Nye europeiske retningslinjer for håndtering av lipidforstyrrelser – bør norske leger endre praksis?

BestPractice | Jul 2016 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Av Gisle Langslet, overlege, Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet I 2000 og 2003 kom Statens legemiddelverk med terapianbefalinger for behandling av hyperlipidemi.1 Amerikanske retningslinjer som har hatt en viss gjennomslagskraft i Norge ble utgitt i 2001 med en tilleggsanbefaling i 2004.2,3 I 2003, med revisjon i 2007, kom det europeiske retningslinjer for forebygging av kardiovaskulær sykdom basert på risikoberegning etter SCORE-systemet (Systemic Coronary Risk Estimation).4,5 I 2009 utga Helsedirektoratet Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer6 og Retningslinjer for diabetesbehandling, hvor lipidbehandling ved diabetes er omtalt.7. I 2011 kom det europeiske retningslinjer for behandling av dyslipidemi utgitt av ESC (European Society of Cardology) og EAS (European Atherosclerotic Society) i felleskap, også disse som en del av SCORE-systemet, og det er disse som blir diskutert i denne artikkelen.8 SCORE-systemet er basert på kohortstudier i 12 europeiske land med totalt over 205.000 personer fulgt fra 1970, med en samlet oppfølgingstid på 2,7 millioner personår, av disse var over 40.000 norske som hadde deltatt i befolkningsundersøkelser i regi av Statens helseundersøkelser. SCORE-tabellene er basert på alder, kjønn, røykestatus og kolesterolnivå. Landene i Europa er delt inn i høy- og lavrisikoland, med hvert sitt sett av risikotabeller. Norge var, og er fortsatt i SCORE-systemet, klassifisert som et høyrisikoland. Gjeldende norske retningslinjer For sekundærprevensjon er det ikke utgitt noe i Norge siden SLV sin terapianbefaling fra 2003, men det har vært vanlig å forholde seg til europeiske og amerikanske retningslinjer. I norske og tidligere europeiske retningslinjer er anbefalt nivå for friske, totalkolesterol