Økende sosial ulikhet ved røyking og diabetes – resultater fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

BestPractice | Jul 2016 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Av Linda Ernstsen, ph.d. i Helsevitenskap, førsteamanuensis, Avdeling for sykepleie, Høgskolen i Sør-Trøndelag Den markante nedgangen i iskemisk hjertedødelighet de siste tiårene tilskrives både primær- og sekundærforebyggende tiltak.1 Samtidig viser studier at det eksisterer betydelige sosiale forskjeller i iskemisk hjertedød, der forskjellene fremstilles som spesielt store i de skandinaviske landene.2,3 En vesentlig del av forklaringen til dette ligger i den sosiale fordelingen av kardiovaskulære risikofaktorer, og da spesielt forekomsten av dagligrøyking. I INTERHEART-studien fant man at røyking, diabetes, totalkolesterol og hypertensjon utgjorde 76 % av tilskrivbar risiko for hjerteinfarkt i befolkningen.4 Et av regjeringens mål er å redusere sosiale helseforskjeller. Utviklingstrender i den sosiale fordelingen av risikofaktorene for iskemisk hjertesykdom representerer derfor et viktig grunnlag for prioriteringer i folkehelsearbeidet. I april 2012 publiserte forskningsteamet vårt en artikkel i BMC Public Health der vi studerte trender i utdanningsforskjeller for dagligrøyking, diabetes, hypertensjon og høyt totalkolesterol for middelaldrende kvinner og menn.5 Utvalg og metode I studien sammenstilte vi tverrsnittsdata fra 1984-2008 vedrørende den sosiale fordelingen av dagligrøyking, diabetes, hypertensjon og høyt totalkolesterol for kvinner og menn i alderen 40-59 år fra samtlige tre studier som inngår i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Deltakerandelen for aldersgruppen 40-59 år var 93 % i HUNT 1 (1984-86), 79 % i HUNT 2 (1995-97) og 60 % i HUNT 3 (2006-08). I de endelige analysene var kun deltakere med gyldige data på utdanningsnivå og hver av de fire risikofaktorene inkludert, det vil si at for de tre tverrsnittene var n=19263 i HUNT 1, n=23658 i HUNT 2 og n=17973 i HUNT 3. Sosial ulikhet måles ofte ved ulikheter i utdanning, yrke eller inntekt. Utdanning er den mest brukte indikatoren fordi den er lett å måle og fordi utdanning påvirker yrke, som i sin tur påvirker inntekt. Utdanningsnivå kan i tillegg ha betydning for helseatferd ved at den kan...