Ergoterapi kan redusere anstrengelse i aktivitet for personer med kols

Unni Martinsen | Nov 2018 | Lungemedisin | Fastleger |

Unni Martinsen
ergoterapispesialist
ved Diakonhjemmet sykehus,
Oslo

Det er antatt at opptil 300 000 personer i Norge har kols, en sykdom som for mange innebærer redusert evne til å utføre de aktiviteter og gjøremål som er nødvendige eller ønskelige.1,2

Medikamenter, røykeslutt, fysioterapi og tverrfaglig rehabilitering som ofte inkluderer ergoterapi, er godt dokumenterte tiltak for å redusere konsekvensene av sykdommen og bedre livskvaliteten.3 Effekt av ergoterapi som enkelttiltak er foreløpig lite dokumentert.

I denne studien ønsket vi å undersøke hvilke aktiviteter som er problematiske for personer med kols, og om poliklinisk ergoterapi på sykehus påvirket deres opplevelse av anstrengelse og tilfredshet med utførelse av aktiviteter som var viktige for dem å opprettholde.4

Metode
Vi undersøkte 52 personer med moderat til alvorlig kols. De ble randomisert til en intervensjonsgruppe (ergoterapi) eller en kontrollgruppe. Intervensjonen var tilpasset den enkeltes aktivitetsproblemer, og antall konsultasjoner varierte fra 1 til 5 etter behov, i gjennomsnitt 2. Vi fulgte gruppene i ett år.

I et semistrukturert intervju, Canadian Occupational Performance Measure (COPM), ble deltakerne spurt om hvilke aktiviteter de opplevde problematisk å utføre. Deretter ble de bedt om å prioritere de 5 viktigste og skåre grad av anstrengelse og tilfredshet med utførelse av disse, slik de opplevde å gjøre aktivitetene i hverdagen. De skåret grad av anstrengelse på Borg skala under utførelse av to aktiviteter på sykehuset og besvarte St George`s Respiratory Questionaire (SGRQ).

Ergoterapi
Behandlingen hadde hovedvekt på informasjon og veiledning i energibesparende metoder og trening i disse der det var praktisk mulig på sykehuset. Enkelte hadde nytte av hjelpemidler for å redusere tunge løft (bøttetralle, trillebord), tilpasse sittestilling under aktivitet (dusjkrakk, arbeidsstol) og kuldemaske. Psykosial støtte og veiledning i hvordan mestre endringer i aktivitetsnivå som følge av sykdommen, hvordan informere om og å finne nye roller i forhold til familie og venner var nyttig for noen. Flere ble henvist videre hvis det ble avdekket behov for hjelp til ernæring ved vekttap eller til lærings- og mestringstilbud.

Resultat og diskusjon
I gjennomsnitt 11 ulike aktiviteter ble meldt som problematiske å utføre som følge av lungesykdommen. Ikke overraskende rapporterte alle deltakerne aktiviteter som innebar mobilitet, som å gå i trapp, gå utendørs og særlig i motbakker, som problematiske, ofte forsterket i kaldt/fuktig vær. Av det følger begrensninger med å delta i aktive fritidssysler som turgåing, dansing og å spille golf. Mange strevde med å gjennomføre husarbeid, og flere slet med å dusje og kle seg. Generelle begrensninger med å være aktive gjennom dagen/uken som følge av fatigue og konsentrasjonsvansker ble ofte rapportert.

Personene som fikk ergoterapi, viste en liten, men signifikant bedre skåre enn personer i kontrollgruppen på opplevd anstrengelse på Borg skala i utførelse av en selvvalgt aktivitet. Intervensjonsgruppen hadde også bedre skåring på aktivitetsdimensjonen i SGRQ.

Vi fant for øvrig ikke store forskjeller i denne studien, dog skåret begge gruppene bedre i opplevelse av anstrengelse og tilfredshet i de 5 prioriterte aktivitetene i COPM. Det har også vist seg i andre studier at kartleggingsverktøyet COPM antas å ha en effekt ved økt fokus og bevissthet rundt egen aktivitetsutførelse.5

Individuell ergoterapi kan trolig være mer hensiktsmessig å utføre i hjemmet der aktivitetene faktisk utføres, og der det lettere kan trenes på tilpassede arbeidsmetoder. Vi kan anta at 2 intervensjoner er lite for å endre innarbeidete vaner, som det ofte dreier seg om når det gjelder å implementere energibesparende metoder. Trolig er det snakk om dose-respons, og at tid og gjentakelse er vesentlig.

KONKLUSJON

Resultatene fra vår studie kan bare gi oss en indikasjon på at ergoterapi kan bidra til en lettere hverdag for personer med kols. Vi imøteser forskning som kan gi oss mere kunnskap om behandling av denne pasientgruppen.

Å kunne opprettholde daglige aktiviteter er viktig for generell helsetilstand og livskvalitet. Ergoterapeuter eller et tverrfaglig rehabiliteringsteam i kommunen eller på rehabiliteringsinstitusjon har en viktig oppgave i å bistå personer med kols til å få hjelp til dette.

Interessekonflikter: Det er ingen interessekonflikt knyttet til denne artikkelen.

Referanser

1. Rodriguez Gonzalez-Moro JM, de Lucas RP, Izquierdo Alonso JL, Lopez-Muniz BB, Anton DE, Ribera X, et al. Impact of COPD severity on physical disability and daily living activities: EDIP-EPOC I and EDIP-EPOC II studies. Int J Clin Pract 2009;63(5):742-750. 2. Bourbeau J. Activities of life: the COPD patient. COPD 2009;6(3):192-200. 3. Ries AL. Pulmonary rehabilitation: summary of an evidence-based guideline. Respir Care 2008;53(9):1203-1207. 4. Martinsen U, Bentzen H, Holter MK, Nilsen T, Skullerud H, Mowinckel P, et al. The effect of occupational therapy in patients with chronic obstructive pulmonary disease: A randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Occupational Therapy 2017;24(2):89-97. 5. VanLeit B, Crowe TK. Outcomes of an occupational therapy program for mothers of children with disabilities: impact on satisfaction with time use and occupational performance. Am J Occup Ther 2002;56(4):402-410.