Hvordan røyking påvirker den genetiske disposisjonen for lungekreft – resultater fra Nordic Twin Study of Cancer (NorTwinCan)

Jaakko Kaprio | Feb 2019 | Fastleger | Lungemedisin | Onkologi /hematologi |

Jaakko Kaprio
MD, ph.d.,
Institutt for molekylærmedisin,
Helsingfors universitet,
Finland

Ingunn Brandt,
MSc,
Område for helsedata
og digitalisering,
Folkehelseinstituttet,
Oslo

Jennifer R Harris,
ph.d.,
Område for helsedata
og digitalisering,
Folkehelseinstituttet,
Oslo

Jacob Hjelmborg
ph.d.,
Enhet for epidemiologi,
biostatistikk og biodemografi,
Syddansk universitet, Danmark,
Det danske tvillingregister,
Syddansk universitet, Danmark

Over hele verden er røyking hovedårsaken til lungekreft. Det er også påvist at gener påvirker risikoen for å utvikle lungekreft. Noen slike funn kommer fra familie- eller tvillingstudier der det er målt hvor stor del av den varierende risikoen for å få lungekreft som kan forklares av genetiske forskjeller mellom mennesker. Det er denne genetiske andelen av risikoforskjellen som kalles arvelighet eller arvegrad.  Arveligheten for lungekreft er lav ifølge estimater fra familie- (0,08)1 og tvillingstudier (0,26,2 0,183), så variasjonen i risiko for å få lungekreft forklares bare delvis av genetiske forskjeller. Andre studier har forsøkt å finne de spesifikke genene som kan påvirke risikoen for å utvikle lungekreft.  Resultater fra slike studier («genome-wide association studies», GWAS) tyder på at noen genvarianter er knyttet til lungekreft både hos røykere og ikke-røykere. Andre genvarianter derimot, slik som D398N (rs16969968)-variasjonen i CHRNA5-genet, viser sammenheng med lungekreft bare hos røykere.4,5 Dette kan tyde på at arveligheten av lungekreft varierer med røykevanene, men dette har tidligere ikke blitt studert eller kvantifisert.  I Nordic Twin Study of Cancer (NorTwinCan), den hittil største tvilling-kohortstudien om kreft,3 ble denne arvelighetsgraden undersøkt nærmere og estimert. Resultatene fra studien er publisert6 og oppsummeres i det følgende.  Metoder NorTwinCan-studien er basert på data fra tvillingregistrene og de nasjonale kreftregistrene i Danmark, Finland, Norge og Sverige.  I disse fire nordiske tvillingkohortene var det 43 512 enkeltindivider fra eneggede (monozygote, MZ) tvillingpar og 71 895 personer fra likekjønnede, toeggede (dizygote, DZ) par som hadde avgitt spørreskjemasvar om røykevaner før en eventuell kreftdiagnose. Denne informasjonen ble brukt til å klassifisere tvillingene i to hovedkategorier ut ifra om de noen gang hadde røykt eller ikke.  Røykerne ble videre inndelt i nåværende eller tidligere røykere ifølge de nyeste spørreskjemasvarene. For studiedeltakere med lungekreft ble diagnosen og tidspunktet for når den ble satt hentet fra kreftregistrene i...