Femti år med Kocks kontinente ileostomi – viktige steg i utvikling og praksis

Helge E. Myrvold | Jun 2019 | Gastroenterologi |

Helge E. Myrvold
professor, MD., ph.d.,
Institutt for klinisk og molekylær medisin,
Det medisinske fakultet,
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet, Trondheim

Det er i år 50 år siden N.G. Kock beskrev den kontinente ileostomien som et alternativ til konvensjonell ileostomi, etter proktokolektomi for familiær polypose og ulcerøs kolitt. Målet var å fjerne behovet for eksternt ileostomiforband og forbedre pasientenes livskvalitet med en ileostomi kontinent for gass og avføring. I 1969 publiserte han resultatene fra de fem første pasientene. Tynntarmsegment som blæresubstitutt Tidlig på 1960-tallet var tarmsegment mye brukt for blæresubstitusjon. Segment av colon eller ileum ble suturert til trigonum eller uretra. De funksjonelle resultatene var imidlertid lite tilfredsstillende. Basert på teoretiske betraktninger og eksperimentelle studier, utviklet Kock et lavtrykksreservoar egnet for blæresubstitusjon. Et antall pasienter ble operert med godt resultat, men metoden ble aldri så populær som den hadde fortjent å bli. Kontinent ileostomi som alternativ til konvensjonell ileostomi Kock mente at denne type reservoar måtte kunne brukes for oppsamling av avføring. Han startet en klinisk studie med «lavtrykksreservoaret» konstruert av distale ileum brukt som en kontinent ileostomi hos pasienter etter proktokolektomi. En preliminær rapport ble publisert i 1969.1 De fleste pasientene var kontinente på dagtid, men lekkasje kunne forekomme på nattestid. Metoden gjennomgikk derfor flere modifikasjoner før den fikk sin endelige utforming med invaginasjon av utløpet til en nippelventil for å bibeholde tilfredsstillende kontinens (figur 1). Livskvalitet med kontinent ileostomi Fra tidlig 1970-tallet har tusenvis av pasienter nytt godt av forbedret livskvalitet med den kontinente ileostomien. Negative fysiologiske og biologiske effekter er ikke påvist ved lang tids oppfølgning. Drøyt 40 % av pasientene vil ha behov for kirurgiske revisjoner i løpet av 15-20 år, og hos ca. 1/3 av pasientene forekommer episoder med betennelse i reservoaret. Disse behandles med antibiotika. Reservoaret flyttes til bekkenet I begynnelsen av 1970-tallet ble metoden tatt opp av Sir Alan Paks ved St. Mark’s Hospital i London. Han modifiserte reservoaret, flyttet det ned i bekkenet,...