Immunfarmakologisk monitorering – omkostningseffektiv intervensjon hos pasienter med svikt av infliximab

BestPractice | Jul 2016 | Dermatologi |

Av Casper Steenholdt, reservelæge, ph.d., Gastroenheden, Medicinsk Sektion, Herlev Hospital Klaus Bendtzen, professor, overlæge, dr.med., Institut for Inflammationsforskning, Rigshospitalet   Biologiske TNF-α-hemmere har forbedret livskvaliteten og prognosen for pasienter med en rekke immuninflammatoriske sykdommer, deriblant revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt og psoriasis. Denne suksessen har sørget for at utgiftene til TNF-α-hemmere er økt betraktelig, slik at de i 2012 utgjør 1,3 milliarder kr. samlet for alle indikasjoner – og tendensen er fortsatt stigende (se figur 1). Dessverre er det ikke alle pasienter som responderer på denne behandlingen (primær behandlingssvikt), og mange som responderer initialt, får recidiv før eller siden (sekundær behandlingssvikt).1-4 Behovet for rasjonell terapi frem for den hittil anbefalte behandlingen alene på basis av klinisk vurdering og erfaring er derfor steget markant.2,5-15 En evidensbasert behandling ut fra kunnskap om TNF-α-hemmernes plasmakonsentrasjon i den enkelte pasient, såkalt individualisert behandling, er en mulighet blant flere for å optimere og dermed senke samfunnets utgifter til TNF-α-hemmere.8 En nylig publisert prospektiv, kontrollert multisenter-undersøkelse av individualisert behandling av pasienter med Morbus Crohn med infliximab/Remicade ga slik sett besparelser på omkring 50 % uten umiddelbare negative konsekvenser for behandlingen.16 Siden lignende resultater sannsynligvis kan oppnås hos andre enn pasienter med Morbus Crohn, vil vi omtale dem kort i det følgende. Morbus Crohn og infliximab-behandling Morbus Crohn debuterer som oftest hos yngre voksne og kjennetegnes ved et livslangt forløp med stor innflytelse på den enkelte pasient og samfunnsøkonomien. Pasienter med aktiv sykdom, som ikke har tilstrekkelig effekt av konvensjonelle immunmodulerende legemidler (thiopuriner og methotrexat), behandles ofte med biologiske TNF-α-hemmere, hvorav tre preparater er godkjent i EU til behandling av inflammatorisk tarmsykdom. Infliximab/Remicade administreres intravenøst hver åttende uke. Preparatet har vært godkjent siden 1999 og brukes ofte som førstevalg på grunn av veldokumentert effekt og sikkerhet. Humira (adalimumab) ble godkjent i 2003, og golimumab/Simponi ble godkjent ultimo 2013...