Diabetes og fasten i Ramadan – hva når våre muslimske diabetespasienter vil faste?

BestPractice | Jul 2016 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Av Cecilie Wium, lege, ph.d.-kandidat, Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus HF Ramadan er den niende måneden i den islamske kalenderen og er Islams hellige fastemåned. Fastemåneden varer 29-30 dager hvert år. Den islamske kalenderen følger månen, slik at Ramadan forskyves bakover med 10-11 dager hvert år. Det betyr at i løpet av ca. 33 år har Ramadan beveget seg rundt hele kalenderen. De siste par årene har Ramadan falt i august, og i år begynner Ramadan allerede 20. juli og varer til 18. august. Ramadan avsluttes med festen Eid al-Fitr, som i år er 19. august. Fasten i Ramadan innebærer at man skal avstå fra mat, drikke (inkludert vann), medisiner, tobakk og seksuelt samkvem fra soloppgang til solnedgang hele måneden. Fastemåneden skal være en tid for ettertanke, bønn og indre renselse, hvor man skal fokusere på Gud og ikke på verdslige ting. Det skal være en prøve på lydighet og utholdenhet og er også en måte å oppleve hvordan det er å leve i fattigdom. Før morgengry er siste mulighet til å spise frokost (Suhur) og etter en hel dag uten vått eller tørt, brytes fasten først like etter solnedgang, med et stort måltid (Iftar) som ofte har preg av festmåltid. Selv om en stor del muslimer verden over ønsker å delta i fasten, er det enkelte grupper som er fritatt, helt eller delvis. Barn skal ikke faste før puberteten. Mange større barn øver seg allikevel på å faste noen dager i løpet av Ramadan og synes gjerne at dette er stas. Både akutt og kronisk somatisk og psykisk sykdom kvalifiserer for fritak fra fasten, så vel som graviditet og amming, dersom fasten kan skade barnet. Menstruerende kvinner skal ikke faste, og folk som er ute på lengre reiser er også fritatt fra faste. Dersom det er mulig, skal man da ta...