Prognostisk løft for pasienter med pancreas cancer – hvorfor og hvordan?

Trond Buanes | Mar 2020 | Onkologi /hematologi |

Trond Buanes
professor, overlege,
Avdeling for Hepato-Pancreato-Biliary (HPB) kirurgi,
Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet, Oslo

SAMMENFATNING Der er i dag em økende grad av positiv forventning til behandling av pancreas cancer, idet et stigende antall pasienter nu tilbydes målrettet diagnostikk og behandling med veldokumentert klinisk nytte. Det har i lang tid gått fremover med behandlingsresultatene, både for reseksjonskirurgi ved pancreas cancer (PC),1,2 og for adjuvant kjemoterapi. ESPAC 43 er omtalt av Neoptolemos som den siste «uselekterte» studien, fordi man etter hvert har fått regimer med høyere responsrate og lenger levetid enn Gemcitabine/capecitabine (Gem/Cap). Men mer potente regimer har også høyere toksisitet, og bare pasienter som tåler dette, kan inkluderes.  I denne artikkelen holdes neoadjuvant kjemoterapi utenfor, men en lignende seleksjonsmekanisme er også aktuell før kirurgi. En rekke forhold har også endret seg siste tiår, og synergier mellom forbedringstiltak har gitt raskere fremskritt: Klargjort oppgavefordeling mellom sykehusene, reviderte retningslinjer for utredning og behandling, mer systematisk/velorganisert forskning og nyvunnen kunnskap om pasientenes livskvalitet er noen nøkkelfaktorer. Praktisk implementering av kunnskapsbasert medisin har gjort det mulig å tilby langt flere pasienter bedre behandling, enten med kurativt eller palliativt siktemål. Kreftrelatert kognitiv svikt Det er etter hvert blitt vel kjent at pasienter med kreft kan erfare kognitive endringer mens de har sin svulst «in situ», før noe behandlingstiltak er effektuert.4 Internasjonalt omtales dette som «Cancer-related cognitive impairment (CRCI)», men begrepet omfatter også kognitiv endring i rekonvalesensperioden, sekundært til kirurgi, endoskopi eller kjemoterapi.  Også svulster utenfor CNS avgir trolig tumorderiverte mediatorer som modulerer hjernens kognitive funksjon og pasientens emosjonelle reaksjonsmønster.4,5 Dette er beskrevet ved brystkreft,6 ved gynekologisk cancer7 og hodgkins lymfom.8 Man leter nå etter genetiske risikofaktorer for dette kliniske fenomenet.9 Tap av kognisjon er en prediktor av kort levetid ved hematologisk kreft10 og vår forskningsgruppe har nylig påvist dette også ved PC.11 Det er følgelig viktig å fokusere klinisk forskning mot pasientens opplevelse av sykdom og behandling, omtalt som «patient reported...