Innvirkningen av foreldres kroppsmasse- indeks og mors vektøkning under svangerskapet på risikoen for diabetes type 1

Maria C. Magnus | okt 2018 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Maria C. Magnus
forsker,
Senter for fruktbarhet og helse,
Folkehelseinstituttet

Lars Christian Stene
forsker,
Avdeling for aldring,
Folkehelseinstituttet

Det er mulig at det intrauterine miljøet har en innvirkning på risikoen for diabetes type 1. Mors overvekt og vektøkning under svangerskapet kan påvirke fosterets utvikling som et resultat av at hennes insulinresistens bidrar til økte nivåer av insulin, inflammasjon og oksidativ stress med påfølgende konsekvenser for placentafunksjon, med mulige langtidsvirkninger for fosterets immunsystem og metabolisme.1 Tidligere studier som har forsøkt å belyse om mors kroppsmasseindeks og vektøkning under svangerskapet påvirker risikoen for diabetes type 1, viser inkonsistente resultater, hvorav noen studier tyder på en økt risiko mens andre konkluderer med at det ikke er noen sammenheng.2-11 Mulige forklaringer for disse blandede resultatene kan være forskjeller i studiedesign, definisjonen av utfallet (diabetes type 1 eller auto-immunitet), statistisk styrke og/eller at enkelte studier var avgrenset til individer med høy genetisk risiko for diabetes type 1.

Vi vet at kroppsmasseindeks henger tett sammen med andre livsstilsfaktorer, og det er derfor vanskelig å skulle si om observerte sammenhenger er kausale eller ikke. En fremgangsmåte for å vurdere om sammenhenger mellom karakteristika ved mor og risikoen for sykdommer hos barnet er et resultat av en direkte innvirkning på det intrauterine miljøet er å estimere sammenhengen med den samme karakteristikken hos far. Dersom man ser en tilsvarende sammenheng mellom både mors og fars kroppsmasseindeks med barnets risiko for diabetes type 1, så tyder dette på at sammenhengen med mors kroppsmasseindeks ikke er et resultat av et endret intrauterint miljø. Formålet med vår studie var derfor å se på sammenhengen mellom både mors og fars kroppsmasseindeks før svangerskapet, i tillegg til mors vektøkning under svangerskapet, med risikoen for diabetes type 1 hos barnet.

Metode
Vi benyttet opplysninger innhentet fra to store fødselskohorter: Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og den danske studien Bedre sundhed i generationer (BSIG). MoBa inkluderer 95 267 mødre som fødte 114 761 levendefødte barn mellom 1999 og 2009. BSIG inkluderer 91 745 mødre som fødte 103 118 levendefødte barn mellom 1996 og 2002.

Vår studie inkluderte 132 331 enkeltfødte barn fra begge studiene som hadde selvrapportert informasjon om foreldrenes kroppsmasseindeks og mors vektøkning under svangerskapet. Opplysninger om barnet ble diagnostisert med diabetes type 1 ble innhentet fra nasjonale barnediabetesregistre i både Norge og Danmark. Oppfølgningsperioden fra barnediabetesregistrene gikk frem til 21. juli 2016 for MoBa-deltakerne og 15. mai 2016 for BSIG-deltakerne. Vi analyserte sammenhengene ved bruk av en overlevelsesanalyse (Cox proportional hazard regresjon). De multivariable analysene justerte for foreldrenes alder, utdanning, røyking, diabetes og mors paritet. Sammenhengen mellom mors vektøkning under svangerskapet og barnets risiko for diabetes type 1 ble også justert for barnets kjønn. For å se om barnets egen vekst kunne forklare de observerte sammenhengene, så justerte vi også for barnets fødselsvekt og vektøkning første leveår. Analysene ble kjørt separat for hver av de to kohortene, og estimatene ble deretter kombinert ved meta-analyse.

Resultater
Gjennomsnittsalderen for barna ved slutten av oppfølgingstiden var 11 år i MoBa og 16 år i BSIG. Risikoen for diabetes type 1 var 33 per 100 000 person-år i MoBa mens den var 29 per 100 000 person-år i BSIG. Fordelingen av foreldrenes alder, utdanning, røyking og kroppsmasseindeks var lik på tvers av studiene. Barn av mødre med en kroppsmasseindeks ≥ 30 før svangerskapet hadde en økt risiko for diabetes type 1 sammenlignet med barn av mødre med en kroppsmasseindeks mellom 18,5 og 24,9. Den justerte hazard ratioen var 1,41 (95 % konfidensintervall: 1,06 – 1,89).

Vi observerte en lignende økt risiko for diabetes type 1 hos barn av fedre som hadde en kroppsmasseindeks ≥ 30, med en justert hazard ratio på 1,51 (95 % konfidensintervall: 1,11 – 2,05). Korrelasjonen mellom mors og fars kroppsmasseindeks var 0,2. Sammenhengene med diabetes type 1 hos barnet var lik selv om vi justerte foreldrenes kroppsmasseindeks for hverandre. Det var heller ingen antydning til at assosiasjonene var forklart av barnets egen vekst etter justering for fødselsvekt og vektøkning første leveår. Vi observerte ingen sammenheng mellom mors vektøkning under svangerskapet og barnets risiko for diabetes type 1 etter justering for mors vekt før svangerskapet (justert hazard ratio 1,00 per kilogram vektøkning; 95 % konfidensintervall: 0,99 – 1,02). Det var heller ingen antydning til ikke-lineære sammenhenger.

Diskusjon
Vår studie som inkluderer to av verdens største fødselskohorter, viser at barn av foreldre med fedme (kroppsmasseindeks ≥ 30) før svangerskapet har økt risiko for å utvikle diabetes type 1. Dette er den første studien som har studert sammenhengen mellom fars kroppsmasseindeks og risikoen for diabetes type 1. Ettersom sammenhengene med diabetes type 1 hos barnet var lik for mors og fars fedme, så tyder våre resultater på at sammenhengen med mors fedme ikke er et resultat av en direkte innvirkning på det intrauterine miljøet. Våre funn viste en sterkere sammenheng mellom mors fedme og diabetes type 1 enn det som ble rapportert i de to tidligere populasjonsbaserte studiene som rapporterte en positiv sammenheng (odds ratio 1,25 og 1,18).4,6 I motsetning til to andre tidligere studier så antydet våre resultater ingen assosiasjon mellom mors vektøkning under svangerskapet og diabetes type 1.7,11

Disse tidligere studiene fant ikke-lineære sammenhenger med en økt risiko for diabetes type 1 blant barn av mødre som la på seg mer enn 15 kg under svangerskapet. En mulig ikke-kausal forklaring på sammenhengen mellom foreldrenes fedme og risikoen for diabetes type 1 kan være en felles innvirkning av andre livsstilsfaktorer som henger tett sammen med kroppsmasseindeks, som kosthold og fysisk aktivitet. På en annen side, dersom sammenhengen mellom mors fedme og diabetes type 1 hos barnet reflekterer en direkte effekt, så kan dette teoretisk forklares av en innvirkning av den kronisk underliggende inflammasjonen som finnes hos mennesker med fedme på eggcellene til mor og/eller det intrauterine miljøet. Våre resultater tyder på at dersom dette skal være en mulig forklaringsmekanisme, så må fars fedme ha en tilsvarende effekt på hans sædceller med en direkte konsekvens for barnets risiko for diabetes type 1. Flere mekanistiske studier er nødvendig for å avklare om dette er plausibelt.

KONKLUSJON

Vi konkluderer med at vår studie er den første som viser en lik sammenheng med mors og fars fedme med diabetes type 1. Dette stiller spørsmålstegn ved om den tidligere rapporterte positive sammenhengen mellom mors kroppsmasseindeks og diabetes type 1 er et resultat av en direkte intrauterin effekt.

Interessekonflikter: Denne studien ble støttet av det norske forskningsrådet og UK Medical Research Council.

Referanser

1. Catalano PM, Shankar K. Obesity and pregnancy: mechanisms of short term and long term adverse consequences for mother and child. BMJ 2017;356:1. 2. Arkkola T, Kautiainen S, Takkinen HM, et al. Relationship of maternal weight status and weight gain rate during pregnancy to the development of advanced beta cell autoimmunity in the offspring: a prospective birth cohort study. Pediatr Diabetes 2011;12(5):478-484. 3. D’Angeli MA, Merzon E, Valbuena LF, Tirschwell D, Paris CA, Mueller BA. Environmental factors associated with childhood-onset type 1 diabetes mellitus: an exploration of the hygiene and overload hypotheses. Arch Pediatr Adolesc Med 2010;164(8):732-738. 4. Hussen HI, Persson M, Moradi T. Maternal overweight and obesity are associated with increased risk of type 1 diabetes in offspring of parents without diabetes regardless of ethnicity. Diabetologia 2015;58(7):1464-1473. 5. Jones ME, Swerdlow AJ, Gill LE, Goldacre MJ. Pre-natal and early life risk factors for childhood onset diabetes mellitus: a record linkage study. Int J Epidemiol 1998;27(3):444-449. 6. Lindell N, Carlsson A, Josefsson A, Samuelsson U. Maternal obesity as a risk factor for early childhood type 1 diabetes: a nationwide, prospective, population-based case-control study. Diabetologia 2018;61(1):130-137. 7. McKinney PA, Parslow R, Gurney K, Law G, Bodansky HJ, Williams DR. Antenatal risk factors for childhood diabetes mellitus; a case-control study of medical record data in Yorkshire, UK. Diabetologia 1997;40(8):933-939. 8. Rasmussen T, Stene LC, Samuelsen SO, et al. Maternal BMI before pregnancy, maternal weight gain during pregnancy, and risk of persistent positivity for multiple diabetes-associated autoantibodies in children with the high-risk HLA genotype: the MIDIA study. Diabetes Care 2009;32(10):1904-1906. 9. Robertson L, Harrild K. Maternal and neonatal risk factors for childhood type 1 diabetes: a matched case-control study. BMC Public Health 2010;10:281. 10. Sipetic S, Vlajinac H, Kocev N, Saji S. The Belgrade childhood diabetes study: prenatal and social associations for type 1 diabetes. Paediatr Perinat Epidemiol 2004;18(1):33-39. 11. Vlajinac H, Sipetic S, Marinkovic J, Bjekic M, Kocev N, Sajic S. The Belgrade childhood diabetes study – comparison of children with type 1 diabetes with their siblings. Paediatr Perinat Epidemiol 2006;20(3):238-243.