Influensavaksiner målstyrt mot dendrittiske celler for bedre T-celleresponser

Ranveig Braathen | Aug 2019 | Fastleger | Infeksjon/Vaksinasjon |

Ranveig Braathen
ph.d.,
K.G. Jebsen-senter for forskning
på influensavaksiner, Universitetet i Oslo,
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin,
Oslo universitetssykehus

Even Fossum
ph.d.,
K.G. Jebsen-senter for forskning
på influensavaksiner, Universitetet i Oslo,
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin,
Oslo universitetssykehus

Ved en influensainfeksjon setter kroppen i gang en immunrespons bestående av antistoffer og T-celler. Antistoffene binder til influensaviruset og forhindrer infeksjon. CD8+ T-celler identifiserer og dreper virusinfiserte celler, mens CD4+ T-celler trengs for god stimulering av både antistoffer og CD8+ T-celler. Antistoffresponsen er i hovedsak rettet mot proteinet hemagglutinin (HA) som finnes på overflaten av influensaviruset. HA kan endre seg betydelig over tid, slik at antistoffenes evne til å beskytte mot nye influensavarianter avtar. T-celleresponsen kan derimot være rettet mot både overflateproteiner og proteiner inne i viruspartikkelen.1 T-cellene gjenkjenner også mer konserverte deler av influensaproteinene, dvs. deler som endrer seg lite fra år til år. Dette innbærer at T-celleresponsen kan være med å gi en bredere beskyttelse mot ulike typer influensavirus.2 Dagens inaktiverte sesonginfluensavaksiner gir gode antistoffresponser, men en mer begrenset T-cellerespons.  Målstyring mot dendrittiske celler T-celleresponsen er avhengig av dendrittiske celler (DC). Dette er en type antigenpresenterende celle (APC) som befinner seg i de fleste vev i kroppen, og som er spesielt egnet til å varsle immunsystemet om invaderende mikroorganismer. Ved en influensainfeksjon fanger DC i lungene opp viruspartikler, og vandrer til nærliggende lymfeknuter. Der kommer de i kontakt med influensaspesifikke T-celler, og setter i gang en T-cellerespons. Ved å utvikle vaksiner som mer effektivt leverer influensaantigen til DC er det mulig å oppnå en bedre T-cellerespons, og dermed også bedre beskyttelse mot infeksjon. Vi kaller dette målstyring av antigenet til DC.  Vi har tidligere utviklet en influensavaksine der HA ble koblet til et signalmolekyl (kjemokinet Xcl1, målstyrt vaksine) som binder til en overflatereseptor på DC.3-5 På denne måten blir vaksinemolekylene effektivt levert til DC ved vaksinering. Forsøk i musemodeller har vist at vaksinen gav bedre CD4+ og CD8+ T-cellerespons sammenlignet med ikke-målstyrte kontrollvaksiner (HA uten kobling til et signalmolekyl). Den målstyrte vaksinen gav også en bedre beskyttelse mot...