Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og estimert 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag hos samer og ikke-samer – SAMINOR 2, den kliniske undersøkelsen

Susanna Ragnhild Andersdatter Siri | Nov 2018 | Diabetes / Hjerte-Kar | Fastleger |

Susanna Ragnhild Andersdatter Siri
stipendiat,
Senter for samisk helseforskning,
Institutt for samfunnsmedisin,
Det helsevitenskapelige fakultet,
UiT Norges arktiske universitet,
Tromsø

Helsa til befolkningen er betinget av gener, oppvekstmiljø, utdanning, inntekt, kosthold, fysisk aktivitet, røyking og stress forbundet med jobb eller hjem. En ulik eksponering for disse faktorene over tid kan gi utslag i etniske forskjeller i helse.1

Internasjonalt har urfolk gjerne dårligere helse enn sin majoritetsbefolkning.2 Samene er anerkjent som et urfolk i Norge. Studier har funnet små forskjeller i risikofaktorer og sykelighet av hjerte- og karsykdommer blant samer og ikke-samer3-7 og motstridende resultater med hensyn til hjerte- og kardødelighet.8,9

Formål med studien var derfor å undersøke hvordan risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer fordeler seg hos samer og ikke-samer og sammenligne den absolutte risikoen for fatalt og ikke-fatalt hjerteinfarkt og iskemisk hjerneslag ved hjelp av NORRISK 2-modellen.10

Metode
Datamaterialet er hentet fra SAMINOR 2, trinn 2, den kliniske undersøkelsen (heretter kalt SAMINOR 2) som ble gjennomført fra 2012–2014 og er en del av Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kjent som SAMINOR-undersøkelsen. Innsamling til SAMINOR 2 ble gjort i områder hvor det var forventet stort innslag av samer og omfattet følgende kommuner: Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Porsanger i Finnmark; Lyngen, Kåfjord, Storfjord og Skånland i Troms og Evenes i Nordland fylke. I de utvalgte kommunene ble alle i alderen 40–79 år invitert til å delta. Deltakerne fylte ut et spørreskjema, gjennomgikk en kort klinisk undersøkelse hvor blant annet blodtrykk, høyde, vekt og midjeomkrets ble målt og blodprøver tatt.

Deltakere ble kategorisert som samer og ikke-samer utfra opplysninger gitt i spørreskjemaet. Informasjon om etnisitet var spurt med disse spørsmålene: 1) «Hvilket hjemmespråk har/hadde du, dine foreldre og besteforeldre?» 2) «Hva er din, din fars og din mors etniske bakgrunn?» 3) «Hva regner du deg selv som?» Svaralternativene til spørsmålene var norsk, samisk, kvensk eller annet, og deltakerne kunne oppgi flere alternativer. Deltakere ble kategorisert som samisk hvis de 1) regnet seg selv for å være samisk eller oppga samisk som etnisk bakgrunn og 2) hadde minst én av besteforeldrene, foreldrene, eller hvis deltaker selv hadde samisk som hjemmespråk. Alle andre ble kategorisert som ikke-samer.

Røykestatus, bruk av blodtrykksmedisiner, fysisk aktivitet og lengde på utdannelse ble innhentet gjennom spørsmål stilt i spørreskjema, se www.saminor.no.

NORRISK 210 er en risikomodell som estimerer 10-års absolutt risiko for ikke-fatalt eller fatalt akutt hjerteinfarkt eller iskemisk hjerneslag for aldersgruppe 40–79 år. Risikomodellen estimerer risiko ulikt for kvinner og menn ut fra alder, total kolesterol, HDL-kolesterol, systolisk blodtrykk, røykestatus, bruk av blodtrykksmedisiner samt familiehistorie av hjerte- og karsykdommer. Vi brukte alle variabler utenom den siste til å estimere 10-års risiko blant samer og ikke-samer separat. Høyrisikogrupper som bør få behandling, er definert ved gitte grenser: estimert risiko ≥ 5 %, 10–15 % og ≥ 15 % for henholdsvis aldersgruppene 45–54 år, 55–64 år og 65–74 år.10 Vi brukte ≥ 5 % og ≥ 15 % for aldersgruppene 40–44 år og 74–79 år da NORRISK 2-modellen var validert for aldersspennet 40–79 år.

Statistiske analyser ble gjort med Stata versjon 14.0. Gjennomsnittlige NORRISK 2-estimater og andeler med høy risiko ble aldersjustert ved direkte standardisering i forhold til invitasjonsutvalget til SAMINOR 2. P-verdier under 0,05 ble definert som statistisk signifikante.

Resultater
Til undersøkelsen ble det invitert 12 455 personer hvorav 6 004 deltok (48,2 %). Vi ekskluderte følgende: 249 på grunn av manglende svar på spørreskjema, manglende blodprøve eller blodtrykksmåling og 437 på grunn av selvrapportert hjerte- og karsykdom. Utvalget besto dermed av 5 318 individer hvorav 41,1 % var menn og 40,8 % ble kategorisert som samiske.

Vi fant statistisk signifikante forskjeller mellom samiske og ikke-samiske menn i gjennomsnittlig totalkolesterol, high-density lipoproteiner (HDL), triglyserider, diastolisk blodtrykk, glykolysert hemoglobin (HbA1c) og midjeomkrets og i andelen med diabetes og i utdanningsnivåer (resultater i publisert artikkel). Samiske menn hadde ufordelaktige nivåer for samtlige mål, bortsett fra diastolisk blodtrykk og midjeomkrets. Samiske kvinner hadde signifikant lavere nivåer av HDL-kolesterol og fysisk aktivitet og høyere nivåer av triglyserider og større andel med midjeomkrets over 88 cm (resultater i publisert artikkel).

Figur 1 viser gjennomsnittlig 10-års risiko for akutt hjerteinfarkt eller slag for samiske og ikke-samiske menn og kvinner. Generelt sett var det ikke etniske forskjeller i gjennomsnittlig 10-års risiko (tabell 1 og 2 og figur1), og dette skyltes at det var små etniske forskjeller i risikofaktorene som var inkludert i NORRISK 2-modellen. Hvis vi slår sammen samer og ikke-samer, ble den aldersjusterte gjennomsnittlige 10-års risikoen for hjerteinfarkt eller slag estimert til 9,6 % for menn og 5,8 % for kvinner (resultater er ikke vist i tabell).

Vi estimerte at 36,4 % av mennene og 11,6 % av kvinnene var i høyrisikogruppe for hjerteinfarkt eller slag og er kandidater for medikamentell behandling (resultatene er ikke vist i tabell). Blant menn i alderen 55–64 år var det signifikant flere samiske menn med høy 10-års risiko for hjerteinfarkt eller slag: 36,1 % versus 26,7 %, p = 0,006. Samiske menn i denne aldersgruppen hadde ufordelaktige verdier i flere av risikofaktorene som inngikk i risikoestimatet (resultater ikke vist). Den aldersjusterte gjennomsnittlige 10-års risikoen for hjerteinfarkt eller slag var derimot noe lavere hos samiske enn hos ikke-samiske menn (9,5 % versus 9,8 %, p = 0,05).

Diskusjon
Vi fant ingen etniske forskjeller i 10-års risiko for hjerteinfarkt eller slag blant samer og ikke-samer, og dette skyldes at det var små forskjeller i nivåene av risikofaktorer i gruppene. Våre funn om at samer og ikke-samer har om lag samme nivå av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer samsvarer med hva andre har funnet i Norge, Sverige og Finland.3,4,7,11-15 Vi fant noe ufordelaktig fordeling av triglyserider og fysisk aktivitet (kun kvinner), midjeomkrets (kun kvinner) og diabetes mellitus (kun menn) hos samer i forhold til ikke-samer. I hvor stor grad disse forskjellene kan bidra til ulik fremtidig risiko for hjerteinfarkt eller slag i de etniske gruppene er usikkert.

I midten av 1970-årene hadde samiske menn i Finnmark samme risiko for hjerteinfarkt som norske menn og indikasjon om 50 % høyere risiko for cerebrovaskulære sykdommer.6 Når det gjelder forskjeller i hjerte- og kardødelighet blant samer og ikke-samer, viste en studie at samer hadde opptil 28 % høyere dødelighet av cerebrovaskulære sykdommer, mens reindriftutøvende menn hadde lavere dødelighet av iskemiske hjertesykdommer og til en viss grad også av cerebrovaskulære sykdommer.8 En annen studie viste derimot at samiske menn hadde over 50 % lavere dødelighet av iskemiske hjertesykdommer og total hjerte- og kardødelighet.9

I Sverige var det større forekomst av sykehusinnleggelser for cerebrovaskulære sykdommer hos samer generelt, men lavere hos reindriftsutøvende samer enn i en regional ikke-samisk referansepopulasjon.16 Dødelighet av hjerteinfarkt var også høyere hos samiske kvinner, men ikke hos reindriftsutøvende samiske kvinner,16,17 som hadde lavere insidens av hjerteinfarkt og høyere av hjerneslag.16

I Finland ble det ikke funnet forskjeller i dødelighet av cerebrovaskulære sykdommer hos samer og ikke-samer,18 derimot var dødelighet av iskemiske hjertesykdommer lavere blant samiske kvinner i forhold til ikke-samiske kvinner.18,19 Generelt så virker det som at samiske menn og kvinner har noe forhøyet risiko for iskemiske hjertesykdommer og cerebrovaskulære sykdommer, som nødvendigvis ikke gjelder reindriftsutøvende menn som ser ut til å ha lavere risiko på grunn av et antatt høyere fysisk aktivitetsnivå.20 Dette står i kontrast med våre funn, hvor de overordnede analysene viser at det ikke er etniske forskjeller i 10-års risiko for hjerteinfarkt eller slag hos menn og kvinner.

I Nord-Amerika er det observert at urfolket har høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer i forhold til deres referansepopulasjon, og dette kan skyldes at urfolk i Nord-Amerika har lavere sosioøkonomisk status og dårligere tilgang til helsetjenester av god kvalitet.21 I Norge har man funnet at forskjeller i røyking, systolisk blodtrykk, serum kolesterol og kroppsmasseindeks forklarte 72 % og 56 % av henholdsvis den absolutte og relative utdanningsgradienten som er observert i hjerte- og kardødelighet.22

Hvis vi antar at utdanningsgradient for samer og ikke-samer er den samme, så er det svært sannsynlig at de like nivåene av hjerte- og karrisikofaktorer som vi observerer blant samer og ikke-samer, kommer av at gruppene har tilnærmet lik utdanning (tabell 1 og 2). Lik tilgang til helsetjenester har også vært foreslått som en forklarende faktor for at det eksisterer små forskjeller i helse og risikofaktorer blant samer og ikke-samer.23

Styrker ved denne studien er at vi har en forholdsvis stor andel av samer og ikke-samer både fra kyst og innland. I tillegg har vi informasjon fra deltakerne selv om etnisitet og livsstil, samt kliniske mål og biomarkører som bidrar til at vi kan gjøre en grundig analyse av den totale risikoen for hjerteinfarkt eller slag. Det er også noen begrensninger heftet ved denne studien. Vi antar at samer og ikke-samer har samme etiologi for hjerte- og karsykdommer, noe som vi ikke kan være sikre på.9 Bare ti kommuner er inkludert i studien, og derfor kan vi ikke generalisere resultatene for hele den samiske og ikke-samiske befolkningen. Vår studie inkluderte 42,7 % av det inviterte utvalget. Flere kvinner enn menn deltok, og deltakelsen økte med økende alder – slik det også er i andre studier,24 og derfor er resultatene som gjelder yngre menn noe usikre.

KONKLUSJON

Vi observerte små etniske forskjeller i risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, og overordnet er det ikke forskjell i 10-års risiko for hjerteinfarkt eller slag hos samer og ikke-samer som er bosatt i de ti rurale kommunene inkludert i studien. I denne populasjonen hadde 36,4 % og 11,6 % av henholdsvis menn og kvinner en høy 10-års absolutt risiko for hjerteinfarkt eller slag og burde få medikamentell behandling. 

Interessekonflikter. Ingen.

Denne artikkelen er publisert i Scandinavian Journal of Public Health, se referanse:  
Siri SRA, Braaten T, Jacobsen BK, Melhus M, Eliassen B-M. Distribution of risk factors for cardiovascular disease and the estimated 10-year risk of acute myocardial infarction or cerebral stroke in Sami and non-Sami populations: The SAMINOR 2 Clinical Survey. Scand J Public Health 2018 May 27;1403494818773534

Referanser

1. Bhopal RS. Migration, Ethnicity, Race, and Health in Multicultural Societies. Second ed. Oxford: Oxford University Press; 2014. 2. Anderson I, Robson B, Connolly M, Al-Yaman F, Bjertness E, King A, et al. Indigenous and tribal peoples’ health (The Lancet-Lowitja Institute Global Collaboration): a population study. The Lancet 2016;388(10040):131-157. 3. Thelle DS, Førde OH. The cardiovascular study in Finnmark County: coronary risk factors and the occurrence of myocardial infarction in first degree relatives and in subjects of different ethnic origin. Am J Epidemiol 1979;110(6):708-715. 4. Utsi E, Bønaa KH. [Coronary heart diseases among Lapps and Norwegians in Finnmark]. Tidsskr Nor Laegeforen 1998;118(9):1358-1362. 5. Njølstad I, Arnesen E, Lund-Larsen PG. Body height, cardiovascular risk factors, and risk of stroke in middle-aged men and women. A 14-year follow-up of the Finnmark study. Circulation 1996;94(11):2877-2882. 6. Njølstad I, Arnesen E, Lund-Larsen PG. Cardiovascular diseases and diabetes mellitus in different ethnic groups: the Finnmark study. Epidemiology 1998;9(5):550-556. 7. Nystad T, Utsi E, Selmer R, Brox J, Melhus M, Lund E. Distribution of apoB/apoA-1 ratio and blood lipids in Sami, Kven and Norwegian populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health 2008;67(1):67-81. 8. Tynes T, Haldorsen T. Mortality in the Sami population of North Norway, 1970-98. Scand J Public Health 2007;35(3):306-312. 9. Tverdal A. Cohort study of ethnic group and cardiovascular and total mortality over 15 years. J Clin Epidemiol 1997;50(6):719-723. 10. Selmer R, Igland J, Ariansen I, Tverdal A, Njølstad I, Furu K, et al. NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction. European Journal of Preventive Cardiology 2017;24(7):773-782. 11. Luoma PV, Näyhä S, Sikkilä K, Hassi J. High serum alpha-tocopherol, albumin, selenium and cholesterol, and low mortality from coronary heart disease in northern Finland. J Intern Med 1995;237(1):49-54. 12. Edin-Liljegren A, Hassler S, Sjölander P, Daerga L. Risk factors for cardiovascular diseases among Swedish Sami-a controlled cohort study. Int J Circumpolar Health Suppl 2004;63:292-297. 13. Laitinen J, Näyhä S, Sikkilä K, Hassi J. Diet and cardiovascular risk factors among Lapp and Finnish reindeer herders. Nutr Res 1996;16(7):1083-1093. 14. Näyhä S, Jarvelin MR. Health trends in northern Finland. Int J Circumpolar Health 1998;57(2-3):94-103. 15. Sjölander P. What is known about the health and living conditions of the indigenous people of northern Scandinavia, the Sami? Global Health Action 2011;4(1):8457. 16. Sjölander P, Hassler S, Janlert U. Stroke and acute myocardial infarction in the Swedish Sami population: incidence and mortality in relation to income and level of education. Scand J Public Health 2008;36(1):84-91. 17. Hassler S, Johansson R, Sjölander P, Grönberg H, Damber L. Causes of death in the Sami population of Sweden, 1961-2000. Int J Epidemiol 2005;34(3):623-629. 18. Soininen L, Pukkola E. Mortality of the Sami in northern Finland 1979-2005. Int J Circumpolar Health 2008;67(1):43-55. 19. Näyhä S. Low mortality from ischaemic heart disease in the Sámi district of Finland. Soc Sci Med 1997;44(1):123-131. 20. Nilsson LM, Dahlgren L, Johansson I, Brustad M, Sjölander P, van Guelpen B. Diet and lifestyle of the sami of southern lapland in the 1930s-1950s and today. Int J Circumpolar Health 2011;70(3):301-318. 21. Hutchinson RN, Shin S. Systematic Review of Health Disparities for Cardiovascular Diseases and Associated Factors among American Indian and Alaska Native Populations. PLoS One 2014;9(1):e80973. 22. Ariansen I, Graff-Iversen S, Stigum H, Strand BH, Wills AK, Næss Ø. Do repeated risk factor measurements influence the impact of education on cardiovascular mortality? Heart 2015;101(23):1889-1894. 23. Brustad M. Helse i samisk befolkning- en kunnskapsoppsummering av publiserte resultater fra befolkningsundersøkelser i Norge In: Todal J, Brustad M, Broderstad EG, Severeide PI, Kalstad J, editors. Samiske tall forteller 2 [Commented Sami statistics 2]. Guovdageaidnu: Sámi University College 2009:16-73. 24. Langhammer A, Krokstad S, Romundstad P, Heggland J, Holmen J. The HUNT study: participation is associated with survival and depends on socioeconomic status, diseases and symptoms. BMC Med Res Methodol 2012;12(1):143.