Er depresjon en risiko- faktor for diabetes fotsår? – 11 års oppfølging av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Kunnskap om HCV-smitte blant injiserende stoffbrukere i Norge

Aleksandra Bartoszko | des 2016 | Gastroenterologi | Infeksjonsmedisin |

Aleksandra Bartoszko
sosialantropolog, ph.d.-stipendiat,
Høgskolen i Oslo
og Akershus

Iren Magnussen
sosionom,
Oslo kommune

I Norge har sannsynligvis 20.000 personer kronisk hepatitt C og 50-100 dør eller mottar levertransplantasjon hvert år på grunn av sykdommen.1 Det er usikkert hvor mange som smittes årlig, men trolig er det rundt 700 personer. Injiserende stoffbrukere utgjør majoriteten av de som utvikler kronisk hepatitt og omtrent 50 prosent av injiserende brukere har HCV.2 Året 2015 var en periode med sterkt fokus på hepatitt C. Arbeidet med den nasjonale strategien for bekjempelse av hepatitter ledet av Folkehelseinstituttet ble igangsatt, og flere brukerorganisasjoner har etablert internasjonale og lokale samarbeidsprosjekter om HCV. Det har vært fokus på å informere og gi opplæring til stoffbrukere. For eksempel har nasjonalt forbund for folk i LAR (Prolar) stått bak kampanjen «Raskt svar», som tilbyr hurtigtest til LAR-brukere. Dette er et peer-to-peer-basert tiltak. Lite kunnskap blant brukerne Den kvalitative, etnografiske forskningen vi har gjort viser at det er veldig lite kunnskap om smitteoverføring av HCV blant brukerne som injiserer stoff i Norge. Smitten med HCV er sjeldent nevnt som en risiko ved injisering. Det råder også mange myter, for eksempel at HCV-viruset dør under oppvarming av injeksjonsoppløsning og at det kan skylles bort med vann eller oppvaskmiddel. Blant brukerne som kjenner risikoen tillegges muligheten for smitte liten vekt, blant annet fordi mange har flere mer akutte utfordringer. En person som er rammet av sykdommen kan gå mange år uten at den gir noe utslag, og det gjør at den ikke er førsteprioritet for stoffbrukerne. Felles terminologi er viktig for forebyggingen For å få ned prevalensen av HCV må vi både behandle og ha fokus på smitteveiene, ofte i form av utstyr, for å unngå ny- og resmitte. I Norge, særlig i Oslo, er det et økt fokus på å forbedre de forebyggende smittevernstiltakene mot blant annet HCV. Likevel er tilbudet ikke tilstrekkelig, hverken når det...