MATCH-ADTC – transdiagnostisk behandling for barn og unge i psykisk helsevern

Silje Sommer Hukkelberg | Jun 2019 | Psykiatri / Neurologi |

Silje Sommer Hukkelberg
ph.d., prosjektleder for
MATCH-studien,
Forskningsavdelingen,
Nasjonalt utviklingssenter for barn
og unge AS (NUBU), Oslo

Kristine Amlund Hagen
ph.d., forskningsdirektør,
Forskningsavdelingen,
Nasjonalt utviklingssenter for barn
og unge AS (NUBU),
Oslo

Ragnhild Askeland Sandbu
MSc, forskningskoordinator
for MATCH-studien,
Forskningsavdelingen,
Nasjonalt utviklingssenter for barn
og unge AS (NUBU),
Oslo

Angst, depresjon, traumerelaterte vansker og atferdsproblemer utgjør ca. 60 % av de vanligste årsakene til at barn og unge mellom 0-18 år henvises til psykisk helsevern i Norge.1 Videre vet vi at komorbiditet i denne aldersgruppen er vanlig, og at så mye som 40 % av unge som lider av én type mental lidelse også oppfyller kriteriene for andre mentale lidelser.2-4  En utfordring i behandling av psykiske vansker er at symptombildet ofte endrer seg gjennom et behandlingsforløp. Med nytt symptombilde endres også klientens behov. For terapeuter som jobber med barn og unge er det derfor nyttig å ha en verktøykasse som favner ulike problemområder, som er fleksibel og som kan skreddersys etter hvert enkelt barns behov. MATCH-ADTC (Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, Trauma and Conduct Problems, kortnavn MATCH )5 er utviklet for å imøtekomme disse behovene. Behandlingsmodellen gir én og samme terapeut ferdigheter til å behandle komplekse og komorbide vansker hos barn og unge med angst, depresjon, traumer og/eller atferdsproblemer.  Tidligere studier fra USA viser at MATCH fører til bedre behandlingsresultater enn både vanlig praksis og standardardiserte, lineære behandlingsprotokoller rettet mot enkeltdiagnoser. Nå prøves MATCH ut i en norsk kontekst, for å se om disse funnene kan reproduseres i Norge.   Krav til helsetjenestene Helse- og omsorgstjenestene i Norge opplever stadig større krav om å skulle tilby tjenester som er trygge og effektive, som har høy kvalitet og som sikrer brukermedvirkning. En måte å imøtekomme kravene på er å innføre evidensbaserte metoder. Tradisjonelt er forskningsstøttede behandlingsmodeller utviklet for kun ett diagnostisk område, noe som kan gjøre det vanskelig for terapeuter å behandle komorbide problemer og ta tak i endringer i symptombildet som dukker opp underveis. De fleste klinikere arbeider dessuten med flere pasienter samtidig, som alle viser forskjellige symptomer og trenger ulike typer hjelp. Dermed kan...