Er det lurt å være i fysisk aktivitet etter matinntak for å redusere blodsukkeret?

Er det lurt å være i fysisk aktivitet etter matinntak for å redusere blodsukkeret?

Håvard Nygaard | des 2017 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Håvard Nygaard
førsteamanuensis,
Seksjon for Idrettsvitenskap,
Høgskolen i Innlandet,
Lillehammer

En rekke studier har vist at fysisk aktivitet rett etter karbohydratinntak gir en betydelig reduksjon i den postprandiale blodsukkerstigningen som ellers ville ha funnet sted etter måltidet.1-3 Selv svært lett aktivitet, slik som å gå i rolig tempo, har denne effekten,4-7 og studier som har sammenlignet aktivitet før og etter matinntak, har funnet at aktivitet etter har klart størst akutt effekt på blodsukkernivået.8-10

Felles for alle disse studiene er at de kun ser på den akutte effekten av en økt med fysisk aktivitet. Langtids-
effekten av regelmessig aktivitet rett etter matinntak har derimot aldri blitt undersøkt. Basert på alle akuttstudiene på området har det allikevel blitt anbefalt at fysisk aktivitet bør gjennomføres i etterkant av matinntak dersom hensikten med aktiviteten er å forbedre blodsukkeret.11 På grunnlag av dette ønsket vi å teste om daglig fysisk aktivitet rett etter matinntak faktisk kan bedre blodsukkeret hos personer med diabetes eller høy risiko for diabetes.

Metode
40 forsøkspersoner gjennomførte studien. Dette var personer med hyperglykemi som ikke benyttet glukose-reduserende medikamenter, eller innvandrere fra det sørlige Asia som ble definert som «risikopersoner» for diabetes type 2 ut fra Ramachandrans risc-score.12 20 ble randomisert til en intervensjonsgruppe og 20 til en kontrollgruppe som skulle leve som vanlig.

Det ble gjennomført individuelle informasjon- og motivasjonssamtaler med deltagerne i intervensjonsgruppen for at disse skulle tilføre så mye aktivitet som mulig i postprandial fase. Som et minimum skulle de tilføre 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, med start maksimum 30 minutter etter ett av dagens måltider. Aktivitetsnivået hos deltagerne ble estimert før og underveis i forsøksperioden ved hjelp av akselerometre (aktivitetsmålere), spørreskjema og aktivitetsdagbok. Kosthold ble også registrert før og underveis. Fastende glukose, glukosetoleranse og HbA1c ble analysert fra venøse blodprøver før og etter forsøksperioden.

Resultater
Deltagerne i intervensjonsgruppen rapporterte en økning i aktivitetsnivået på 41 ± 25 minutter per dag (p<0,001), og resultatene fra akselerometer og dagbøker støttet opp om at disse økte aktivitetsnivået sammenlignet med kontrollgruppen. I gjennomsnitt startet aktiviteten i intervensjonsgruppen 30 ± 13 minutter etter matinntak, mens tilsvarende tall i kontrollgruppen var 100 ± 57 minutter (p<0,001 for differansen). Imidlertid var det ingen signifikant bedring i noen av blodsukkermålene i intervensjonsgruppen. Eksklusjon av deltagerne som tilførte minst aktivitet og/eller hadde start av aktivitet senest etter matinntak, endret ikke resultatet. Det var heller ingen korrelasjon mellom økning i postprandial aktivitet og endring i blodsukker.

Diskusjon
Resultatene indikerer at det ikke har noen hensikt å legge fysisk aktivitet rett etter matinntak. Imidlertid har studien metodiske svakheter som gjør at det ikke kan trekkes bastante slutninger. Blant annet hadde noen av deltagerne et kosthold med lite karbohydrater. Lite karbohydrater vil gi liten postprandial blodsukkerstigning og således også et mindre potensial for å redusere blodsukkeret med fysisk aktivitet. Det kan derfor ikke utelukkes at resultatene ville ha vært annerledes hvis alle deltagerne hadde hatt et karbohydratrikt kosthold.

Effekten av fysisk aktivitet på blodsukkeret avhenger av mengden og intensiteten på aktiviteten, og det er naturlig å anta at effekten ville ha vært større dersom økningen i energiforbruk hadde vært større. Imidlertid har andre studier funnet effekt på blodsukkeret av å tilføre tilsvarende mengde aktivitet både hos friske13 personer og hos diabetikere.13,14 En reduksjon i blodsukkervariablene burde derfor ha funnet sted, i det minste for HbA1c. Det fremstår derfor som lite sannsynlig at aktivitet rett etter matinntak reduserer blodsukkeret mer enn det annen aktivitet gjør. Det er imidlertid viktig ikke å tolke resultatene som at fysisk aktivitet har liten betydning for blodsukkeret, da det er svært godt dokumentert at aktivitet forebygger og reduserer hyperglykemi.15-17 Selv om blodsukkeret ikke ble forbedret på lang sikt, kan det også godt tenkes at gjentatte akutte reduksjoner av postprandial glykemi i seg selv kan motvirke hjerte- og karsykdom og andre følgesykdommer av hyperglykemi i stor grad. Fysisk aktivitet vil uansett og uavhengig av effekten på postprandial glykemi bedre alle faktorer knyttet til metabolsk syndrom og dermed totalrisikoen for hjerte- og karsykdom.

Postprandial fysisk aktivitet for motivasjon?
Selv om fysisk aktivitet i postprandial fase ikke ser ut til å gi noen ekstra reduksjon i blodsukkeret på sikt, kan det være nyttig å observere sin egen blodsukkerrespons etter en økt med slik aktivitet. Økningen i glukosemetabolismen blir synlig ved blodsukkermålinger når aktiviteten utføres rett etter karbohydratinntak, men ikke når aktivitet utføres lenge etter matinntak.8,9,18 Årsaken er trolig at insulin/glukagon-ratioen er lav i postabsorptiv fase, og økt forbruk av blodsukker «kamufleres» dermed av økt glukoseutslipp fra leveren.

Fysisk aktivitet i postprandial fase kan derfor være egnet for å synliggjøre den fysisologiske effekten på blodsukkeret og dermed bidra til motivasjon for videre aktivitet. Her kan det anbefales å måle blodsukkeret med 15 minutters mellomrom etter et karbohydratrikt måltid, for så å gjenta samme måltid og samme målinger en annen dag, men da med en times gange etter måltidet. Aktiviteten bør starte før «peak» blodsukkerkonsentrasjon, gjerne 30 minutter etter start av måltidet for å få størst effekt.19 God effekt forutsetter imidlertid at man har en betydelig insulinrespons på måltidet.

KONKLUSJON

På lang sikt gir det trolig ingen ekstra effekt på blodsukkeret å «time» fysisk aktivitet slik at det kommer rett etter matinntak. Det kan imidlertid ikke utelukkes at personer med høyt karbohydratinntak kan ha en slik effekt.

Interessekonflikter: Ingen

Referanser

1. Hostmark AT, Ekeland GS, Beckstrom AC, Meen HD. Postprandial light physical activity blunts the blood glucose increase. Preventive Medicine 2006;42(5):369-371. 2. Larsen JJ, Dela F, Kjaer M, Galbo H. The effect of moderate exercise on postprandial glucose homeostasis in NIDDM patients. Diabetologia 1997;40(4):447-453. 3. Nelson JD, Poussier P, Marliss EB, Albisser AM, Zinman B. Metabolic response of normal man and insulin-infused diabetics to postprandial exercise. The American Journal of Physiology 1982;242(5):309-316. 4. Nygaard H, Tomten SE, Hostmark AT. Slow postmeal walking reduces postprandial glycemia in middle-aged women. Applied physiology, nutrition, and metabolism 2009;34(6):1087-1092. 5. Lunde MS, Hjellset VT, Hostmark AT. Slow post meal walking reduces the blood glucose response: an exploratory study in female pakistani immigrants. J Immigr Minor Health 2012;14(5):816-822. 6. Bailey DP, Locke CD. Breaking up prolonged sitting with light-intensity walking improves postprandial glycemia, but breaking up sitting with standing does not. Journal of science and medicine in sport / Sports Medicine Australia 2015;18(3):294-298. 7. Odland EH. Very light Physical Activity after a Meal Blunts the Rise in Blood Glucose and Insulin. The Open Nutrition Journal 2008;2:94-99. 8. Colberg SR, Zarrabi L, Bennington L, Nakave A, Thomas Somma C, Swain DP, et al. Postprandial walking is better for lowering the glycemic effect of dinner than pre-dinner exercise in type 2 diabetic individuals. Journal of the American Medical Directors Association 2009;10(6):394-397. 9. Derave W, Mertens A, Muls E, Pardaens K, Hespel P. Effects of post-absorptive and postprandial exercise on glucoregulation in metabolic syndrome. Obesity (Silver Spring, Md) 2007;15(3):704-711. 10. Nygaard H, Ronnestad BR, Hammarstrom D, Holmboe-Ottesen G, Hostmark AT. Effects of Exercise in the Fasted and Postprandial State on Interstitial Glucose in Hyperglycemic Individuals. J Sports Sci Med 2017;16(2):254-263. 11. Haxhi J, Scotto di Palumbo A, Sacchetti M. Exercising for metabolic control: is timing important? Annals of nutrition & metabolism 2013;62(1):14-25. 12. Ramachandran A, Snehalatha C, Vijay V, Wareham NJ, Colagiuri S. Derivation and validation of diabetes risk score for urban Asian Indians. Diabetes Res Clin Pract 2005;70(1):63-70. 13. Walker KZ, Piers LS, Putt RS, Jones JA, O’Dea K. Effects of regular walking on cardiovascular risk factors and body composition in normoglycemic women and women with type 2 diabetes. Diabetes Care 1999;22(4):555-561. 14. Qiu S, Cai X, Schumann U, Velders M, Sun Z, Steinacker JM. Impact of walking on glycemic control and other cardiovascular risk factors in type 2 diabetes: a meta-analysis. PloS one 2014;9(10):e109767. 15. Thomas DE, Elliott EJ, Naughton GA. Exercise for type 2 diabetes mellitus. Cochrane database of systematic reviews 2006;3:CD002968. 16. Boule NG, Haddad E, Kenny GP, Wells GA, Sigal RJ. Effects of exercise on glycemic control and body mass in type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis of controlled clinical trials. JAMA 2001;286(10):1218-1227. 17. Snowling NJ, Hopkins WG. Effects of different modes of exercise training on glucose control and risk factors for complications in type 2 diabetic patients: a meta-analysis. Diabetes Care 2006;29(11):2518-2527. 18. De Bock K, Derave W, Eijnde BO, Hesselink MK, Koninckx E, Rose AJ, et al. Effect of training in the fasted state on metabolic responses during exercise with carbohydrate intake. J Appl Physiol 2008;104(4):1045-1055. 19. Chacko E. Why exercise before breakfast may not be for diabetes patients. Connecticut Medicine 2014;78(9):517-520.