Er det lurt å være i fysisk aktivitet etter matinntak for å redusere blodsukkeret?

Hard fysisk aktivitet kan redusere risiko for multippel sklerose

Kristin Wesnes | Jul 2019 | |

Kristin Wesnes
konstituert overlege,
St Olavs hospital,
ph.d.-stipendiat,
Helse Bergen

Kjetil Bjørnevik
ph.d.-kandidat, lege,
Haukeland universitetssjukehus,
Universitetet i Bergen

Regelmessig fysisk aktivitet er en livsstilsfaktor som gir mange helsegevinster, og som ser ut til å forebygge kroniske sykdommer som diabetes mellitus type 2, kardiovaskulære tilstander og demens.1-2 Andre livsstilsfaktorer som røyking, lite soleksponering og overvekt er assosiert med økt risiko for multippel sklerose (MS),3-4 men fortsatt vet vi lite om hvorvidt fysisk aktivitet kan ha en forebyggende effekt på sykdommen. Dette ønsket vi å se nærmere på ved bruk av data fra en stor multinasjonal kasus-kontrollstudie. Her følger et sammendrag av studien vår, som ble publisert i Multiple Sclerosis Journal i 2018.5 

EnvIMS-studien: en kilde til kunnskap om livsstil og risiko for MS
EnvIMS-studien (Environmental Risk Factors In Multiple Sclerosis) ble i hovedsak gjennomført mellom 2009 og 2013 i flere europeiske land og i Canada.6 I Europa ble voksne pasienter (≥18 år) hentet fra lokale eller nasjonale MS-registre, mens kontroller matchet på kjønn, alder og område ble trukket ut fra den generelle befolkningen. Alle deltakerne fikk tilsendt et spørreskjema som inneholdt spørsmål om aldersspesifikke miljøeksponeringer gjennom barndom og unge voksne år som kunne tenkes å påvirke MS-risiko. Skjemaet innhentet blant annet informasjon om røykevaner, utendørsaktivitet, infeksjoner, kosthold og fysisk aktivitet. I vår studie om fysisk aktivitet brukte vi tilgjengelige data fra Norge, Sverige og Italia. 

Lett og hard fysisk aktivitet i EnvIMS-studien
EnvIMS-deltakerne ble spurt om antall timer de i gjennomsnitt brukte per uke på lett og hard fysisk aktivitet i alderen 13-19 år. Lett fysisk aktivitet (Lett FA) ble definert som aktivitet som ikke førte til økt pustefrekvens eller svette, mens hard fysisk aktivitet (hard FA) ble definert som aktivitet som førte til økt pustefrekvens og svette. Deltakerne krysset av på en 4-punkts skala som gikk fra «ingen» til «3 eller mer» timer fysisk aktivitet. I analysene våre delte vi antall timer i 3 kategorier, det vil si «under en time», «1-2 timer» og «3 timer eller mer». Vi justerte også for mulige effekt-forvekslere «confounders» som utendørsaktivitet om sommeren i tenårene, røyking, infeksiøs mononukleose (IM) og overvekt. Vi brukte logistisk regresjon for å kalkulere odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (CI) som et effektmål for assosiasjonen mellom ulike nivåer av lett og hard FA og risiko for MS. 

Fysisk aktivitet og risiko for MS: våre resultater
Vår studiepopulasjon bestod av totalt 3 694 kontroller (1 717 fra Norge, 1 333 fra Italia og 644 fra Sverige) og 1 904 pasienter (953 fra Norge, 707 fra Italia og 244 fra Sverige). Generelt rapporterte kvinnene mindre fysisk aktivitet enn menn, og røyking og IM var (som forventet) hyppigere blant pasientene. Heller ikke overraskende var det mest utendørsaktivitet og færrest overvektige blant de som rapporterte høyeste aktivitetsnivå, men her var fordelingen mellom pasienter og kontroller nokså lik. Da vi undersøkte alle data under ett, uten å dele inn i land eller kjønn, fant vi en signifikant dose-respons kurve mellom høyere nivåer av hard FA og lavere risiko for MS. Det høyeste nivået («3 timer eller mer») var assosiert med 26 % redusert risiko for MS (OR 0,74; 95 % CI: 0,63-0,87) sammenlignet med «under en time» hard FA. Justering for etablerte risikofaktorer som røyking, overvekt og soleksponering via utendørsaktivitet ga liknende resultat. Vi fant imidlertid ingen assosiasjon mellom ulike nivåer av lett FA og risiko for MS. 

Sammenhengen mellom hard FA og risiko for MS var også tilstede da vi analyserte hvert land for seg, og det var heller ingen signifikant forskjell mellom kjønnene. Vi gjorde dessuten en analyse hvor vi ekskluderte deltakere med sykdomsdebut opptil 10 år etter eksponering (med tanke på om fysisk inaktivitet kunne være drevet av tidlige MS-symptomer før oppgitt debut), men risikoestimatene endret seg ikke. 

Hva sier andre studier om fysisk aktivitet og risiko for MS?
Våre funn støttes av resultater fra to prospektive studier blant unge menn i henholdsvis Norge og Sverige som brukte tilgjengelige sesjonsdata før militærtjeneste og koblet disse opp mot MS-diagnoser i nasjonale pasientregistre.7-8 I Norge ble fysisk yteevne målt ved en 3 000 meters løpetest, og analysene avdekket en signifikant sammenheng mellom dårligere fysisk form og økt risiko for MS, også etter justering for kroppsmasseindeks. I Sverige ble fysisk arbeidskapasitet målt ved en belastningstest på ergometersykkel, og her fant man også at lavere fysisk «fitness» var forbundet med økt risiko for MS senere i livet. 

I tillegg er det publisert en prospektiv studie med data fra kvinnelige sykepleiere i USA (Nurses Health Studies I og II) hvor sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for MS var mindre tydelig.9

Fysisk aktivitet og MS: mulige forklaringsmodeller
Studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet har betennelsesdempende egenskaper som kanskje kan heve terskelen for autoimmun aktivering ved MS. Fysisk aktivitet over tid er blant annet forbundet med lavere nivåer av inflammatoriske markører og høyere andel av regulatoriske T-celler som kan motvirke immunresponser.10-11 Videre stimulerer fysisk aktivitet til økt utskillelse av det antiinflammatoriske hormonet kortisol når intensiteten overskrider ca. 60 % av maksimalt oksygenopptak,12 noe som kan forklare at vi i vår studie ikke fant en sammenheng mellom lett FA og risiko for MS. 

Styrker og svakheter med vår studie
En klar styrke ved studien vår var at den ga oss muligheten til å undersøke begge kjønn, samt forskjellige geografiske områder. Vi kunne også teste for en rekke etablerte risikofaktorer ved MS som kan tenkes å påvirke både fysisk aktivitet og risiko for MS. På den andre siden har studien svakheter både når det gjelder design og responsrate. Studien baserer seg på retrospektive, selvrapporterte svar som øker sannsynligheten for at kontroller og pasienter i ulik grad overrapporterer eller underrapporterer en eksponering, noe som kan lede til såkalt «recall bias». I tillegg var høyeste responsrate blant pasientene –
70 % (Norge), og blant kontroller enda lavere,5 og det gjør at man ikke kan utelukke seleksjonsbias i materialet, det vil si systematisk forskjell mellom studiepopulasjonen og den kildepopulasjonen man ønsker å studere. Vi mener imidlertid at vi kan ha tillit til EnvIMS-dataene i og med at våre resultater samsvarer med funn i prospektive studier, samt at EnvIMS-studien tidligere har klart å vise signifikante assosiasjoner mellom andre etablerte risikofaktorer og MS.13,14 

Forøvrig kunne ikke våre data svare oss på om assosiasjonen som vi fant mellom hard FA og risiko for MS er sterkere ved bestemte type aktiviteter, for eksempel om ren kondisjonstrening har mer å si enn ren styrketrening. I tillegg var skalaen for mengde fysisk aktivitet i EnvIMS-skjemaet begrenset oppad til
«3 timer eller mer». Dermed kunne ikke vi undersøke om det finnes en terskelverdi hvor man ikke oppnår mer ved å øke aktivitetsnivået ytterligere. 

KONKLUSJON

Vi har vist at hard FA gjennom tenårene er assosiert med lavere risiko for MS på tvers av ulike geografiske områder. Dette kunne ikke forklares med andre etablerte risikofaktorer eller tidlige (subkliniske) MS-symptomer. Det er mulig at sammenhengen kan skyldes at regelmessig fysisk aktivitet med en viss intensitet stimulerer antiinflammatoriske mekanismer i kroppen som videre kan bidra til å forebygge MS. 

Interessekonflikter: Ingen aktuelle 

Referanser

1.  Warburton DE, Nicol CW, Bredin SS. Health benefits of physical activity: the evidence. CMAJ 2006;174(6):801-809. 2.  Tolppanen AM, Solomon A, Kulmala J, Kareholt I, Ngandu T, Rusanen M, et al. Leisure-time physical activity from mid- to late life, body mass index, and risk of dementia. Alzheimers Dement 2015;11(4):434-443 e6. 3.  Ascherio A, Munger KL, Lunemann JD. The initiation and prevention of multiple sclerosis. Nature reviews Neurology 2012;8(11):602-612. 4.  Munger KL, Chitnis T, Ascherio A. Body size and risk of MS in two cohorts of US women. Neurology 2009;73(19):1543-1550. 5.  Wesnes K, Myhr KM, Riise T, Cortese M, Pugliatti M, Bostrom I, et al. Physical activity is associated with a decreased multiple sclerosis risk: The EnvIMS study. Mult Scler 2018;24(2):150-157. 6.  Magalhaes S, Pugliatti M, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmoy T, et al. The EnvIMS Study: Design and Methodology of an International Case-Control Study of Environmental Risk Factors in Multiple Sclerosis. Neuroepidemiology 2015;44(3):173-181. 7.  Cortese M, Riise T, Bjornevik K, Myhr KM, Multiple Sclerosis Conscript Service Database Study G. Body size and physical exercise, and the risk of multiple sclerosis. Mult Scler 2018;24(3):270-278. 8.  Gunnarsson M, Udumyan R, Bahmanyar S, Nilsagard Y, Montgomery S. Characteristics in childhood and adolescence associated with future multiple sclerosis risk in men: cohort study. Eur J Neurol 2015;22(7):1131-1137. 9.  Dorans KS, Massa J, Chitnis T, Ascherio A, Munger KL. Physical activity and the incidence of multiple sclerosis. Neurology 2016;87(17):1770-1776. 10.  Kasapis C, Thompson PD. The effects of physical activity on serum C-reactive protein and inflammatory markers: a systematic review. J Am Coll Cardiol 2005;45(10):1563-1569. 11.  Handzlik MK, Shaw AJ, Dungey M, Bishop NC, Gleeson M. The influence of exercise training status on antigen-stimulated IL-10 production in whole blood culture and numbers of circulating regulatory T cells. Eur J Appl Physiol 2013;113(7):1839-1848. 12.  Hill EE, Zack E, Battaglini C, Viru M, Viru A, Hackney AC. Exercise and circulating cortisol levels: the intensity threshold effect. J Endocrinol Invest 2008;31(7):587-591. 13.  Bjornevik K, Riise T, Casetta I, Drulovic J, Granieri E, Holmoy T, et al. Sun exposure and multiple sclerosis risk in Norway and Italy: The EnvIMS study. Mult Scler 2014;20(8):1042-1049. 14.  Lossius A, Riise T, Pugliatti M, Bjornevik K, Casetta I, Drulovic J, et al. Season of infectious mononucleosis and risk of multiple sclerosis at different latitudes; the EnvIMS Study. Mult Scler 2014;20(6):669-674.