Hva kreves av dagens slagenheter?

BestPractice | Jul 2016 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Av Ulrike Waje-Andreassen, overlege, PhD, Senter for Nevrovaskulære sykdommer, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Begrepet «slagenhet» ble allerede i 1969 presentert in «The American Journal of Nursing» som en geografisk definert enhet med 4 senger og kompetent personale.1 Målet var å redusere både vaskulær morbiditet og mortalitet gjennom intensiv pleie, siden man ikke hadde hatt vesentlige medisinsk teknologiske eller behandlingsmessige fremskritt i slagbehandlingen.1 Den dag i dag er denne idéen om slagovervåking på sengeposten fortsatt kjernen i slagenhetskonseptet. Slaginteresserte og spesialiserte sykepleiere overvåker via tilstedeværelse og standardiserte, repeterte skåringer den enkelte pasientens tilstand og nevrologiske funksjonsstatus. I Norge konkluderte den første randomiserte og kontrollerte studien om slagpasienter i 1991 med bedre resultater etter behandling i en slagenhet i forhold til en vanlig sengepost, bedømt etter endepunktene funksjon, oppholdssted etter utreise (hjem eller institusjon) og mortalitet.2 Flere studier har siden bevist at behandling i slagenhet er bedre enn i vanlig nevrologisk eller medisinsk sengepost.3 Slagenheter etter godkjent trombolysebehandling Etter de første trombolysestudiene tidlig på 90-tallet og med EU-godkjenning av intravenøs trombolyse som standardbehandling i 2002 forandret slagbehandlingen seg radikalt fra henvisnings- til blålysmedisin. Blålysmedisinen gjelder både utendørs og innendørs for å oppnå kortest mulig tid fra symptomstart til behandlingsstart. Trombolysestudier har vist at tiden fra symptomstart til oppnådd rekanalisering er avgjørende for behandlingsresultatet.4 TIA er et varsels-tegn på truende hjerneinfarkt, på samme måte som ustabil angina ansees som varsels-tegn for hjerteinfarkt. ESO (European Stroke Organisation) regner TIA og hjerneslag som likevektige grunner for akutt hjelp.5 Hvem observeres i en slagenhet? TIA og slagpasienter med et potensiale som rettferdiggjør maksimal innsats for å bevare pasientens hjerne bør overvåkes i slagenheter. Pasienter som får hjerneslag som «end-of-life stroke» ved alvorlig sykdom i terminal fase eller pasienter med et så alvorlig hjerneslag at andre behandlingsforsøk ville være uetiske, har helt andre behov og trenger...