Effekten av treningsterapi på trykksensitivitet hos pasienter med kneleddsartrose – en pilot-kohortstudie

Fredrik Paulsberg | des 2019 | Revmatologi |

Fredrik Paulsberg
MSc.,fysioterapeut,
Rosenborgklinikken Fysioterapi,
Trondheim

H. Østerås
MSc., dosent, Medisinsk fakultet, Insititutt for nevromedisin
og bevegelsesvitenskap,
Fysioterapiutdanningen, Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU), Trondheim

Kneleddsartrose er karakterisert av smerte og ubehag i kneområdet, og ved bruk av billeddiagnostikk finner man ingen korrelasjon mellom objektive funn (det vil si MR og røntgen) og opplevd smerte.1  Etiologien til kneleddsartrose er ikke fullt ut kartlagt, selv om det finnes evidens for at både lokale (det vil si cytokiner, vekstfaktorer og inflammatoriske celler) og sentrale faktorer (det vil si sentral sensitisering) bidrar til smertebildet disse pasientene opplever.2 Det finnes derfor ingen kurativ behandling for denne diagnosen, utover totalprotese, hvor 10-34 % av pasientene som gjennomgår totalprotesekirurgi fortsatt vil erfare kronisk smerte etter operasjon.3  Treningsterapi er etablert som et av de viktigste tiltakene for symptommodifikasjon hos pasienter med kneartrose.4 På tross av den smertereduserende effekten, er det ingen etablert konsensus om hvilke mekanismer trening reduserer smerte gjennom. Det finnes derfor heller ikke noen optimalisert treningsterapiprotokoll.  Trening er også assosiert med akutt treningsindusert hypoalgesi, hvor særlig isometriske- og dynamiske styrkeøvelser viser store effektstørrelser hos friske individer.5 Likevel er det lite kunnskap om langtidseffekten av trening på endring av smerteopplevelse utover subjektivt rapportert smerte, og dette er særlig ufullstendig utforsket hos pasientpopulasjoner.  Gjennom vår studie «The effect of medical exercise therapy on pressure sensitivity in patients with knee osteoarthritis: a cohort pilot study»6 ønsket vi å se på hvordan en treningsintervensjon kunne redusere opplevd smerte hos kneartrosepasienter, og samtidig evaluere hvorvidt denne bedringen var assosiert med en reduksjon av både lokal (det vil si kne) og perifer (det vil si ankel) følsomhet for smertefull trykkstimuli.  Metode 6 deltagere med kneleddsartrose gjennomførte en treningsintervensjon i tre måneder (tre økter per uke) i et kohortdesign. Intervensjonen var en fysioterapeutveiledet kombinasjon av aerobiske øvelser som sykkel/tredemølle, samt øvelser dosert med lav motstand og høyt repetisjonsantall (tre serier à 30 repetisjoner).  Deltagerne ble testet før og etter intervensjon for subjektiv smerteopplevelse (VAS-skala), angst/depresjon (HAD-spørreskjema), bevegelsesfrykt...