Kroniske legg- og fotsår – prinsipper for sårheling: DRIV

BestPractice | Jul 2016 | Dermatologi |

Av Brita Solveig Pukstad, overlege, førsteamanuensis, Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Institutt for Kreftforskning og Molekylær medisin, NTNU, Trondheim Et kronisk legg- og/eller fotsår kan være en stor utfordring for den enkelte pasient med sår, men også for sårbehandleren. Denne artikkelen gjennomgår kort noen enkle retningslinjer og prinsipper for sårbehandling, med håp om at økt kunnskap om dette temaet skal gi tryggere rammer for den enkelte sårpasient.  Begrepet «Wound bed preparation» ble i 2003 annonsert som en helhetlig måte å forstå og behandle ikke-helende sår på,1 og året etter kom begrepet TIME (se tabell 1).2  «Wound bed preparation» har blitt oversatt til norsk med «sårbunnsoptimalisering» eller «bearbeiding av sårsengen».3 Tabell 1       Enkel oversikt over begrepet TIME med norsk oversettelse   Engelsk Norsk T Tissue: non-viable/deficient Nekroser og ufunksjonelt vev I Infection/inflammation Infeksjon/ inflammasjon M Moisture balance Væskebalanse i sårsengen E Edge* of wound: non-advancing or undermined Sårkant: ikke-helende eller underminert  *Initialt sto E for Epidermis «non migrating», men dette ble senere modifisert. TIME kan være et godt hjelpemiddel for sårbehandleren, men blir mangelfullt om man ikke legger inn betydningen av å finne bakenforliggende årsak/diagnose. Det er også viktig å få forståelse for hva man gjør, og hvorfor. I denne artikkelen oppsummeres kort noen grunntanker, samt presentasjon av en norsk algoritme som kan brukes istedenfor TIME. For mer utfyllende litteratur henvises til referansene og til lærebøker om sår. Sårheling Tradisjonelt er sårheling inndelt i ulike faser som involverer hemostase, inflammasjon, reparasjon/proliferasjon og remodellering. Disse fasene er overlappende i tid, og består av svært mange og kompliserte prosesser, samt involverer mange ulike celler, vekstfaktorer, cytokiner og vevskomponenter.4 I sår som heler normalt fases inflammasjonsfasen ut, mens proliferasjonsfasen karakteriseres av at såret fylles med granulasjonsvev, og senere lukkes via epitelialisering. Om et sår ikke heler innen seks uker defineres det som kronisk. I mange kroniske...