influensaliknende sykdom

Kognitive restsymptomer etter depresjon

Åsa Hammar | Jun 2019 | Psykiatri / Neurologi |

Åsa Hammar
professor i klinisk nevropsykologi
og psykologspesialist i klinisk
nevropsykologi,
Universitetet i Bergen

Sunniva Brurok Myklebost
psykolog og stipendiat,
Universitet i Bergen

Til enhver tid blir 5 % av befolkningen behandlet for depresjon, og i dag har vi mange gode og effektive behandlinger for sykdommen. Disse behandlingsformene vil først og fremst ha som mål å redusere de klassiske kjernesymptomene, som nedstemthet og manglende emosjonell reaktivitet.  Det er dokumentert i litteraturen og klinisk anerkjent at kognitive vansker ofte også preger symptombildet ved depresjon. Det har imidlertid ikke vært vanlig å behandle disse vanskene,  som kan gi seg uttrykk i oppmerksomhet- og hukommelsesvansker, og igangsetting- og problemløsningsvansker. Det har vært vanlig å anta at de kognitive vanskene vil normalisere seg parallelt med symptombedring av kjernesymptomene, noe som i litteraturen har vist seg å ikke alltid være tilfellet. Nyere forskning viser at mange som har vært rammet av depresjon vil oppleve kognitive vansker i etterkant av en depresjon, selv om de klassiske kjernesymptomene har blitt vellykket behandlet. Disse kognitive restsymptomene kan være vanskelig å identifisere og beskrive både for pasient og behandler, men kan ofte bli avdekket ved bruk av symptombelastningsskjema som MADRS. Her vil skårer på spørsmål om konsentrasjonsvansker, initiativløshet og pessimisme være forhøyet og indikere kognitive restsymptomer og at pasienten ikke fungerer slik vedkommende gjorde tidligere. Vi vet at kognitive restsymptomer vil påvirke hverdagslivet for de fleste.  Det å ikke mestre daglige aktiviteter som tidligere kan ha innvirkning på nære og sosiale relasjoner, jobb, studier og, ikke minst, selvbildet til den enkelte. Dette vil lede til økt sårbarhet for stressbelastning. Mange pasienter rapporterer at de har vansker med å sette ord på hva de sliter med og forteller at de opplever skam og skyld. Noen er redd for at de har fått hjerneskader eller holder på å bli dement.  Disse negative tankene og bekymringene om egen fungering og mestring i hverdagen vil utgjøre en stor risiko for utvikling av nye episoder med depresjon....