Risiko for blærekreft etter yrkesgruppe i Norden og Canada

Meta-analyse: kondisjon- og styrketrening reduserer sykdomsaktivitet hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer

Silje Halvorsen Sveaas | okt 2018 | |

Silje Halvorsen Sveaas
fysioterapeut, professor,
Nasjonal kompetansetjeneste
for revmatologisk rehabilitering,
Diakonhjemmet Sykehus

Kåre Birger Hagen
professor,
Nasjonal kompetansetjeneste
for revmatologisk rehabilitering,
Diakonhjemmet Sykehus
og Folkehelseinstituttet

Geir Smedslund
ph.d.,
Nasjonal kompetansetjeneste
for revmatologisk rehablitering,
Diakonhjemmet Sykehus
og Folkehelseinstituttet

Hanne Dagfinrud
professor, fysioterapeut,
Nasjonal kompetansetjeneste for
revmatologisk rehabilitering (NKRR),
Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Trening anbefales som en viktig del av behandlingen for pasienter med inflammatorisk revmatisk leddsykdom.1 Det er en generell enighet om at fysisk aktivitet er positivt ved disse sykdommene, men på grunn av symptomene blir pasientene oftest anbefalt lav-dosert trening med fokus på leddbevegelighet og smertelindring.

Dette gjenspeiles også i forskningsfeltet ved at det er få studier som følger de generelle treningsanbefalingene for å øke fysisk form.2 En annen årsak til at man ofte har anbefalt lavintensitetstrening er bekymring for at høyintensiv trening vil kunne øke sykdomsaktiviteten.3,4

Imidlertid har nyere forskning vist at pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom,5,6 og det ville derfor vært gunstig om de kunne drive intensiv kondisjons- og styrketrening for å redusere hjerte-/kar-risikoen, men uten å øke sykdomsaktiviteten.

Inflammasjon inngår som en viktig del av sykdomsaktiviteten til denne pasientgruppen, og de siste årene er det kommet dokumentasjon for at trening har en anti-inflammatorisk effekt hos friske voksne og hos personer med lavgradige betennelsessykdommer slik som hjerteinfarkt og diabetes.7 Det har vært hevdet at dette gjelder også ved inflammatoriske revmatiske sykdommer, men her er evidensgrunnlaget mer sprikende.8 Hensikten med denne studien var derfor å oppsummere effekter av kondisjons- og styrketrening dosert etter gjeldende treningsanbefalinger sammenliknet med «usual care» på sykdomsaktivitet hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom.

Metoden
Det systematiske litteratursøket ble gjort i samarbeid med en sykehusbibliotekar. Randomiserte kontrollerte studier som sammenliknet effekt av kondisjons- og styrketrening (i henhold til American College of Sports Medicine9) på sykdomsaktivitet for voksne med inflammatorisk leddsykdom, ble inkludert. Sykdomsaktivitet ble definert som inflammasjonsmarkører, røntgenfunn, diagnose-spesifikke sykdomsaktivitetskår og kliniske symptomer.

Aktuelle studier ble gjennomgått av minst to fors-kere. Deretter ble dataene analysert ved hjelp av dataprogrammet Review Manager versjon 5.3. Det ble benyttet en random-effects-modell, og for alle studiene ble det beregnet en standardisert gjennomsnittlig forskjell (SMD) mellom treningsgruppen og kontrollgruppen. SMD mellom 0,2-0,4 ble ansett som en liten effekt, fra 0,5-0,7 som en medium effekt og ≥ 0,8 som en stor effektstørrelse. For hvert utfallsmål ble kvaliteten på evidensen evaluert ved bruk av GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Evidensen ble deretter kategorisert til enten høy, moderat, lav eller veldig lav evidens basert på hvor sikre man er på at effektestimatet er riktig.

Resultater
Litteratursøket identifiserte 1 783 publikasjoner. Av disse ble 94 publikasjoner gjennomgått i fulltekst, og 26 studier (28 publikasjoner) ble inkludert i meta-analysen. Totalt inngår resultatene fra 1 286 deltakere i analysene. I 13 av studiene bestod treningsprogrammet av kondisjonstrening, i fem av studiene styrketrening og i åtte av studiene en kombinasjon av kondisjons- og styrketrening. Den mest vanlige lengden på treningsperioden var 12 uker, men lengden varierte fra to uker til to år.

Figur 1 oppsummerer resultatene fra meta-analysene. Det var en signifikant gunstig effekt av kondisjons- og styrketrening på diagnosespesifikke sykdomsaktivitetskårer (p < 0,01), leddødeleggelser (p < 0,01) og senkning (p = 0,04). For symptomer var det en signifikant positiv effekt på smerte (p < 0,001), fatigue (p < 0,001), stivhet (p < 0,0001) og antall ømme/hovne ledd (p = 0,03). Det var ingen forskjell mellom trenings- og kontrollgruppe i C-reaktiv protein (CRP) og grad av leddømhet.

Subgruppeanalyser viste at effekten av trening på senkning (ESR) var signifikant for treningsprogram med mer enn 12 ukers varighet, men ikke for treningsprogram med kortere varighet. For CRP hadde ingen av studiene mer enn 12 ukers varighet. For de andre utfallsmålene hadde treningsprogrammets varighet ingen betydning.

Diskusjon
Resultatene av denne meta-analysen viste at kondisjons- og styrketrening, dosert etter anbefalingene, har gunstige effekter på sykdomsaktivitet (inflammasjon, leddødeleggelser og symptomer) hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer. For de fleste utfallsmål var kvaliteten på evidensen moderat. I tråd med gjeldende anbefalinger underbygger resultatene at trening bør inngå som en viktig del av behandlingen sammen med medikamenter. Studien viste en liten effekt på inflammasjon, noe som kan forklares av den anti-inflammatoriske effekten av trening.8 Subgruppe-analysene viste at kun treningsprogram med lang varighet hadde en effekt på senkning (CRP var kun inkludert i studier av kort varighet).

Den anti-inflammatoriske effekten av trening er beskrevet som en akutt effekt,7 og våre funn tyder på at trening kan redusere inflammasjon når treningen foregår over lengre tid. Imidlertid er trening trolig spesielt viktig som behandlingstiltak for de pasientene hvor symptomene ikke skyldes en pågående inflammasjon, siden trening også kan ha en direkte effekt på symptomer.10

Resultatene viste at trening reduserte sykdomsaktiviteten, i motsetning til at man tidligere har vært bekymret for at høyintensiv trening vil kunne øke sykdomsaktiviteten.3 Således avkrefter resultatet av denne meta-analysen disse antagelsene og viser at kondisjons- og styrketrening er trygt for denne pasientgruppen. Effektstørrelsene var små til moderate, men det må påpekes at selv om alle treningsprogrammene fulgte doseringsanbefalingene, så var doseringen i det nedre sjiktet. Det er et dose-respons-forhold for trening,9 slik som det er for medikamenter, og det gjenstår derfor å undersøke om høyere dosering av treningen vil føre til større effektstørrelser.

I tillegg til å påvirke sykdomsaktivitet og symptomer gunstig vil pasientene ved å delta i kondisjons- og styrketrening også kunne ta del i de generelle helsegevinstene som er forbundet med bedre fysisk form, slik som redusert risiko for hjerte- og karsykdom. Trening er derved et viktig tiltak både i behandling og forebygging av revmatisk sykdom.

Metodiske styrker med denne systematiske oversikten er det omfattende litteratursøket, det relativt store antallet studier, graderingen av evidensen og det at resultatene er sammenfattet i en meta-analyse. En begrensning er at studier som undersøkte langtidseffekter av trening, ikke er inkludert. I tillegg er det kun seks ulike diagnosegrupper som er representert, og flertallet av pasientene hadde revmatoid artritt eller aksial spondyloartritt.

KONKLUSJON

Denne meta-analysen viste at kondisjons- og styrketrening dosert i henhold til gjeldende anbefalinger for å bedre fysisk form hadde gunstige effekter på sykdomsaktivitet i form av inflammasjon, leddødeleggelser og symptomer hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer. I motsetning til hva man tidligere har antatt tyder resultatene på at det er trygt for denne pasientgruppen å trene kondisjon og styrke, og denne typen trening kan benyttes som terapeutiske virkemidler for å oppnå behandlingsmålet om redusert sykdomsaktivitet.

Originalartikkel: Sveaas SH, Smedslund G, Hagen KB, Dagfinrud, H. Effect of cardiorespiratory and strength exercises on disease activity in patients wiht inflammatory rheumatic diseases: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med 2017;51(14)1065-1072.

Referanser

1. Rausch Osthoff AK, Niedermann K, Braun J, et al. 2018 EULAR recommendations for physical activity in people with inflammatory arthritis and osteoarthritis. Ann Rheum Dis 2018;77(9):1251-1260.  2. Dagfinrud H, Halvorsen S, Vøllestad NK, Niedermann K, Kvien TK, Hagen KB. Exercise programs in trials for patients with ankylosing spondylitis: Do they really have the potential for effectiveness? Arthritis Care Res (Hoboken) 2011;63(4):597-603.  3. Thomas JL. Helpful or harmful? Potential effects of exercise on select inflammatory conditions. The Physician and Sportsmedicine 2013;41(4):93-100.  4. Lundberg IE, Nader GA. Molecular effects of exercise in patients with inflammatory rheumatic disease. Nat Clin Pract Rheumatol 2008;4(11):597-604.  5. Mathieu S, Soubrier M. Cardiovascular events in ankylosing spondylitis: a 2018 meta-analysis. Ann Rheum Dis 2018;10.1136/annrheumdis-2018-213317.  6. Peters MJ, Symmons DP, McCarey D, et al. EULAR evidence-based recommendations for cardiovascular risk management in patients with rheumatoid arthritis and other forms of inflammatory arthritis. Ann Rheum Dis 2010;69:325-331.  7. Walsh NP, Gleeson M, Shephard RJ, et al. Position statement. Part one: Immune function and exercise. Exerc Immunol Rev 2011;17:6-63.  8. Benatti FB, Pedersen BK. Exercise as an anti-inflammatory therapy for rheumatic diseases-myokine regulation. Nature Reviews Rheumatology 2015;11(2):86-97.  9. Garber CE, Blissmer B, Deschenes MR, et al. American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: guidance for prescribing exercise. Med Sci Sports Exerc 2011;43(7):1334-1359.  10. Perandini LA, de Sa-Pinto AL, Roschel H, et al. Exercise as a therapeutic tool to counteract inflammation and clinical symptoms in autoimmune rheumatic diseases. Autoimmun Rev 2012;12(2):218-224.