Kommunikasjon om HPV-vaksinasjon i lav- og mellominntektsland – en scoping-oversikt over systematiske oversikter

Hakan Safaralilo Foss | des 2019 | Infeksjon/Vaksinasjon |

Hakan Safaralilo Foss
medisinstudent,
Universitetet i Oslo

Ann Louise Oldervoll
MPH, forsker,
Område for helsetjenester,
Folkehelseinstituttet

Atle Fretheim
dr.med.,
Det medisinske fakultet,
Universitetet i Oslo;
fagdirektør,
Område for helsetjenester,
Folkehelseinstituttet

Claire Glenton
dr.philos., seniorforsker,
Område for helsetjenester,
Folkehelseinstituttet

Simon Lewin
ph.d., seniorforsker,
Område for helsetjenester,
Folkehelseinstituttet; Health
Systems Research Unit, South
African Medical Research Council,
Cape Town, South Africa

Infeksjon med humant papillomavirus (HPV) forårsaker livmorhalskreft. Over 80 % av de som er diagnostisert bor i lav- og mellominntektsland.1 Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler vaksinasjon som et folkehelsetiltak mot livmorhalskreft.2 Kommunikasjonsstrategier kan påvirke holdninger til vaksinasjon og er en sentral del av arbeidet for å imøtegå blant annet vaksineskepsis.2,3  Mål Målet vårt har vært å gi en bred oversikt over den tilgjengelige kunnskapen om HPV-vaksinasjon og kommunikasjon, med særlig fokus på lav- og mellominntektsland. Dette gjorde vi for å vise hvor det er behov for nye eller oppdaterte systematiske oversikter.  Materiale og metode Vi gjennomførte en scoping-oversikt der vi samlet inn relevante systematiske oversikter og beskrev kort hvilke problemstillinger de omhandlet. Vi tok utgangspunkt i metoder for scoping-oversikter over enkeltstudier,4,5 som vi tilpasset for å utarbeide en scoping-oversikt over systematiske oversikter. I likhet med scoping-oversikter over enkeltstudier, har vår scoping-oversikt som mål å raskt kartlegge brede trekk innenfor et forskningsfelt og å skaffe oversikt over hvilket kunnskapsgrunnlag som finnes. Vi ønsket å inkludere systematiske oversikter om unge mennesker mellom 10 og 26 år og andre som er involvert i HPV-vaksinasjon i denne gruppen, som foreldre, helsepersonell og politikere. Oversiktene måtte være publisert mellom 2007 og 2018, og på en eller annen måte dreie seg om kommunikasjonsstrategier, for eksempel ved å beskrive dem, måle deres effekt eller undersøke holdninger til dem. Oversiktene kunne omfatte både kvalitative og kvantitative studier. Søket ble gjennomført i Epistemonikos-databasen, som inneholder oversikter fra flere elektroniske databaser.6 To forfattere vurderte relevansen til alle identifiserte titler og sammendrag. Videre vurderte de potensielt relevante oversikter i sin helhet. Datainnhenting ble gjennomført av én forfatter og ble videre godkjent av en annen. Oversiktenes pålitelighet ble vurdert ved å bruke en tilpasset versjon av A Measurement Tool to Assess Systematic Reviews (AMSTAR 2).7  Resultater Vi inkluderte tolv systematiske oversikter (figur 1):...