Hvordan håndtere risikoen for tykktarmskreft ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom

Stephan Brackmann | Jun 2019 | Onkologi /hematologi | Gastroenterologi |

Stephan Brackmann
1.amanuensis,
Akershus universitetssykehus

Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk betennelse i tykktarmen (ulcerøs kolitt) eller tynn- og tykktarm (Crohns sykdom) med høy forekomst i Nord-Europa.1,2 Debut av denne livslange sykdommen er ofte i tidlig voksen alder. Risikoen for tykktarmskreft (colorectalcancer, CRC) er økt ved affeksjon av kolon. Risikofaktorer er lang varighet av sykdommen (> 8-10år), stor utbredelse av betennelsen i tykktarmen (totalkolitt), forekomst av sporadisk tykktarmskreft i familien, omfattende sekvele etter høy sykdomsaktivitet (stenoser og pseudopolypper) samt ko-eksisterende kronisk betennelse i gallegangene (primær skleroserende cholangitt).3-5 En pasient med ulcerøs- eller Crohns totalkolitt har for eksempel 7 ganger høyere risiko for tykktarms-kreft 10 år etter sykdomsdebut enn normalbefolkningen.6 Medianalder for kreftdiagnosen er mye lavere enn ved sporadisk tykktarmskreft (henholdsvis 44 år versus 72 år).7 Prognosen er også dårligere sammenlignet med sporadisk tykktarmskreft,8 særlig ved multifokal neoplasi i tykktarmen, som er den mest vanlige formen ved IBD-CRC.9 Endoskopisk overvåkning eller kun klinisk oppfølging? Guidelines fra den europeiske Crohns- og kolittorganisasjonen ECCO anbefaler regelmessig koloskopi fra og med 8-10 års sykdomshistorie (endoskopisk overvåkning). Man anbefaler chromoendoskopi hvor man sprayer slimhinnen med kontrastforsterkende blåfarge (indigo karmin) samt bruk av moderne utstyr med høyoppløselig optikk («high-definition colonoscopy»). Anbefalt intervall mellom hver endoskopi er avhengig av risikofaktorer som nevnt ovenfor (http://www.e-guide.ecco-ibd.eu). Noen studier tyder på at den endoskopiske oppfølgingen eventuelt medfører økt overlevelse ved tidlig diagnostikk av neoplasi i tykktarmen.10,11 På den andre siden er det fare for overdiagnostisering, på lik linje med overvåking ved andre krefttyper som brystkreft og prostatakreft.12 Årlige konsultasjoner hos spesialist på sykehus har vist like høy reduksjon av tykktarmskreft ved IBD som regelmessig inntak av inflammasjonsdempende medikamenter (5-ASA).13 Det er uavklart hvilken metode som gir best resultat; endoskopisk overvåkning eller kun klinisk oppfølging, med andre ord årlige konsultasjoner hos sykehusspesialist som utfører endoskopi kun dersom symptomer tilsier det. Dette undersøkes i en prospektiv...