Livsstilsendringer etter negativ tarmscreeningtest – en randomisert kontrollert studie

Markus Dines Knudsen, | des 2018 | Gastroenterologi |

Markus Dines Knudsen,
ph.d., forsker,
Sykehuset Telemark

Screening mot tarmkreft reduserer dødeligheten av tarmkreft.1-3 Prinsippet med screening er å undersøke mange friske mennesker for å finne noen få syke – ca. 9 av 10 som deltar på tarmscreening, vil ha negativ screening (ingen funn).4-6

Videre vil de aller fleste som blir screenet, aldri utvikle tarmkreft. Disse personene har derfor få eller ingen direkte fordeler av screeningen. Derfor er det spesielt viktig å identifisere og redusere eventuelle ulemper ved screening.

En bekymring har vært at deltakelse i tarmscreening gir en opplevelse av å bli friskmeldt, noe som kan lede til en usunn livsstil etter screening sammenlignet med før screening.7-9 Dette er en bekymring ikke bare fordi livsstil er tett assosiert med risikoen for tarmkreft og forstadier til tarmkreft, men også fordi usunn livsstil er assosiert med andre sykdommer og tidlig død.10

Vi undersøkte derfor om deltakerne med negativ screeningtest ved to forskjellige screeningmetoder endret livsstilen sin annerledes enn en kontrollgruppe (ikke invitert til screening).

Metode
Vi inviterte 21 832 kvinner og menn i alderen 50-74 år bosatt i Buskerud, Akershus og Østfold (Sør-Øst–Norge) i 2012-2013 til en livsstils-spørreundersøkelse, og i tillegg en kontrollgruppe på 7 000 personer. Screeningdeltakerne var tilfeldig trukket ut fra den norske pilotstudien for tarmscreening (BCSN), som tester ut de to ulike screeningmetodene sigmoidoskopi og hjemmetest for usynlig blod i avføringen (immunochemical faecal occult blood test, iFOBT).

7 873 deltakere ble trukket fra sigmoidoskopi-armen og 6 959 fra iFOBT-armen. Sigmoidoskopi og eventuell oppfølgende koloskopi etter den første screeningtesten ble utført på Bærum og Moss sykehus. Kontrollgruppen var tilfeldig trukne personer fra nabokommuner til screeningkommunene. Kontrollkommunene var matchet med screeningkommunene på antall innbyggere og gjennomsnittsinntekt. Individer av begge kjønn i alderen 50-74 ble valgt fra kontrollkommunene.

Screeningdeltakerne ble bedt om å svare på livsstilsspørreskjemaet før de fikk svar på screening-
undersøkelsen. Ett år senere fikk alle som svarte på det første livsstilspørreskjemaet, tilsendt et identisk spørreskjema. Spørreskjemaet inkluderte spørsmål om røykevaner, kroppsvekt, høyde, fysisk aktivitet, alkoholvaner og inntak av utvalgte matvarer i kostholdet.

Når livsstilen ble målt før og ett år etter screeningen, ga det mulighet for å undersøke forskjeller i endringer mellom de to screeningarmene og kontrollene. Vi undersøkte endinger internt i armene med t-test og McNemar’s test. ANCOVA og logistisk regresjon ble brukt for å undersøke endringer mellom armene og for å estimere 95 % konfidensintervall (KI).

Resultater
Av de 14 832 som ble invitert til screening, svarte 6 315 (43 %) på det første livsstilsspørreskjemaet før de fikk resultatet av screeningtesten, og av de svarte 3 440 (54%) også på det oppfølgende spørreskjemaet. 3 136 (91 %) hadde negativ screeningtest (1 809 i iFOBT- og 1 327 i sigmoskopi-armen). 2 536 (36 % av 7 000) i kontrollgruppen svarte på det første spørreskjemaet, og av de svarte 1 029 (41 %) også på det oppfølgende skjemaet.

Overordnet var livsstilsendringene fra første til oppfølgende spørreskjema moderate og sannsynligvis ikke av klinisk relevans. Internt i de enkelte armene så vi signifikante endinger fra første spørreskjema til det oppfølgende skjemaet for kroppsvekt, iFOBT -0,29 kg, sigmoskopi -0,59 kg og kontrollgruppen -0,43 kg. Det fysiske aktivitetsnivået (antall ganger/uke med 30 minutters fysisk aktivitet) økte signifikant i både iFOBT- og sigmoskopi-armene med henholdsvis 0,27 og 0,20. Vi observerte også en signifikant nedgang i inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt i iFOBT-armen med -0,17 serveringer/uke. I kontrollgruppen så vi en signifikant nedgang i frukt- og grøntinntak, -0,10 serveringer/dag. Se tabell 1.

Deltakerne i iFOBT-armen reduserte alkoholinntaket sitt signifikant mer sammenlignet med kontrollgruppen [-0,29 glass/uke (95 % KI -0,54 til -0,04)]. Deltarkene i sigmoskopi-armen reduserte kroppsvekten sin signifikant mer enn deltarkene i iFOBT-armen [-0,31 kg (95 %KI -0,55 til -0,08)]. Se tabell 2.

Diskusjon
Resultatene ga ingen indikasjon for at det å delta i tarmscreening og få negativt resultat ved iFOBT eller sigmoskopi førte til en mer usunn livsstil etter ett år sammenlignet med kontrollgruppen, som ikke ble invitert til screening.

Disse resultatene står i kontrast til hva som har vært observert i den tidligere norske studien Norwegian Colorectal Cancer Prevention (NORCCAP) ved 3 og 11 års oppfølging, som viste endinger i livsstil i en usunn retning.8, 9 En forklaring av de forskjellige funnene kan være oppfølgningstiden. I vår studie hadde vi 1 års oppfølging, mens NORCCAP-studien hadde 3 og 11 års oppfølging. En annen forklaring kan også være at vår studie ikke var representativ nok for hele den norske befolk-
ningen med hensyn til utdanning.

I vår studie hadde størsteparten høyere utdanning, mens i NORCCAP-studien var det større andel lavt utdannede og mindre andel av deltakere med høyere utdanning.11 Resultater fra NORCCAP-studien har vist at de med lavest utdanning kan være de som i størst grad tillegger seg en usunn livsstil etter screening. Dette gjenspeiles av at de lavt utdannede som deltok på screening, hadde signifikant høyere behov for behandling av livsstilsrelaterte sykdommer enn de med høyere utdanning og som deltok i screening.11

Den aktuelle studien hadde som nevnt kun 1 års oppfølging, og det vil være interessant å undersøke endringer i livsstil ved lengre oppfølging og se nærmere på om utdanningsnivået har noen betydning for livsstilen etter screening i denne studien.

KONKLUSJON

Den aktuelle studien indikerte ingen korttidseffekt av negativt screeningresultat uansett om screeningen ble foretatt ved iFOBT eller sigmoskopi.

Interessekonflikter: Forfatterne har ingen interessekonflikter å melde.

Referanser

1. Atkin WS, Edwards R, Kralj-Hans I, et al. Once-only flexible sigmoidoscopy screening in prevention of colorectal cancer: a multicentre randomised controlled trial. Lancet 2010;375(9726):1624-1633. 2. Chiu HM, Chen SL, Yen AM, et al. Effectiveness of fecal immunochemical testing in reducing colorectal cancer mortality from the One Million Taiwanese Screening Program. Cancer 2015;121(18):3221-3229. 3. Holme O, Schoen RE, Senore C, et al. Effectiveness of flexible sigmoidoscopy screening in men and women and different age groups: pooled analysis of randomised trials. BMJ 2017;356:6673. 4. Segnan N, Senore C, Andreoni B, et al. Baseline findings of the Italian multicenter randomized controlled trial of ”once-only sigmoidoscopy” – SCORE. Journal of the National Cancer Institute 2002;94(23):1763-1772. 5. Gondal G, Grotmol T, Hofstad B, Bretthauer M, Eide TJ, Hoff G. The Norwegian Colorectal Cancer Prevention (NORCCAP) screening study: baseline findings and implementations for clinical work-up in age groups 50-64 years. Scandinavian Journal of Gastroenterology 2003;38(6):635-642. 6. Quintero E, Castells A, Bujanda L, et al. Colonoscopy versus fecal immunochemical testing in colorectal-cancer screening. The New England Journal of Medicine 2012;366(8):697-706. 7. Thiis-Evensen E, Hoff GS, Sauar J, Langmark F, Majak BM, Vatn MH. Population-based surveillance by colonoscopy: effect on the incidence of colorectal cancer. Telemark Polyp Study I. Scandinavian Journal of Gastroenterology 1999;34(4):414-420. 8. Larsen IK, Grotmol T, Almendingen K, Hoff G. Impact of colorectal cancer screening on future lifestyle choices: a three-year randomized controlled trial. Clinical Gastroenterology and Hepatology : the official clinical practice journal of the American Gastroenterological Association 2007;5(4):477-483. 9. Berstad P, Loberg M, Larsen IK, et al. Long-term lifestyle changes after colorectal cancer screening: randomised controlled trial. Gut 2015;64(8):1268-1276. 10. Organization WH. Global Health Risks: Mortality and Burden of Disease Attributable to Selected Major Risks: World Health Organization 2009. 11. Aas E, Iversen T, Hoff G. The Effect of Education on Health Behavior after Screening for Colorectal Cancer. In: Kristian Bolin BL, Michael Grossman , Dorte Gyrd-Hansen, Tor Iversen, Robert Kaestner, Jody L. Sindelar, ed. Human Capital and Health Behavior; 2017:207-242.