Nye genetiske funn ved ADHD

Jan Haavik | Jun 2019 | Psykiatri / Neurologi |

Jan Haavik
psykiater, overlege, professor, dr.med.,
Psykiatrisk divisjon,
Haukeland universitetssykehus,
Institutt for biomedisin,
Universitetet i Bergen

ADHD er en vanlig psykiatrisk lidelse som rammer omtrent 5 % av barn i skolealder og 2,5 % av unge voksne.1 De underliggende nevrobiologiske mekanismene er ikke fullstendig kartlagt, men det er sterke holdepunkter for både genetiske og miljøbetingede risikofaktorer. Det er publisert mange tvillingstudier, som samlet viser at arveligheten (heritabiliteten, h2) av ADHD er 70-80 %, både hos barn og voksne.  Det er også påvist en betydelig samsykelighet (komorbiditet) mellom ADHD og andre psykiatriske og somatiske tilstander.2 Det er tidligere utført molekylærgenetiske studier for å påvise risikogener ved ADHD og komorbide tilstander, men mange av studiene har vært små og vanskelige å reprodusere i uavhengige materialer.1 Demontis og medarbeidere publiserte i januar 2019 den hittil største helgenomiske assosiasjonsstudien av ADHD, der det inngikk 20 183 pasienter og 35 191 kontrollpersoner fra 14 land.3 Artikkelen har fått mye oppmerksomhet, både fordi den for første gang med betydelig sikkerhet kunne påvise 12 områder (loci) på 11 ulike kromosomer som gir økt risiko for ADHD og fordi studien brukte molekylærgenetiske metoder for å studere sammenhengen mellom ADHD og en rekke andre psykiatriske og somatiske tilstander. Materiale De fleste deltagerne var danske kontrollpersoner og barn som hadde blitt diagnostisert med ADHD, men det inngikk også data fra Kina, USA, Canada og flere europeiske land. Data fra 295 ADHD-pasienter og 202 kontrollpersoner fra hele Norge inngikk i studien4 og resultatene har derfor betydelig relevans også for norske forhold.   De norske ADHD-pasientene var rekruttert som en del av prosjektet «ADHD: fra klinisk karakterisering til molekylære mekanismer», ved K.G. Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser ved Universitetet i Bergen. Mange kolleger og lesere av dette tidsskriftet har således bidratt til diagnostikk, behandling og pasientrekruttering i dette tverrfaglige prosjektet, som har pågått siden 2004 og har gitt mye kunnskap om ADHD. For en omtale av det norske...