brystkreft

Den prognostiske verdien av androgenreseptorer i subtyper av brystkreft

Maria Ryssdal Kraby | Mar 2019 | |

Maria Ryssdal Kraby
MD,
Institutt for klinisk
og molekylær medisin,
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU),
Trondheim

Anna M. Bofin,
dr.med.,
Institutt for klinisk
og molekylær medisin,
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU),
Trondheim

Androgenreseptoren (AR) er hyppig uttrykt i brystkreft.1,2 Uttrykk av AR har vært assosiert med bedre prognose,3 spesielt for pasienter med svulster som også uttrykker østrogenreseptor (ER).4,5 Trippel negative svulster (TNS) er negative for ER, progesteronreseptor (PR) og human epidermal growth factor receptor 2 (HER2). Blant pasienter med TNS har AR-positivitet vært assosiert med bedre prognose i noen studier,6-8 men ikke i andre.4,5,9 AR kan muligens tilføre ytterligere prognostisk informasjon for brystkreftpasienter. I tillegg, som den eneste uttrykte kjønnshormonreseptoren i noen brystkreftsvulster, kan AR være et mulig behandlingsmål for noen pasienter. Med immunhistokjemi (IHC) og in situ hybridisering (ISH) kan brystkreft inndeles i molekylære subtyper med ulik biologi og prognose (figur 1).10,11 Blant de få studiene som har undersøkt AR-uttrykk i molekylære subtyper, har luminale svulster (positivt uttrykk for ER og/eller PR) den høyeste andelen AR-positive kasus og basal fenotype (BF) (TNS og positiv for basale markører) den laveste.2,12,13 I tillegg er det svært få som har studert AR i lymfeknutemetastaser (LKM). Formålet med denne studien var å utforske AR-uttrykk i primære brystkreftsvulster og korresponderende LKM i to kohorter av norske brystkreftpasienter med lang oppfølgingstid. Vi studerte relasjonen mellom AR-uttrykk og molekylære subtyper, andre klinikopatologiske trekk og prognose.14 Materialer og metode Denne studien inkluderte vevsmatriser fra 1 297 invasive primærsvulster av brystkreft og 336 korresponderende aksillære lymfeknutemetastaser (LKM).14 Vevsblokker og patologirapporter var lånt fra Avdeling for patologi, St Olavs Hospital, Trondheim, Norge. Svulstene var tidligere reklassifisert i histopatologisk type og grad og i molekylære subtyper (figur 1).11 I denne studien gjorde vi IHK med et monoklonalt, anti-humant antistoff mot AR (M3562, klon AR41, DAKO). Kreftsvulstene kom fra to kohorter av kvinner fra Nord-Trøndelag (909 fra kohort 1 og 514 fra kohort 2). Kohort 1 omfattet kvinner som ble invitert til å delta i kartlegging for tidlig brystkreftdiagnostikk i 1956-1959, og som...