta og andre arterier). Den skyldes genetiske forandringer i bindevevsproteinet fibrillin1. MFS påvirker flere organsystemer, slik som hjerte- kar- og skjelettsystemet, øyet og lungene.2-5 Kardiovaskulær affeksjon med risiko for utvidelse og ruptur (sprekk) av hovedpulsåren, kan medføre plutselig død.2,3.6 På grunn av en hjerte-karkirurgisk utvikling og medisinsk behandling er levealderen økt betraktelig.3 Muskel- og skjelettplager, kronisk smerte,7,8 fatigue9,10 og nedsatt fysisk utholdenhet11 er beskrevet hos mange pasienter med syndromet. Personer med tegn til arvelige sykdommer i arteriene frarådes maksimal fysisk belastning og tungt fysisk arbeid, for å redusere trykkbelastningen på karene. Anbefalte restriksjoner og symptomer fra de ulike organene som kan være påvirket ved MFS og andre genetiske bindevevssykdommer med patologi i arteriene, kan føre til utfordringer for deltakelsen i arbeidslivet. Bakgrunn for prosjektet TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser (TRS) er en del av Sunnaas sykehus,

ADHD

Gabapentin og pregabalin er antiepileptika som brukes i en økende grad mot  nevropatisk smerte i Norge. Det er en utstrakt farmakokinetisk variasjon mellom pasientene ved bruk av disse legemidlene. Bruken av terapeutisk legemiddelmonitorering kan korrigere for denne variasjonen, og bør benyttes som et hjelpemiddel i behandlingen for å oppnå en god balanse mellom effekt og toleranse. Antiepileptika brukes i en økende grad i behandling av andre lidelser enn epilepsi, som for eksempel smerte. Vi har nylig vist at mer enn en tredel av det totale forbruket av antiepileptika i Norge er i smertebehandling, hvor gabapentin og pregabalin utgjør over 93 prosent.1 Det er derfor behov for en oppdatert kunnskap om bruken av antiepileptika ved slike indikasjoner. Antiepileptika påvirker balansen mellom glutamat og GABA, og bidrar dermed til en redusert nevronal eksitabilitet.2 Gabapentin og pregabalin hemmer spenningsstyrte kalsiumkanaler og dermed frigjøringen av glutamat, som fører til en demping av smertesignalleringen.2 Antiepileptika

Migrene og hodepine er vanlig, og ni av ti personer plages av hodepine fra tid til annen.1 Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) er hodepine blant de aller mest invalidiserende sykdommene på verdensbasis, og en hyppig årsak til redusert livskvalitet.2 I tillegg er hodepine estimert til å være den mest kostbare nevrologiske sykdommen for samfunnet.3 En del pasienter med hodepine sliter i tillegg med en rekke andre plager, slik som depresjon, angst, mageplager, søvnproblemer og andre smertetilstander.4-7 Dette bidrar til en økt sykdomsbyrde for pasientene og en utfordrende behandlingssituasjon for legene. Mange av pasientene med hodepine driver utstrakt egenbehandling og er sjelden i kontakt med fastlegen sin.8 For mange personer med lite hodepine er dette en optimal tilnærming. For pasientene som er mye plaget, eller har en rekke tilleggsplager, medfører dette imidlertid at de ikke får en korrekt diagnose eller behandling. Dette kompliseres av at fastlegen ikke har oversikt over den reseptfrie

Ungdomstiden er en fase i livet med store endringer av fysisk, psykisk og sosial karakter. Tanker, følelser og behov relateres i økende grad til de kravene og forventningene som ungdommene opplever fra både foreldrene og samfunnet. Dette kan føre til at en ungdom kan føle seg presset, noe som kan gi stress. Gjennom ungdomsårene forventes det at den enkelte i en økende grad planlegger og tar ansvar for hverdagen og fremtiden. På en måte skjer det en gradvis overgang fra å være en omsorgsmottaker til å bli en omsorgsgiver og premissleverandør. Endringene i kropp og hjerne samspiller med de endrede forventningene fra miljøet, som igjen krever tilpassede atferdsmønstre. For de aller fleste passerer ungdomstiden normalt, selv om utfordringene i øyeblikket kan oppleves dramatiske og altoppslukende, for eksempel kjærlighetssorg. Det er likevel slik at ungdomsårene er en sårbar fase og noen ungdommer kan etablere holdninger og atferdsmønstre som er lite hensiktsmessige

Hofteprotesekirurgi er en av de mest vellykkede medisinske og kirurgiske behandlingene.1 Årlig gjennomgår over 7000 personer denne operasjonen i Norge, som oftest for idiopatisk coxartrose (Nasjonalt proteseregister). Nattlige smerter er en av hovedindikasjonene for operasjon.2 Over 80 prosent av pasientene som venter på operasjon våkner opp om natten på grunn av smerter.3 Reduksjon av smertene og forbedret funksjon i leddet er vist etter hofteprotesekirurgi.4,5 Behandlingen viser også positive effekter på søvnproblemer.6,7 Reduksjonen av smerte og den positive effekten på søvnproblematikken illustrerer en gjensidig relasjon mellom søvn og smerter hos disse pasientene.8 Høyt forbuk av legemidler blant eldre og kroniske smertepasienter Eldre, og spesielt kroniske smertepasienter, er storforbrukere av medikamenter. Analgetika og psykotropiske medikamenter blir ofte forskrevet for å kontrollere smerter og søvnproblemer.3 Eldre har ofte flere sykdommer samtidig, noe som gjør det nødvendig å bruke flere legemidler samtidig. Med flere legemidler øker sannsynlighet for bivirkninger og interaksjoner.9 Vanlige legemidler for smerter,

Etter innføringen av magnetisk resonanstomografi (MR) i klinisk praksis, har benmargslesjoner (BML) blitt en sentral diagnostisk komponent ved undersøkelser av ulike inflammatoriske og ikke-inflammatoriske sykdommer som påvirker muskel- og skjelettsystemet (tabell 1). Til å begynne med ble slike lesjoner beskrevet som ”benmargsødem”. Senere histologiske analyser var imidlertid ikke i stand til å demonstrere ødematøse forandringer på vevsnivå i de aller fleste tilfeller. Dette førte til at det alternative begrepet ”bone marrow lesion” ble introdusert.1 I denne artikkelen har vi valgt å fornorske og forkorte denne termen til benmargslesjon(er) (BML). I løpet av det siste tiåret har et stort antall publikasjoner beskrevet forekomsten av BML ved en lang rekke lidelser (tabell 1). Tilstedeværelsen av BML har vist seg å være assosiert med en økt smerte og progresjon av sykdom, ved for eksempel osteo- og revmatoid artritt.2 Ulike modaliteter har blitt testet som behandling av BML, i håp om at de kan

#Siste magasin

Smerte

Nr. 20 • nov 2016
5. årgang
  • smertestillende medisiner
  • kronisk hodepine
  • antiepileptika
#

Smerter

Audun Stubhaug,

Audun Stubhaug,
specialist i smärtlindringprofessor,
dr.med., avdelingsleder

Silje Endresen Reme,

Silje Endresen Reme,
psykolog, ph.d.,