Er det lurt å være i fysisk aktivitet etter matinntak for å redusere blodsukkeret?

Samsvar i rapportering av astma hos foreldre og barn i generasjonsstudien RHINESSA

Ingrid Nordeide Kuiper | Nov 2018 | |

Ingrid Nordeide Kuiper
stipendiat, lege,
Yrkesmedisinsk avdeling,
Haukeland universitetssykehus

Ane Johannessen
førsteamenuensis,
Universitetet i Bergen

Astma er den hyppigst forekommende ikke-smittsomme sykdommen blant barn og en av de mest utbredte kroniske sykdommer i verden.1 Grunnet den høye prevalensen foregår det mye forskning på astma.

I epidemiologiske studier blir spørreskjema ofte brukt for å samle inn informasjon. Dette er en kostnads-effektiv og lettvint metode sammenlignet med kliniske undersøkelser. Men denne typen informasjonsinnsamling er sårbar for «recall bias», og spesielt for misklassifisering når man svarer på spørsmål på vegne av andre, for eksempel ens barn eller foreldre.2,3

Målet med studien vår var å se på overensstemmelsen mellom foreldres rapportering av barns astma og barnas egen rapportering, samt overenstemmelsen mellom barns rapportering av foreldres astma og foreldrenes egen rapportering. Vi ønsket i tillegg å kartlegge prediktorer for ulik rapportering.

Metode
Generasjonsstudien RHINESSA («Respiratory Health in Northern Europe, Spain and Australia») er en internasjonal befolkningsundersøkelse som ser på lungehelse gjennom hele livsløpet og på tvers av generasjoner.4 RHINESSA undersøker barna og foreldrene til deltakere i to store internasjonale studier (RHINE og ECRHS).5,6 Disse to studiene har fulgt studiedeltakere i over 20 år for å undersøke hvordan lungehelse, allergier og assosierte sykdommer har utviklet seg og endret seg over tid. RHINESSA gjennomføres i 7 land: Norge, Sverige, Danmark, Island, Estland, Spania og Australia.

Basert på denne studien har vi sammenlignet svarene fra spørreskjema om astmastatus fra to generasjoner. Foreldre og deres barn oppga informasjon om deres egen og hverandres astmastatus.

Hovedutkommet i denne analysen var selvrapportert astma. Svar angående ens egen astma var definert som «legediagnostisert» astma, mens spørsmålet om astma hos andre var definert som «har din mor/far/barn noensinne hatt astma». Foreldre svarte også på spørsmål om barnet fikk astma før eller etter fylte 10 år. De som fikk astma diagnostisert før fylte 10 år, ble klassifisert som «early onset», mens de av barna som fikk astma diagnostisert etter 10 år, ble klassifisert som «late onset».

Avvikende astmarapportering av foreldre ble definert som at foreldre rapporterte at barna ikke hadde astma, mens barna oppga å ha astma, eller at foreldrene rapporterte at barna hadde astma, mens barna oppga ingen astma. På samme måte ble avvikende rapportering av barna angående foreldres astmastatus definert.

Følgende potensielle prediktorer ble undersøkt for avvikende svar i hver generasjon: røykestatus (aldri-, eks- eller nåværende røyker), utdanning (grunnskole, videregående skole eller høyskole/universitet), luftveissymptomer siste 12 måneder (pipelyder, pipelyder med tung pust, blitt vekket med anfall av tung pust, våknet opp med anfall av hoste), bruk av astmamedisiner og komorbiditeter (hypertensjon, slag, iskemisk hjertesykdom, diabetes mellitus, kols og alvorlig luftveisinfeksjon før fylte 5 år).

Vi brukte Cohens kappa for å kalkulere samsvar med følgende tolkningskategorier: dårlig samsvar < 0,2, rimelig samsvar 0,21-0,40, moderat samsvar 0,41-0,60, godt samsvar 0,61-0,80, veldig godt samsvar 0,81-1,00. Vi kalkulerte sensitivitet, spesifisitet og prediktive verdier hvor deltakernes egne svar angående astma ble brukt som gullstandard. Vi stratifiserte for kjønn for å undersøke om det var forskjeller mellom mødre og fedre, samt om det var forskjeller mellom døtre og sønner.

Univariate regresjonsanalyser ble gjort med hver potensielle prediktor og avvikende astmarapport i foreldre-barn-parene som utkomme. Også her ble deltakerens svar angående egen astma brukt som gullstandard. Signifikante prediktorer (p < 0,05) fra de univariate analysene ble inkludert i de multivariate regresjonsanalysene. Separate modeller ble kjørt for avvikende svar av foreldre og avvikende svar fra barna. I tillegg ble de multivariate analysene justert for studiesenter og søsken (søsken i RHINESSA/ingen søsken i RHINESSA).

Resultater
Fra de ti studiesentrene ble det inkludert 6 752 svar fra barn og deres foreldre om deres egen og hverandres astma. Et lite flertall av deltakerne var kvinner. Gjennomsnittlig alder var 54,0 år (± 6,5) for mødrene og 54,7 (± 6,1) for fedrene. Flere mødre enn fedre og flere døtre enn sønner rapporter å ha astma. For barna var gjennomsnittlig alder 30 år for begge kjønn. Noen flere mødre enn fedre var nåværende røykere, mens hos barna var flere sønner enn døtre røykere.

Tabell 1 viser at flesteparten av foreldrene svarte riktig vedrørende barnas astma. I 4 798 (90 %) av rapportene av «early onset» svarte både foreldrene og barna «nei» og 323 (6 %) «ja» angående astma hos barna. De samme tendensene ble sett angående «late onset»-astma: i 4 816 (90 %) av tilfellene svarte både foreldrene og barna «ingen astma» hos barna, mens begge parter rapporterte astma hos 185 (3 %) av barna.

I 86 % av tilfellene rapporterte både barna og fedrene ingen astma hos fedrene, sammenlignet med 83 % for ingen astma hos mødrene. I motsetning rapporterte i 8 % av tilfellene både fedrene og barna «ja» på astmadiagnose hos far og i 10 % av tilfellene «ja» på astma hos mor.

Samsvaret mellom foreldrenes rapportering og «early onset»-astma hos barna var godt (Cohen’s kappa 0,72) og moderat for «late onset»-astma (Cohen’s kappa 0,46). Samsvaret mellom barnas rapportering og astma hos mødre og fedre var begge gode (Cohen’s kappa 0,69 og 0,68).

I de univariate analysene om foreldrerapportert astma hos barna var flere kjennetegn hos foreldrene assosiert med ikke samsvarende svar: mannlig kjønn, nåværende røyker, tidligere røyker, iskemisk hjertesykdom, diabetes, kols, pipelyder og pipelyder med tung pust. I de univariate analysene om barnerapportert astma hos foreldrene var følgende kjennetegn for barna assosiert med ikke samsvarende svar: tidligere røyker, pipelyder, nåværende bruker av astmamedisin og «late onset» astma.

I de multivariate analysene inkluderte vi de statistisk signifikante prediktorene fra de univariate analysene og fant at fedre og røykere i større grad enn andre rapporterte barns astma ukorrekt. For barnerapportert astma hos foreldrene var kun pipelyder assosiert med ukorrekte rapporteringer.

KONKLUSJON

Denne studien viser moderat til godt samsvar mellom egenrapportert astma og astma rapportert av familiemedlemmer. I tilfeller hvor man ikke har tilgang på direkte rapporter, kan informasjon om barns astma rapportert av foreldrene og informasjon om foreldrenes astma rapportert av barna brukes som en erstatning både i epidemiologiske studier og i kliniske situasjoner før videre klinisk undersøkelse.

Interessekonflikter: Forfatterne har ingen interessekonflikter å melde.

Originalartikkelen ble publisert i BMC Pulmonary Medicine juli 2018: 
https://bmcpulmmed.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12890-018-0687-4 

Referanser

1. World Health Organization [Available from: http://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/asthma  2. Miller JE. Predictors of asthma in young children: does reporting source affect our conclusions? American Journal of Epidemiology 2001;154(3):245-250. 3. Sundblad GM, Saartok T, Engstrom LM. Child-parent agreement on reports of disease, injury and pain. BMC Public Health 2006;6:276. 4. RHINESSA home page  [Available from: www.rhinessa.net. 5. RHINE home page  [Available from: www.rhine.nu. 6. ECRHS home page  [Available from: http://www.ecrhs.org/.

 

Tabel
*
Likt svar betyr ja fra både foreldre og barn eller nei fra både foreldre og barn.
**Ulikt svar betyr ja fra foreldre og nei fra barn eller nei fra foreldre og ja fra barn.