Pleuraempyem – metagenomisk evidens for hematogen spredning

Ruben Dyrhovden | Jun 2019 | |

Ruben Dyrhovden
stipendiat,
lege i spesialisering,
Mikrobiologisk avdeling,
Haukeland universitetssjukehus

Elling Ulvestad
professor, dr.med.,
Klinisk institutt 2,
Universitetet i Bergen,
Avdelingssjef,
Mikrobiologisk avdeling,
Haukeland universitetssjukehus

Randi Monsen Nygaard
spesialbioingeniør,
Mikrobiologisk avdeling,
Haukeland universitetssjukehus

Øyvind Kommedal
ph.d., overlege,
Mikrobiologisk avdeling,
Haukeland universitetssjukehus

Pleuraempyem er en tilstand med økende forekomst, høy morbiditet og ett års mortalitet på mellom 15 og 20 %.1 Tradisjonelt har man antatt at de fleste pleuraempyemer oppstår i forløpet av en bakteriell pneumoni; væske og bakterier lekker ut i pleurahulen og etablerer en komplisert parapneumonisk effusjon, som så utvikler seg til et pleuraempyem.1,2   De siste årene har det blitt stilt spørsmål ved denne forståelsen av pleuraempyemenes etiologi. Studier og enkeltkasustikker har rapportert om pasienter med pleuraempyem uten påvisbar underliggende pneumoni, og mange empyemer inneholder bakterier som ikke forbindes med pneumoni. Dette har ført til en erkjennelse av at vi per dags dato vet lite om hvordan bakterier når pleurahulen og etablerer en infeksjon.1,3-5 I rutinediagnostikken ved Mikrobiologisk avdeling har vi de siste årene observert at mange pleuraempyemer inneholder de samme bakteriene som vi i 2014 fant å være sannsynlige nøkkelmikrober i etableringen av hjerneabscesser utgående fra munnhule eller bihuler (Fusobacterium nucleatum, Streptococcus intermedius og Aggregatibacter aphrophilus).6 Sistnevnte blir heretter kalt oral/sinus-deriverte hjerneabscesser. På bakgrunn av dette laget vi en arbeidshypotese om at noen få spesialiserte bakterier i munnhule og bihuler er i stand til å etablere purulente infeksjoner i høyt oksygenerte organer som hjerne og lunger. I den aktuelle studien utførte vi en fullstendig karakterisering av mikrobiologien i pleuraempyemer i en gruppe klinisk godt karakteriserte pasienter. Til dette ble det anvendt dypsekvensering av 2 ulike bakteriegener i tillegg til vanlig bakteriologisk dyrkning. Formålet med studien var å øke kunnskapen om pleuraempyemers patofysiologi, teste hypotesen vår om oralt utgangspunkt for pleuraempyem, og å sammenligne mikrober i pleuraempyem og hjerneabscesser. Metode Dette var en retrospektiv studie ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Vi inkluderte pasienter over 17 år som i perioden januar 2016 til desember 2017 fikk påvist bakterier i pleuravæske ved dyrkning og/eller 16S rRNA- PCR. Som kontrollgruppe inkluderte...