Er angiogenese en «hallmark of cancer»? – paradigmeskifte og betydning for behandling

Tom Dønnem | okt 2019 | Onkologi /hematologi |

Tom Dønnem
professor, overlege,
Institutt for klinisk medisin,
UiT Norges arktiske universitet,
Kreftavdelingen,
Universitetssykehuset Nord-Norge

Gjennom et arbeid i et internasjonalt ekspertpanel publisert i Nature Reviews Cancer,1 slår vi fast at solide svulster i mange tilfeller ikke trenger å være avhengige av angiogenese (nydannelse av kar) for å vokse. Dette synet er delvis i kontrast til tanken om at angiogenese skal anses som en forutsetning for at en svulst skal vokse over 2-3 mm i diameter, og dermed betraktes som en «hallmark of cancer».2  Tidlig på 70-tallet postulerte Folkman nødvendigheten av vekst av nye blodkar ut fra eksisterende blodkar for kreftutvikling, og på 2000-tallet ble det knyttet stor optimisme til angiogenesehemmere i behandlingen av flere krefttyper.  Den intuitive forståelsen av at det var gunstig å hindre kreften fra å få «næring og oksygen» ved å hindre blodtilførsel var lett å begripe, også for de som ikke var inne i fagfeltet. Bildet ble nyansert da angiogenesehemmere ofte hadde virkning kun i kombinasjon med annen behandling.  Hva om det egentlig var stikk motsatt, og angiogenesehemmerne kunne føre til en normalisering av karene, samt bedret blodtilførselen og oksygenering i svulsten – som igjen kunne føre til bedre effekt av cytostatika og strålebehandling?  Fortsatt har angiogenesehemmere en sentral og viktig plass i behandlingen av flere krefttyper, men det er et mangfold av teorier rundt virkningsmekanismene, avhengig av type angiogenesehemmer og hvilken kontekst disse gis i.  Kompleksiteten kan også gjenspeiles i mangelen av gode prediktive biologiske markører. I kjølvannet av dette har det også kommet mye litteratur som prøver forklare hvorfor angiogenesehemmere i mange tilfeller ikke virker initialt, eller hvorfor virkningen ofte er kortvarig.  En lang kamp Tanken om at kreftcellene kan bruke eksisterende blodforsyning er ingen ny idé. I sentrale lærebøker innen patologi tidlig på 1960-tallet stod det at kreftcellene kunne bruke eksisterende blodårer, og i 1997 ble «non-angiogenic» lungekreft beskrevet av en gruppe i Oxford3 som i tiden...